Kronikk

Han hadde fortjent en sjanse

Selvmord rammet min familie. Med lettere tilgang på psykologhjelp kunne det kanskje vært unngått.

Rebekka Lossius

Lett tilgang til psykisk helsehjelp i kommunene vil kunne redusere psykiske lidelser i befolkningen, skriver kronikkforfatter.

Foto: Privat

Søndag 27. januar 2019 mistet jeg pappa i det som etter alle indisier var et selvmord. Jeg og søsteren min fant ham i sitt eget hjem. Sjokket som slo oss var uutholdelig.

I dette øyeblikket av uvirkelighet forsvant grunnen under beina mine og tiden splintret i biter. Vi var totalt hjelpeløse der vi stod og stirret inn i en bekmørk avgrunn av sorg.

«Hvis jeg bare hadde ...»

Selvmord rammet min familie, men vi er ikke alene.

Hvert år er det 500–600 mennesker som tar sitt eget liv, og et mangedoblet antall etterlatte som opplever det katastrofale ved å brått miste en man elsker.

Ofte er det nær familie som uforberedt finner sine kjæreste døde. Sorgprosesser ved selvmord er som regel mer komplisert enn ved naturlige dødsårsaker.

De aller fleste velger å leve når livet tilbyr en ny sjanse.

Generelt risikerer man å utvikle posttraumatisk stresslidelse hvis en har funnet den avdøde selv.

Det er ikke uvanlig at pårørende opplever selvbebreidende tanker. «Hvis jeg bare hadde ...» kan hjemsøke etterlatte livet ut.

Selvmord er også skambelagt. Det signaliserer utad at noe har vært grunnleggende galt. Hvis man tør å være ærlig om dødsårsaken, kan det fortelle verden at den avdødes emosjonelle belastninger gjorde livet umulig å leve.

Som pårørende kan det være vanskelig å tro på at innsatsen en gjorde for å overbevise et annet menneske om å fortsette å leve var nok.

Men bak de fleste selvmord skjuler det seg flere år med psykiske vansker, ofte kombinert med høyt forbruk av rusmidler. Veien som leder til den skjebnesvangre dagen kan være tung å gå, også for de pårørende.

Noen sitter igjen med flere vonde minner om en komplisert relasjon til et menneske som de likevel elsker uendelig høyt.

Mange pårørende har kjempet flere kamper for å både gi og sikre hjelp og omsorg. Det er kanskje kombinasjonen av disse faktorene som fører til at etterlatte etter selvmord også er i større risiko for å selv ta livet sitt.

Må bli lettere å få hjelp

Den internasjonale verdensdagen for psykisk helse setter de globale selvmordstallene og retten til psykisk helsehjelp på agendaen.

Visste du at det er cirka fem ganger flere som dør i selvmord sammenlignet med trafikkulykker i Norge?

Og at de fleste selvmord i Norge skjer blant mennesker som ikke mottar psykisk helsehjelp?

Siden 1993 har økt satsing på nasjonale handlingsplaner og universelle forebyggende tiltak ikke klart å redusere selvmordsraten i landet vårt.

Hvert år er det 500-600 mennesker som tar sitt eget liv,

Jeg har ikke mistet troen på opplysningskampanjer, men mennesker som har det sånn som pappa hadde det, er ikke i posisjon til å ta imot gode tips og råd om hvordan bedre ivareta sin psykiske helse.

Disse menneskene trenger at veien til profesjonell hjelp er kort.

I arbeidet med å forebygge selvmord, vektlegger Verdens helseorganisasjon tilgang til psykisk helsehjelp for alle mennesker som har behov, uavhengig av økonomi og bosted.

Et av forslagene er å integrere psykisk helsehjelp i primærhelsetjenesten.

I Norge skal alle kommuner ha tilgang på psykologfaglig kompetanse, og gjennom en statlig tilskuddsordning har vi klart å rekruttere psykologer til nesten alle landets kommuner. Det er et stort steg i riktig retning.

Men nå som tilskuddsordningen utgår, overføres midlene til kommunenes rammetilskudd. Kommunene står dermed relativt fritt til å distribuere de økonomiske ressursene fra staten så lenge de oppfyller lovkravet om tilgang på psykologkompetanse.

Hvordan denne kompetansen skal se ut, er ikke godt beskrevet. I teorien kan det holde at en psykolog har deltidsstillinger i flere kommuner.

I Kommune-Norge er det også store forskjeller knyttet til økonomi og politisk vilje til å satse på psykologstillinger som sikrer gode lavterskeltilbud til mennesker med psykiske lidelser.

Men bak de fleste selvmord skjuler det seg flere år med psykiske vansker, ofte kombinert med høyt forbruk av rusmidler.

Kan redusere selvmordsstatistikken

Lett tilgang til psykisk helsehjelp i kommunene vil kunne redusere psykiske lidelser i befolkningen. Det vil også øke sannsynlighet for at mennesker som opplever livskriser får hjelp og avlaste spesialisthelsetjenesten.

Det er god grunn til å tro at dette kan redusere en dyster selvmordsstatistikk som har stått på stedet hvil, tross årevis med kampanjer og godvilje.

I Norge kan vi se til Bærum kommune, som har klart å gi systematisk oppfølging til mennesker som har overlevd selvmordsforsøk og til etterlatte etter selvmord. Der har selvmordsforsøksraten blitt redusert med 60 prosent fra arbeidet med oppfølgingen startet.

Disse menneskene trenger at veien til profesjonell hjelp er kort.

I vårt langstrakte, rike land må den grunnleggende menneskeretten til psykisk helsehjelp gjøres tilgjengelig for dem som har det vondt, men som ikke har rett på behandling i spesialisthelsetjenesten, og som heller ikke har mulighet til å betale for hjelpen fra egen lomme.

Jeg vet ikke om pappa hadde vært i live i dag om han hadde fått hjelpen han trengte. Men bak de fleste selvmord finnes det tidligere selvmordsforsøk, og det finnes også tusenvis av overlevere som har gjentatte selvmordsforsøk bak seg.

I dette triste faktum øyner jeg et lite håp. De aller fleste velger å leve når livet tilbyr en ny sjanse.