Kronikk

Happy hour i boligmarkedet

Det er ville tilstander i boligmarkedet. Men politikerne hjelper bare dem med tjukkest lommebok.

jsb14qZFJ4Q

Rentekutt og liberalisering av utlånsforskrifter hjelper dem som har merket koronakrisen minst, skriver kronikkforfatteren. Illustrasjonsbildet er fra Sørenga i Oslo i juli i år, et område med høye boligpriser.

Foto: Audun Braastad / NTB Scanpix

Husker du spådommene fra i vår?

Den ene eksperten etter andre spådde at boligprisene kom til å stupe da koronaviruset kom til Norge.

Men i stedet ser vi det stikk motsatte.

Boligprisene stiger til rekordnivå. Mange har brukt sommeren til å handle bolig, og prisene har aldri vært høyere.

Koronafrislippet har skapt en «happy hour» for de rike i boligmarkedet.

En oversett forklaring på denne overraskelsen, mener jeg er boliglånsforskriften.

Boliglånsforskriften setter krav til betjeningsevne, hovedregel om maksimalt 85 prosent belåning av bolig, lån ikke større enn fem ganger bruttoinntekt og avdrag på lån med høy belåning.

Bankene kan fravike disse reglene for inntil 10 prosent av lånene, men bare åtte prosent i Oslo.

Den er utskjelt, men har samtidig vist seg å være et effektivt verktøy for å dempe farten i boligmarkedet.

Men den har helt klart slagsider.

Unge tvinges til årelang sparing eller foreldrehjelp for å kjøpe bolig.

Stopp i boliglån over 85 prosent av boligverdi har vært med på å skape markedet for den forbrukslånsboblen som mange husholdninger nå sliter med å håndtere.

Rentekutt og liberalisering av utlånsforskrifter er dessverre til størst glede for gruppene som har merket krisen minst.

Som bankmann er det nærliggende å tenke at vi i bankene best er i stand til å vurdere hvor mye lån kundene våre kan få.

Samtidig ser jeg mange eksempler på hvordan vi som bransje kan være individuelt rasjonell, men opptre kollektivt ufornuftig.

Erfaringene tyder på at boliglånsregulering gir lavere boligprisvekst.

På den annen side er det stor sannsynlighet for at streng utlånsregulering bidro til at det ikke ble større panikk i boligmarkedet når Norge stengte ned.

Gjennom å regulere boliglån har andelen kunder med lån opp til pipa har falt kraftig. Banker er langt mer tålmodig når kundene risikerer sine egne penger, og ikke bankens.

Dermed har det vært lettere for bankene å innvilge avdragsfrihet til de aller fleste av sine kunder denne våren.

Boliglånsforskriften er satt ut av spill.

Motstanden mot boliglånsregulering har vært stor.

Korona-krisen ble det siste av mange argumenter for oppmykning av boliglånsforskriften. Få ting bøyer politikeres ryggrad like raskt som utsatte grupper og kriser.

Tanken var at den forskriften vi hadde skulle være til hinder for å finne løsninger for husholdninger i krise.

Men bankene kan nå gi en femtedel av sine lån i strid med boliglånsforskriften. Det innebærer i praksis at boliglånsforskriften er satt ut av spill.

Få ting bøyer politikeres ryggrad like raskt som utsatte grupper og kriser.

Den første runden av korona-krisen ble ikke helt som vi hadde trodd.

Krisen har rammet skjevt.

En gruppe har opplevd sykdom, frykt, oppsigelser eller utrygge jobber, men de fleste av oss har følt på stress, irritasjon og endringer, men ingen grunnleggende utrygghet for jobb og fremtid.

Tiltak som rentekutt og liberalisering av utlånsforskrifter er dessverre til størst glede for gruppene som har merket krisen minst.

Jeg ser mange eksempler på hvordan vi som bransje kan være individuelt rasjonell, men opptre kollektivt ufornuftig.

Fleksibilitetskvoten i boliglånsforskriften når i svært liten grad dem som er hardest rammet av korona-krisen.

Vi har i stedet fått en konkurranse mellom banker om hvor langt strikken kan strekkes for dem som har penger til å betjene store lån.

Disse gruppene har tidligere blitt bremset av krav om maksimal gjeld i forhold til inntekt eller maksimal belåning.

Banker som velger å stå på boliglånsforskriften, og ikke bruke den økte avvikskvoten for disse ressurssterke kundegruppene, vil oppleve at de miste disse kundene.

Snart fjernes den ekstra fleksibilitetskvoten for bankene.

De som forundres over det stresset vi ser på å kjøpe boliger nå, har nok ikke tenkt over at oppvakte boligkjøpere vet at fleksibilitetsvinduet straks stenger.

De bør ikke bli overrasket om hastverket med å kjøpe bolig blir enda større ​i ukene frem til korona-vinduet stenger.

Det har vært et frislipp, i form av en kombinasjon av økt fleksibilitet og lave renter.

Koronafrislippet har skapt en «happy hour» for de rike i boligmarkedet.