NRK Meny
Replikk

Grove beskyldninger fra Dyrevernalliansen

Nei, alle økologiske dyr står ikke fastlenket på båsen, slik Dyrevernalliansen antyder. Økologisk dyrehold betyr lavere dyretetthet, dyr med tilgang til uteareal og grovfor til alle dyrearter.

Ku beite

En «økologisk» ku slippes ut på beite etter vinteren, Bygdø kongsgård.

Foto: Flickr / aktivioslo (CC BY-NC-ND 2.0)

Denne teksten er en replikk til «Økomerket bløffer om dyrevelferd».

«Nei, alle økologiske dyr står ikke fastlenket på båsen.» Det er et av svarene Debio må gi til forundrede forbrukere etter Dyrevernalliansens påstander om hvor ille det står til med økologisk dyrehold.

At Dyrevernalliansen velger å trekke seg ut av Debio etter bare fem års samarbeid, er beklagelig.

Dyrevernalliansen trekker seg også fra det offentlige regelverksutvalget hvor alle aktører som er involvert i økologisk produksjon sitter. Det betyr at Dyrevernalliansen bryter alt samarbeid og i stedet velger å legge seg på en konfronterende linje for å få gjennomslag for sine synspunkter.

Det er ikke økomat som er trusselen

Regelverket for økologisk produksjon er et godt utgangspunkt for god dyrevelferd, og ja, det er punkter som kan bli bedre. Debio er derfor glad for at det blir en debatt om dyrevelferd og det tilhørende regelverket. Konstruktiv debatt og gode argumenter er gode bidrag i så måte. Vi er ikke like glade når man velger å tolke enkeltpunkter i regelverket på en tendensiøs måte. Det gagner ikke formålet med debatten.

Det kan også være greit å se ting opp i mot hverandre før man tar fram storslegga. Omsetningen av økologiske produkter generelt utgjør en prosent av den totale dagligvareomsetningen – det betyr av 100 kilo kjøtt så utgjør økologisk kjøtt en kilo.

Den største trusselen mot god dyrevelferd er ikke det økologiske, det er kravet om billigere mat.

Trym Helbostad, kommunikasjonsansvarlig, Debio

Den største trusselen mot god dyrevelferd er ikke det økologiske, slik Dyrevernalliansens utspill kan oppfattes som. Den største trusselen mot god dyrevelferd er kravet om billigere mat. Dyrene får det ikke nødvendigvis bedre når kjøttprisen går ned. Økologisk dyrehold er preget av lavere dyretetthet, tilgang til uteareal og grovfôr til alle dyrearter.

Kjøper du økologiske produkter, får du mat hvor kunstige tilsetninger er valgt bort, hvor det ikke er brukt kjemisk-syntetiske sprøytemidler og hvor dyrevelferd er viktig. Økologisk mat kan være dyrere å produsere av disse grunnene, men vi ser at stadig flere forbrukere bevisst velger å kjøpe økologiske varer.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.

Alle driver ikke etter minstekravene

Det er veldig beklagelig at Dyrevernalliansen kommer med meget grove beskyldninger, når de sier at mange økologiske husdyr lever et liv med langvarig lidelse.

Dyrevernalliansen tolker det dit hen at alle driver etter minstekravene – sånn er det ikke i praksis. Det er mange dedikerte økologiske bønder som jobber skjorta av seg i tråd med økologiske prinsipper. Når Dyrevernalliansen i tillegg sper på med argumenter om at det er «lukrativt å starte opp som økologisk bonde», så kan de neppe ha fått med seg at antallet økologiske bønder går ned i Norge.

Debios inspektører besøker hver eneste gård minimum en gang i året. Det er egne sjekklister for ulike dyr. Oppdages det dyrehold som ikke er i tråd med regelverket, får vedkommende gårdbruker en frist til å rette opp. Dersom det oppdages dårlig dyrehold kobles Mattilsynet inn. Akkurat som i alt annet dyrehold. Det er svært sjelden at noen mister den økologiske godkjenningen på grunn av dårlig dyrehold.

Båsfjøs fases ut

Dyrevernalliansen påstår at økologiske kyr for det meste står fastlenket på båsen. Det stemmer ikke.

Trym Helbostad, kommunikasjonsansvarlig, Debio

Dyrevernalliansen påstår at økologiske kyr for det meste står fastlenket på båsen. Det stemmer ikke. De får det til å høres ut som at alle økologiske melkekyr står på båsfjøs – det er mange som driver løsdrift. Båsfjøs er dessuten i ferd med å fases ut i Norge. Regelverket sier at under gitte forutsetninger kan dyrene stå på båsen, men selv økologiske dyr på bås skal ut og luftes minimum to ganger i uka hvis vær og føre tillater det under inneforingssesongen. Det er nok et eksempel på at Dyrevernalliansen velger å tolke regelverket på sin måte.

Økologiske egg er et annet eksempel, som ikke nevnes av Dyrevernalliansen; kornet hønene spiser vokser uten kjemisk-syntetiske sprøytemidler, hønene beveger seg fritt både inne og ute, og spiser hva de vil når de vil. Det er i kontrast til frittgående høner.

Ja, det stemmer at det er tillatt med 12 timer i slaktebil i henhold til regelverket. Akkurat som det er i vanlig landbruk, fordi Norge er et landstrakt land og det er en struktur med store slakterier. I praksis ser vi at økologiske bønder gjør egne vurderinger, ved at flere velger mobilslakt, slik at man kan slakte på gården.

Dyrevernalliansen får det til å høres ut som om alle økologiske dyr har det ille. Ja, det er regelkrav som diskuteres i fagmiljøer og som kan videreutvikles. Men ingen skal tvile på at Debio ikke bidrar til å videreutvikle regelverket til dyrenes beste. Ø-merket er en garanti for dyrehold med lavere dyretetthet, dyr med tilgang til uteareal og grovfor til alle dyrearter.