NRKs økonomikommentator Steinar Mediaas skriver at handlingsregelen ikke løser alle utfordringer vi har i det norske samfunnet. Det er helt riktig. En slik rolle er den heller aldri ment å skulle ha. Mange utfordringer må håndteres med andre politiske virkemidler.
Handlingsregelen er en regel for å fase inn oljeinntekter i norsk økonomi på en gradvis, forutsigbar og ansvarlig måte. Disse inntektene gir oss store muligheter, men bare hvis de forvaltes på en god måte. Mange land har opplevd at en uansvarlig bruk av slike inntekter har svekket økonomien i stedet for å styrke den.
Tiltak mot todeling
Mediaas peker på at handlingsregelen ikke løser problemene som treforedlingsindustrien sliter med. Det gir seg selv at handlingsregelen ikke kan gjøre noe med svikten internasjonalt i etterspørselen etter norske eksportprodukter. Norske konkurranseutsatte bedrifter vil alltid være avhengige av etterspørselen og prisene på varene og tjenestene de selger.
Det handlingsregelen derimot bidrar til, er å sørge for at vi holder igjen på pengebruken over statsbudsjettet, slik at kronekursen – og dermed kostnadene for bedriftene – ikke blir høyere enn de ellers ville ha vært. Ett av de viktigste formålene med handlingsregelen er nettopp å skjerme konkurranseutsatte næringer mot store og svingende oljeinntekter.
I tillegg har Regjeringen foreslått flere andre tiltak for å motvirke den todelingen vi nå ser i norsk økonomi. Vi la nylig fram en vekstpakke for næringslivet på fastlandet, samtidig som vi gir oljevirksomheten sterkere motiv til kostnadsbevissthet. Målet er å bidra til en mer balansert utvikling av norsk økonomi.
I Revidert nasjonalbudsjett har Regjeringen også foreslått en egen tiltakspakke for skognæringen som blant annet skal bidra til å redusere kostnadene og fremme omstilling.
FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.
Produktivitetsveksten tar seg opp
Mediaas peker videre på produktivitetsveksten. Jeg er helt enig med ham i at det er viktig å sikre fortsatt produktivitetsvekst. De siste 20 årene har veksten i produktiviteten i fastlandsøkonomien vært knapt 2 prosent i gjennomsnitt per år, om lag på linje med Sverige og USA, og klart over veksten i de store eurolandene og Danmark.
Det er ikke riktig at produktivitetsveksten har falt i nærmere åtte år slik Mediaas skriver. Den falt riktignok forut for og i forbindelse med finanskrisen, slik den også gjorde i mange andre land. De siste årene har veksten imidlertid begynt å ta seg opp igjen. Foreløpige tall for 2012 viser en oppgang på 1,6 prosent, mot 0,8 prosent året før. Selv om produktiviteten fortsatt er høy i Norge sammenliknet med mange andre land er målet å få veksten videre opp.
Nye krav til egenkapital
Mediaas’ tredje bekymring er presset i boligmarkedet og veksten i priser og gjeld. Dette er også Regjeringen opptatt av. Når befolkningen vokser, er det flere som trenger bolig. Det må først og fremst løses gjennom bygging av flere boliger.
Vi er også opptatt av å dempe veksten i husholdningenes gjeldsgrad. Vi har derfor skjerpet kravene til egenkapital for boligkjøpere, for å hindre at folk tar opp gjeld de ikke vil klare å håndtere den dagen renta stiger eller boligprisene faller. Vi har også økt kravene til bankenes egenkapital for å gjøre bankene mer solide.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter.
God situasjon i kommunene
Under tittelen «som greske politikere» skriver Mediaas at norske kommuner låner seg til en vekst de ikke har råd til. Det er ikke noe grunnlag for denne påstanden. Kommunene har hatt ett netto driftsresultat på rundt 3 prosent siden 2006. Dette er i tråd med anbefalingen fra det det tekniske beregningsutvalget for kommunesektoren.
Antallet kommuner som har en så anstrengt økonomi at de må ha statlig godkjenning for låneopptak (ROBEK) er også på et stabilt lavt nivå. Selv om kommunenes netto gjeld har økt, er det også færre kommuner enn tidligere med svært høy gjeldsgrad. Det er for øvrig grunn til å minne om at ikke all gjeld er en belastning på kommuneøkonomien. Deler av gjelda blir betalt av staten, og mye er finansiert av gebyrer.
Det er bra at Mediaas har store ambisjoner på handlingsregelens vegne. Den er et viktig grunnlag for en ansvarlig og bærekraftig økonomisk politikk. Men den vil aldri kunne løse alle problemer. Det er derfor Regjeringen fører en aktiv politikk også på andre områder.
