NRK Meny
Kronikk

Har du julesjuka? Ta testen her!

Julesjuka er en alvorlig smittsom sykdom med faretruende spredning. Ribbefetisjisme og julepynthysteri er to alvorlige kjennetegn.

Illustrasjon av et menneske med en julekule som snart eksploderer i hodet

DRØMMER DU OM INNPAKNINGSPAPIR OG HANDLELISTER OM NATTEN? Da har du trolig julesjuka. Selvmedisinering med råtten eller kjemibehandlet fisk og alkohol observeres av mange, skriver artikkelforfatteren.

Foto: Illustrasjon: Marco Vaglieri

Føler du deg ikke helt bra? Henger du ikke med? Drømmer du om innpakningspapir og handlelister om natten, og er oppfarende over detaljer? Da har du trolig julesjuka. Den er på full fart inn og brer seg som ild i tørt juletre. Julesjuka har eskalert til en sesongpreget epidemi som rammer hele befolkningen.

Julesjuka gir seg mange utslag: Juletrepynthysteri, grantresymmetrimani, ribbefetisjisme og overdreven opptatthet av pynt (orthophaleras) er bare noen av de alvorlige kjennetegnene. Enkelte utvikler kronisk dorullnisseaversjon eller får julekurvlimallergi. Andre rammes så hardt at de ikke er i stand til å røre seg før januarsalget.

Rammes av galopperende kirkekonsertgjengeri

Julesjuka gir også en rekke andre utslag. Noen får akutt angst for å mislykkes i å svi svin (seig-svor-syndrom). Andre rammes av galopperende kirkekonsertgjengeri. Barnålsdrysshysteri er ikke uvanlig.

Enkelte utvikler kronisk dorullnisseaversjon eller får julekurvlimallergi.

Overspising forekommer ofte, gjerne sammen med julehyggeinnlevelsesdefekt. Utstrakt selvmedisinering med nøtter (med og uten pepper), råtten eller kjemibehandlet fisk og alkohol observeres hos mange. En av de tydeligste tegn på julesjukas alvorlighet er at mennesker som ellers aldri forlater mobilen, Face eller Snap hengir seg apatisk til nostalgisk TV og arkaiske filmer.

Julesjuka må ikke forveksles med julestria. Det kunne gi inntrykk av at man medikaliserer usikkerhet, prestasjonsangst, gaverelasjoner og hyggetyranni. Slike villfarelser vil legge sten til byrden for de lidende og må unngås for enhver pris. Om vi sammenholder julesjuka med alminnelige kriterier for sykdom, blir det entydig klart at dette dreier seg om en alvorlig patologisk tilstand.

Hallusinasjoner og redusert evne til å tenke rasjonelt er vanlig

Sykdomslæra gir tre typiske kriterier for sykdom: 1. Redusert funksjon, 2. symptomer og 3. plage. Om vi starter med det siste, er det ingen tvil om at julesjuka er plagsom. Magesmerter og oppfarenhet (i familie og i trafikken), stress og økt fare for hjerte- og karlidelser samt fallskader er klare bevis.

Men julesjuka reduserer også kognitive og fysiske funksjoner (2). Aldri i året er aktivitetsnivået i Norge så lavt som i jula. Hallusinasjoner og redusert evne til å tenke rasjonelt er vanlig. F.eks. mates skadedyr under påskudd av å «sette ut grøt til nissen». Impulskjøp og overtrekk forekommer ofte.

Kjønnsforskjeller kan observeres. Mens kvinner viser stor handlekraft i inkubasjonsfasen viser menn klare handlingsdefekter i hele forløpet.

Julesjuka har også en rekke tydelige symptomer. I tillegg til de som allerede er nevnt, forekommer hetetokter og nipsbesettelse. Manier er utbredt, slik som en ubendig trang til å spise spesialmat: det skal være juleskinke, julepølse, julegrøt, julemarsipan og julefrossenpizza.

Alminnelige bartrær kappes i stort omfang og plasseres i stuene og overøses med julenips. Det er selvsagt denne jule-ting-besettelsen som har gitt sykdommen sitt navn: Julesjuka (morsbo natalis).

Det er ingen tvil om at det er en alvorlig sykdom

Julesjuka kan selvsagt påvises med diagnostiske tester. Man kan måle unormale verdier av stemningshormoner (oksytocin, serotonin og dopamin). Danske forskere har påvist at mange år med julefeiring kan gi julestemningsdefekter, og man har nå lokalisert julesjukas senter i hjernen (i sensorisk motor cortex).

