NRK Meny
Kronikk

Skillet mellom «guttete» og «jentete»

Hvorfor må jenter og gutter velge mellom å være myke eller harde, rosa eller blå? Vi, den kommende generasjonen, må gi dem muligheten til begge deler.

Tooji

I 2012 besøkte Tooji et flyktningsenter for barn og kvinner i Baku, Aserbadjsjan, i forbindelse med Grand Prix. 'Grunnloven vår er basert på likestilling, men vi trenger også et menneskesyn som er basert på likestilling,' skriver han i denne kronikken.

Foto: Meek, Tore / NTB scanpix

Jeg sitter på gulvet og leker med nevøene mine. Moren min er på kjøkkenet og familien er samlet. Mens hun vasker grønnsakene og klargjør maten, tenker jeg på hvilke muligheter hun gikk glipp av ved å vokse opp på 60-tallet i Iran, i et mannsdominert samfunn som tilsa at du som jente skulle være dydig, lage mat, produsere barn, se pen ut og gifte deg rik. Jeg tenker over hvilke muligheter hun hadde, og hvordan kulturen rundt henne definerte hvem hun skulle bli. En liten boks som inneholdt definisjonen av hva en kvinne skulle være, en enkel oppskrift.

Jeg er glad for at det ikke er slik for oss, ikke her.

Passe inn i sin flokk

Nevøen min faller, slår seg og ser rundt seg i et øyeblikk for å avgjøre om han skal ignorere skaden eller begynne å gråte. I et øyeblikk lar han verden rundt avgjøre hvilken reaksjon han skal velge. Dette er et av de mange tusener av øyeblikk i hans oppvekst der han, som alle andre barn, søker oss voksne for å speile seg. Han vil vite hvor han tilhører, finne sin rolle og passe inn i sin flokk. Han vil vite hvilke farger, leker og aktiviteter som passer for han som gutt.

For kategorien «gutt» settes det konstant opp et skille hvor det maskuline og harde er positivt, mens det feminine og det myke er negativt.

Tooji Keshtkar, artist og barnevernspedagog

Jeg er så glad for at jeg bor i Norge. Jeg er så glad for at moren min solgte alt hun hadde, forlot alt hun elsket og flyktet til et land som ga meg muligheter til å kunne bli alt det jeg drømmer om.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Blå versus rosa

Min niese, som snart blir født, får vokse opp i en kultur hvor hun selv har mulighet til å definere seg som et fritt individ. Men selv om vi tror vi er autonome i valgene vi tar, er det valg innenfor rammene vi lever i. Disse usynlige rammene former individer og viser oss hvordan vi skal passe inn i vår kategori, tilegnet i en kultur basert på sekularisme og individualisme.

For kategorien «gutt» settes det konstant opp et skille hvor det maskuline og harde er positivt, mens det feminine og myke er negativt. Media og markedsføring gjenspeiler denne kulturen, hvor TV-serier og produkter for jenter handler om følelser og drama, mens reklamer myntet på gutter viser handling og action. Blå versus rosa, hard fremfor myk.

LES OGSÅ: Tooji måtte rømme fra de andre barna

Lærer ikke å snakke om følelsene

Det ligger en styrke i ordet å gjøre det «som en mann», noe positivt i motsetning til å gjøre det «som en jente». Denne kontrasten i ordforrådet og synet på det maskuline og det feminine fremhever det å være jente som en «svakhet».

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter

I denne tilsidesettingen av det som ansees som feminine kvaliteter mister gutter i større grad en evne til å utvikle følelsesmessig kompetanse. Gutter lærer ikke å snakke om og bearbeide følelsene på samme måte som jenter. Jeg har sett hvordan dette kan resultere i en ekstrem drikkekultur, ofte preget av vold og seksuell utagering, for å døyve eller få utløp for følelsene.

Hvordan skal våre jenter kunne være stolte av å være jenter?

Tooji Keshtkar, artist og barnevernspedagog

Fortsatt etter så mange år med likestilling er det ikke likelønn. Kvinnedominerte yrker, som sykepleier og lærer, har lavere lønn enn mannsdominerte yrker. Hvordan kan vi oppnå sann likestilling når tanken er at jenter og gutter skal ha de samme forutsetningene, men ulike forventninger? Hvordan skal våre jenter kunne være stolte av å være jenter?

LES OGSÅ: Hysterisk feministpappa?

Gir vi videre rett holdning?

Grunnloven vår er basert på likestilling, men vi trenger også et menneskesyn som er basert på likestilling. Derfor må vi forsøke å redefinere forventninger og holdninger til kjønnsidentitet. Vi må stille spørsmålet: Er de kvalitetene vi bærer og som vi både direkte og indirekte gir videre til våre barn, riktige?

Vi, den kommende generasjonen, må gi barna våre muligheten til å både kunne beherske maskuline og feminine kvaliteter. Vi må lære dem et ordforråd som verdsetter det å være jente på samme måte som det å være gutt. Vi må vise at vi belønner arbeidet hun gjør på samme måte som han. Både i ord og i handling. Det er et aktiv valg vi må ta, og som jeg kommer til å ta både ovenfor mine nevøer, og nieser.