Kronikk

Gratisarbeiderne

Internship gir en vond smak av å ha blitt utnyttet.

Pay your interns.

Nå må det ryddes opp i praksisen med gratisjobbing i Norge, i form av internships, skriver kronikkforfatteren. Utstrakt bruk av studenter i ubetalte internships, en form for praktikantjobber, har ført til reaksjoner både i FN og EU-apparatet. Disse studentene demonstrerte utenfor det europeiske FN-hovedkvarteret i Genéve i februar.

Foto: SALVATORE DI NOLFI / NTBScanpix

I likhet med mange andre studenter, har jeg fullført et internship som en del av masterstudiet. Et annet tok jeg på frivillig initiativ, fordi jeg følte jeg trengte mer arbeidserfaring.

Jeg fikk en smakebit av det jeg ønsker å bygge en karriere på. Men jeg satt likevel igjen med en dårlig følelse som tvang meg til å tenke gjennom hvordan denne ordningen praktiseres i Norge.

Det jeg kom fram til var at internship bidrar til å ta bort de samme arbeidsplassene jeg selv kommer til å trenge i framtiden.

Jeg syns dette er urovekkende.

Full jobb, null lønn

Internship er opprinnelig en amerikansk ordning, en form for praktikantjobb, der studenter kan få ulønnet arbeidserfaring.

Karrierestart.no har beskrevet at mange unge tyr til gratisarbeid for å skaffe seg erfaring. Flere ganger i uken lyser selskaper og organisasjoner ut internships. De som måtte våge å spørre, får oftest vite at arbeidet er ulønnet – en sjelden gang er betalingen det samme som stipendet fra Lånekassen.

Internships kan gi en god smakebit på arbeidslivet, men etterlater en vond ettersmak av å ha blitt utnyttet.

Denne norske internship-kulturen har noen svært problematiske sider.

I USA er internship noe man hovedsakelig tilbyr i ferien. Det er en mulighet til å veilede studenter, for å hjelpe dem til å stille sterkere etter utdannelsen, samtidig som de kan bistå med småting på kontoret.

Jobber som en ansatt

Men dette er langt fra praksisen i Norge. Det er sjelden studenter opplever at de blir tatt under vingene av arbeidsgiver. Det likner som regel et ekte ansettelsesforhold, der du skal jobbe selvstendig.

Oppfølgingen er ofte minimal, de ansatte har nok å gjøre fra før. På grunn av dette, bistår «internen» med deres oppgaver, som de ansatte så klart er lønnet for.

Arbeidsoppgavene kan være interessante nok, så internships kan gi en god smakebit på arbeidslivet, men etterlater en vond ettersmak av å ha blitt utnyttet.

Mange studenter og nyutdannede har ikke råd til å jobbe fulltid uten betaling.

I tillegg er det sånn at når en intern slutter, er arbeidsplassen straks på leting etter en erstatter. Dermed er disse stillingene i mange tilfeller noe arbeidsgivere er avhengige av året rundt. Og det er nok av unge mennesker som griper det de ser som en sjanse til å komme seg innenfor.

Jeg har vært en av dem.

Dyrt å jobbe gratis

Veldedighetsorganisasjoner er en gruppe arbeidsgivere som bruker ordningen. De baserer jo mye av arbeidet sitt på frivillig innsats. Forskjellen er at studenter og nyutdannede ofte er mer sårbare enn andre frivillige.

Det er et tøft arbeidsmarked, de har ofte levd på lav inntekt i lang tid, og så blir de kastet ut i nedbetaling av studielån. Det er tungt for unge nyutdannede. Det svir å jobbe seg fattig.

Internship-ordningen kan rett og slett skape større sosiale forskjeller. Noen har økonomi til å påta seg et internship, mens mange studenter og nyutdannede ikke har råd til å jobbe fulltid uten betaling.

Internships bidrar til å ta bort de samme arbeidsplassene jeg selv kommer til å trenge i framtiden.

Når en organisasjon har behov for en intern på fulltid i 6 måneder i tillegg til tre andre, virker det åpenbart at de er underbemannet.

Da er det urimelig at en firedel av staben i organisasjonen jobber gratis for å fylle denne rollen.

Undergraver arbeidsmarkedet

Når interns blir erstattet med nye interns, blir det også færre stillinger for nyutdannede å søke på. Dette gjør det enda vanskeligere for nyutdannede å komme seg ut i arbeid. Det blir en ond sirkel.

Samtidig er det ingen helt enkle svar. Veldedighetsorganisasjoner har et ansvar for å forvalte pengene de blir tildelt eller samler inn på en forsvarlig måte. De skal bruke minst mulig penger på lønnsutgifter.

Likevel tror jeg at ansatte i disse organisasjonene ser det paradoksale i å ansette ulønnede interns, samtidig som de arbeider for politiske og økonomiske rettigheter i andre land.

Under radaren

Jeg er ikke alene om denne bekymringen. Fri fagbevegelse og Norsk Studentorganisasjon har prøvd å løfte fram en debatt om dette, uten at situasjonen er vesentlig endret.

I FN-systemet har det vært protester mot bruken av ubetalte interns. Det samme gjelder i EU.

Kampanjen InternsGoPro anslår at det er 3 millioner europeiske interns som jobber uten lønn. Det er flere enn det er yrkesaktive i Norge.

Internship-ordningen kan skape større sosiale forskjeller.

Dette er et budskap som er vanskelig for unge voksne å ta opp. Vi ønsker ikke å miste karrieremuligheter. Men dette i seg selv illustrerer jo nettopp den prekære situasjonen mange av oss står i dag.

Hvorfor har ikke Arbeiderpartiet eller SV tatt tak i denne problemstillingen her hjemme? De er jo opptatt av å skape mindre sosiale forskjeller, og arbeidsledigheten blant personer under 24 er over 10 prosent.

Det er også en uting at det ikke finnes bedre tall på omfanget av internships i Norge.

Behov for regulering

Lærlinger som tar fagbrev har rett på lønn i lærlingperioden. Lærlinglønnen er basert på begynnerlønnen til en person med fagbrev, og er stigende gjennom læretida.

Hvis internship-kulturen skal fortsette i Norge, bør dette reguleres med en liknende ordning. Omfanget av denne praksisen må kartlegges, og disse studentene og nyutdannede må sikres rettferdige lønnsvilkår.

Det er tungt for unge nyutdannede å jobbe seg fattig.

Internships blir også brukt i privat sektor. De som kaprer internships i større bedrifter får muligens bedre ordninger. Men det finnes også tilfeller der studenter innenfor grafisk design arbeider for mindre selskaper og gründerbedrifter for 50 kroner timen.

At et fåtall organisasjoner eller bedrifter har en slik praksis, har ikke i seg selv konsekvenser for arbeidsmarkedet. Det er først når ulønnede internships blir et mønster, at det skaper en negativ samfunnsutvikling. Det tar vekk arbeidsplasser til unge.

Internships forblir i praksis ulønnet, uregulert arbeid.

For dem som har råd til det.