Når WHO neste år skal revidere sitt sykdomsklassifiseringssystem (ICD) vil julesjuka utvilsomt stå høyt oppe på dagsorden.

Man kan altså observere både redusert funksjon, tydelige symptomer og plage. Det er derfor ingen tvil om at julesjuka er en alvorlig sykdom. Når WHO neste år skal revidere sitt sykdomsklassifiseringssystem (ICD) vil julesjuka utvilsomt stå høyt oppe på dagsorden.

Med økt omfang og plager, har man febrilsk forsøkt å finne tiltak, til liten nytte. Aviser bringer gode råd for å unngå stress og uro, men bidrar til å øke prestasjonsangsten. Radio og TV sender innholdsløs pludring på tomgang. Intensjonen er sikkert god – man vil skape avslappet atmosfære og god stemning – men virkningen er den motsatte: hyggepress og ensomhetsfølelse.

TV henfaller til stadig mer avansert svorologi og istedenfor å hjelpe eksploderer forekomsten av seig-svor-syndrom. Enkelte av de hardest rammede forsøker å reise langt vekk i den mest smittsomme perioden. Men det løser ikke problemet. Nissen følger med på lasset – bokstavelig talt.

Hvor er helseministeren?

Mens deler av arbeidslivet har lagt til rette for å minke alvorlige julesjuke ved kortere dager, avstikkere i lunsjen og lange juleferier, forverrer forretningsstanden forholdene for mange hardt rammede ved lange åpningstider, ekstra byttedager og store vareleveranser.

Og hvor er helseministeren? Slafser han ribbe eller er også han hardt rammet?

Den eneste som glimrer med sitt fravær i denne mørke og alvorlige tid er helsevesenet. Typisk! Ikke ett akuttmottak er forberedt. Helsepersonell er ikke opplært. Mens Legeforeningen har avanserte kurs for stigbøyleforstuinger i indre-øret tilbyr de ikke ett eneste studiepoeng i elementær julesjukelære.

Og hvor er helseministeren? Slafser han ribbe eller er også han hardt rammet? Hva er verre enn å ha en alvorlig syk helseminister når befolkningen er i alvorlig helsefare? Hvem beskytter oss i denne sårbare tiden? Kan det bli mer alvorlig enn dette?

FØLG DEBATTEN: Twitter og Facebook

Ta julesjuketesten du også!

Nedenfor kan du ta julesjuketesten. Svarer du ja på fem av 20 spørsmål har du julesjuka. Svarer du ja på flere enn 10 spørsmål, har du en alvorlig form for julesjuke, som krever umiddelbar hjelp. 10 gode råd når julesjuka rammer

  • Føler du at du har for mange ting å huske på?
  • Drømmer du om innpakningspapir, grantrær, julepynt eller handlelister om natten?
  • Blir du lett oppfarende over detaljer?
  • Er du opptatt av at juletreet skal være symmetrisk?
  • Mener du at ribba må ha sprø svor?
  • Kjøper du ny julepynt i tillegg til den gamle?
  • Setter du frem ting som du oppriktig mener er heslige? (dorullnisser, flettekurver)
  • Føler du ubehag når du lukter limstift eller glanset papir?
  • Går du på konsert selv om du verken har tid, råd eller lyst?
  • Ser du viljeløst på TV-programmer om juleforberedelser?
  • Poster du mindre på sosiale medier enn ellers i året?
  • Synes du det er vanskelig å finne egnede gaver til alle samtidig som du føler gaver som et press?
  • Foretar du tvangsinnpakking av 24 unyttige gjenstander natten til 1. desember?
  • Har du oftere vondt i magen?
  • Spiser eller drikker du ting som du egentlig ikke liker?
  • Spiser eller drikker du ting bare fordi de har «jule» i navnet?
  • Gjør du ting som ellers i året ville vakt betydelig oppsikt? (Vandrer syngende rundt trær?)
  • Blir du mindre opptatt av jobben enn ellers?
  • Baker du kaker du ikke liker eller som du vet ikke vil bli spist?
  • Inviterer du folk hjem til deg som du ikke liker?

Svarte du ja på fem spørsmål har du julesjuka. Svarte du ja på flere enn 10 spørsmål, har du en alvorlig form for julesjuke, som krever umiddelbar hjelp.