Det er store svingninger på børsene over hele Europa mandag. Oslo Børs har på det meste falt over fire prosent, men har hentet inn mye av fallet og er på formiddagen ned to prosent.
Det undersøkes nå om det store fallet kan være på grunn av en teknisk feil, ettersom markedene snudde opp igjen kort tid etter.
Dette skjer imidlertid ikke i et vakuum.
Markedene er nemlig inne i en periode med stor usikkerhet, der ekstreme utslag er mer vanlig. Nervøsiteten er merkbar både her hjemme, men også internasjonalt, blant annet med store fall i USA forrige uke.
Spørsmålet som virkelig tynger nå, er hvordan den kraftige prisveksten vil påvirke både rentenivåene og den økonomiske veksten fremover.
De to faktorene henger nøye sammen, og sentralbanker balanserer nå på en stram line:
På den ene siden er det viktig å få bukt med den høye inflasjonen, altså prisveksten.
Å sette opp renten er det mest effektive virkemiddelet man har mot galopperende priser. Prisene har økt langt mer enn man hadde trodd var realistisk de tre siste månedene.
På den andre siden ønsker man ikke å heve rentene så raskt og så mye at man kveler den økonomiske veksten.
Når rentene går opp blir det jo nemlig ikke bare dyrt for oss boligeiere, men også dyrere for bedriftene som har lån.
I kombinasjon med høye strømpriser og utgifter til for eksempel drivstoff, kan man risikere å knekke ryggen på flere bedrifter. Det vil igjen påvirke veksten i økonomien, og kan gi økt arbeidsledighet.
Vi begynner nå for alvor å se konsekvensene av politikken som ble ført under koronapandemien.
Både her hjemme og i veldig mange andre land gikk børsene til nye høyder kort tid etter at pandemien slo inn. Boligmarkedet, hyttemarkedet, bil- og båtmarkedet gikk så det suste.
Hovedårsaken var den kraftige stimulansen både i Norge, Europa og i USA. I mai 2020, bare noen uker etter at pandemien startet, gjorde Norges Bank og sentralbanksjef Øystein Olsen noe historisk. Styringsrenten ble satt ned til null, det har aldri skjedd før.
Over natten ble penger nesten gratis, og boligmarkedet tok fyr nesten like raskt. Det var helt utrolig hvor fort man gikk fra å se ned i et svart hull i mars 2020 – til kjøpefesten innenfor nesten alle områder startet like før sommeren.
På den måten fikk den kraftig stimulerende rentepolitikken en bitter bismak, der alle de som ikke mistet jobben på grunn av pandemien brått fikk veldig mye bedre råd. Forskjellene mellom folk økte.
Samtidig pøste myndighetene på med stimulans de også, gjennom ulike koronapakker.
Over hele verden tråkket vi dermed på gasspedalen både i det man kaller pengepolitikken, altså rentekutt, og finanspolitikken, altså offentlig pengebruk.
Og det gikk egentlig bra ganske lenge, frem til man begynte å se at den enorme etterspørselen som kom med så mye stimulans, ikke ble møtt av et stort nok tilbud på den andre siden.
Vi fikk en krise i forsyningskjedene etter at koronapandemien blant annet ga stengte fabrikker i Asia. Det har ført til både opphopning av varer i havner, samtidig som at det har vært mangel på innsatsfaktorer som har gjort det umulig å produsere nok databrikker, for eksempel.
I løpet av sommeren i fjor ble det klart at det ble stadig større mangel på veldig mye.
Prisene begynte å stige raskere enn det som var normalt, forsterket av at Europa sto midt oppe i en energikrise etter en kald vinter året før, avvikling av kjernekraft og overgang til grønnere energikilder.
Dermed var også olje- og gassprisene rekordhøye.
Da Ukraina-krigen startet tidlig i 2022 var både vi og store deler av verden enormt sårbare. Enda høyere energipriser fulgte, og kombinert med ny nedstengning i Asia eskalerte situasjonen raskt.
Som sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1 Markets peker på overfor DN; En av utfordringene er at det som stiger mest i pris er nødvendighetsvarer som strøm, drivstoff og mat, der hovedproblemet er å få produsert nok.
I USA er prisveksten på voldsomme 8,5 prosent, og man forventer nå at den amerikanske sentralbanken Fed setter opp renten med minst 0,5 prosentpoeng denne uken. Kanskje også så mye som 0,75 prosentpoeng.
Med renteoppgang blir det også mindre attraktivt å investere i aksjer, både fordi man får flere alternativer å investere i – samtidig som det blir dyrere å låne penger for å finansiere aksjekjøp.
Med frykt for resesjon i flere land på toppen av det hele, er det ikke rart at markedene skjelver i buksene.
