Kompensasjonsordningen for kulturlivet gir støtte til arrangører for kanselleringer som følge av koronasituasjonen. Samtidig er artistene, deres støtteapparat og underleverandører holdt utenfor. Bransjen står nå uten inntekter eller oppdrag, og er i ferd med å kollapse.
I onsdagens Dagsnytt 18 ble konsekvensene av koronakrisen for kulturlivet debattert. I stedet for å stille selv, valgte kulturministeren å sende leder av familie- og kulturkomiteen på Stortinget, Høyres Kristin Ørmen Johnsen.
Hindret tiltak
Høyre må sammen med Venstre, KrF og Frp ta ansvaret for at kulturlivet nå står i den situasjonen de gjør. Allerede i mars blokkerte de forslaget fra en samlet opposisjon om å inkludere underleverandører i kompensasjonsordningen da denne ble behandlet i Stortinget.
Debatten ble en underlig sesjon der Høyres representant skylder på kompleksiteten i kulturlivet og innrømmer at de endelig, men først nå, forstår at ordningen ikke treffer kulturlivet godt nok, slik også kulturministeren innrømmet i Aftenposten 28. mai. Men, i stedet for å komme med løsninger, valgte Høyres representant heller å benytte anledningen til å kritisere kulturlivet for ikke å ha vært tydelige nok på egne behov. Hun understrekte at politikerne ville ha lyttet hvis bare kulturlivet hadde klaget litt mer, og litt før.
En slik kritikk av kulturlivet er provoserende å være vitne til. Det var kulturlivet som først fikk merke koronaens konsekvenser. Stengte saler, tomme scener, avbrutte oppdrag skjedde den dagen myndighetene gikk ut med smittevernsråd. Hele bredden av kulturlivet har stått sammen i krisesituasjonen siden da.
Manglende forståelse
Det er avholdt utallige møter mellom interesseorganisasjoner og familie- og kulturkomiteen, der også Høyres representanter har vært til stede. I tillegg er det kommet skriftlige innspill fra både Norske Konsertarrangører, Creo, Virke, Nemaa, Music Norway og Musikkindustriens Næringsråd- for å nevne bare noen få.
Alle har de løftet den kritiske situasjonen bransjen står i, vært tydelige på at kompensasjonsordningen må endres og understreket betydningen av at alle deler av verdikjeden trenger hjelp for å kunne opprettholde et levende kulturliv etter krisen.
Enten har ikke Høyres representanter hørt etter, eller så har de ikke forstått budskapet. Eller blir ikke bransjen ansett som viktig nok?
En næring på kanten av stupet
Vi har nå sett de første konkursene i kulturlivet som følge av koronakrisen, og flere vil følge etter hvis ikke regjeringen snart forstår alvoret. For selv om kulturlivet for mange representer er moro og gode opplevelser, er det nesten parodisk at det er opposisjonen som må minne høyreregjeringen på at kultur er næring.
Kultur er arbeidsplasser. Og disse arbeidsplassene er i ferd med å forsvinne hvis ikke kompensasjonsordningen raskt endres til å også omfatte underleverandører som rammes direkte av myndighetenes arrangementsforbud.
Bransjen raseres
Et kulturarrangement oppstår ikke av seg selv, det krever arrangør, artist og masse teknikk. Uten en levedyktig bransje som planlegger og investerer i artistenes karriere, som skaper rammene rundt de gode kulturopplevelsene, bygger scenene eller sørger for lyd, blir det ikke noe for publikum å oppleve.
Den kompetansebyggingen bransjen har vært gjennom de siste tjue årene raseres nå med konkursene, og vi vil stå igjen med et fattigere kulturliv.
Om ikke nå kulturministeren og regjeringspartiene snur. Og det må skje raskt.
Vær så snill, det er snart for sent.
