Et kommunevalgresultat på 23,3 prosent fortjener ikke å bli dandert i konditorfarge på en bløtkake med rose på Youngstorget. Det vil være en nedgang fra forrige kommunestyrevalg som var tidenes dårligste for Arbeiderpartiet.

Det som reddet stemningen var at Ap for det første beholdt makten i viktige storbyer og forhandlet seg frem til ikke så gale 148 ordførerposter over det ganske land.

Det betyr mer enn det nasjonale oppslutningstallet som flimrer over TV-skjermen valgnatta. Makten ligger i lokale posisjoner, ikke nasjonale prosenter.

Slik ville velgerne stemt ved kommunestyrevalg, sammenlignet med valgresultatet i 2019:

Storbyer på spill

Skulle Ap tape storbyer og andre viktige kommuner, vil det bli et vanskelig etterspill i partiet for Støre.

Oslo, Tromsø og Trondheim er absolutt innen rekkevidde, tross historisk sett lav nasjonal oppslutning. Verre ser det ut til å være i Bergen, Bodø og Kristiansand, Stavanger, Drammen og Sandnes som Ap styrer i dag. Her er selvsagt lokale målinger for de aktuell kommunene bedre pekepinner enn en måling som den vi i dag presenterer.

Et kommunevalgresultat på 23,3 prosent er en søt kake verdig sammenlignet med Aps kavring-tørre førjulsmålinger. Sammenlignet med desember-snittet på 17,8, kan man ane konturene av et regjeringsprosjekt i større krise enn partienes grasrot er i møte med velgere i den lokale hverdagen.

Når vi nå samme måned har spurt om stemmegivning ved både kommunestyrevalg og stortingsvalg, får Ap en oppslutning på 19,4 ved stortingsvalg (frem 2,3 fra desember) og altså 23,3 ved kommunestyrevalg.

En slik forklaring er sikkert beleilig å ty til når man skal motivere partimedlemmer i Ap og Sp til å drive valgkamp, men uansett en lite tilfredsstillende attest for de to partiene i det lange løp.

Også Sp gjør det bedre ved kommunevalg (9,2 prosent) enn ved stortingsvalg (5,9 prosent). I motsetning til (og stedvis på bekostning av) Arbeiderpartiet, gjorde Sp sitt aller beste kommunestyrevalg noensinne med 14,5 prosent i 2019.

Skulle oppslutningen i september bli som dagens måling, vil det fortsatt være det nest beste kommunestyrevalget på 2000-tallet for Vedums parti. 19-resultatet gav Sp 131 ordførerkjeder. Flere av dem må nok gis til konkurrenter dersom dette blir valgresultat, men som sentrumsparti, har Sp lokalt gjerne et bedre forhandlingsutgangspunkt med flere veier å gå enn Ap.

Senterpartiets valgskred for fire år siden ble sett på som et betydelig del av en større protestbølge. I byene var det ofte bompengespørsmålet, i distriktene motstand mot sentralisering på en rekke områder. Sps 19-resultat bar bud om Vedum-veksten og hva som var mulig inn mot stortingsvalget to år etter. En nedtur nå kan fort bli lest på samme måte, med motsatt fortegn.

Slik ville velgerne stemt ved stortingsvalg, sammenlignet med desember-målingen:

Hva skjer med protestvelgerne?

Protestvalget 2019 gikk ut over Ap og Høyre som av ulike grunner ulike steder tapte oppslutning og makt. Nykommer FNB og andre bompengemotstandere gjorde oppsiktsvekkende gode valg i flere store byer.

Ytterligere «Andre»-partier som Demokratene og lokale lister eller initiativ hentet også velgere fra de etablerte partiene. «Andre» lister enn partiene på stortinget fikk til sammen 7,9 prosent av stemmene for fire år siden. Det er historisk sett høyt. Snittet for valgene 03–15 var 5,6 prosent. Når nedgangen ikke er større enn 0,7 prosentpoeng, er det verdt å følge med på for de større partiene.

Hva som skjer med 2019s protestvelgere i år, er et spennende spørsmål.

Demokratene, Industri og Næringspartiet, Pensjonistpartiet, Helsepartiet, Folkets parti FNB og Konservative (tidl. Partiet de Kristne) får oppslutning mellom 1,0 og 1,4 og 1,0 som må sees i lys av en feilmargin på rundt 1,0 prosent.

Det vil være en sensasjon om noe parti gjentar oppslutningen til FNB, selv om det skulle være mulig for Industripartiet å sanke stemmer på strømpolitikk nettopp i år.

Høyre som valgvinner

Skulle Høyre klokke inn til et valgresultat i høst på 26,8 prosent vil partiet være suveren valgvinner i både fremgang og resultat. På 2000-tallet kun slått av valgresultatet i 2011 på 28 prosent.

Høyre var i siget og tok makten i mange viktige storbyer det året. Dette ble på mange måter forvarselet om valgseieren i 2013.

På samme måte som Ap, vil også Høyre likevel være mest opptatt av å vinne storbyene. Særlig Oslo, Bergen og «det evige problemet for Høyre», Trondheim.

Kommunevalgets logikk

Det er jo ikke ett kommunevalg, men over 350 av dem. De fortjener å bli tatt på alvor med sin ofte lokale agenda, lokale ordførerkandidater og langt fra reduseres til først og fremst være en folkeavstemning om regjeringens innsats.

Samtidig vil det særlig i år være knyttet spenning til hvordan regjeringspartiene gjør det. Valgkampen kan preges like mye av lommebok-spørsmål som dyrtid og strømpris, som nye svømmehaller, skolenedleggelser og eiendomsskatt.

For en rekordsvak regjering er det et håp at lokale saker og personer kan få velgerne ned fra gjerdet.

Bare slik kan det bli kake.