NRK Meny
Kronikk

Gratis barnehage til alle barn

Barnetrygden bør målrettes mot familier med lav inntekt.

Gutt i blå kjeledress leker i sandkasse

I dag overleveres den første gjennomgangen av den samlede støtten til barnefamiliene på 20 år til regjeringen. Utvalget foreslår blant annet gratis barnehage til alle barn og kun barnetrygd til familier med lav inntekt. (Illustrasjonsfoto)

Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

De siste 20 årene har det skjedd store forandringer i samfunnet når det gjelder hverdagen for barnefamiliene. Tre kjennetegn som gjelder det store flertallet av barnefamilier peker seg ut:

Flertallet av barnefamiliene har tatt del i den betydelige velstandsveksten i det norske samfunnet de siste 20 årene. Familier med to foreldre og hjemmeboende barn under 18 år har økt sin disponible inntekt med 40 prosent.

Utvalget mener at neste skritt mot likestilte foreldreskap er en likedeling av permisjonen.

Godt over 80 prosent av mødrene er yrkesaktive, uansett alder på yngste barn. Økt farsomsorg er et viktig bidrag til den samlede omsorgen for barn.

90 prosent av alle barn i alderen 1–5 år har i dag plass i barnehage. Siden midten av 2000-tallet har bruk av barnehage særlig for barn under tre år gått i været. Barnehagen er navet i småbarnsfamilienes organisering av hverdagslivet. Gjennom denne ekspansjonen har barnehagen også fått en svært viktig rolle som inkluderende fellesinstitusjon i samfunnet.

Henger etter

Men noen barnefamilier henger etter i utviklingen. Et trekk som vekker særlig bekymring er at et av ti barn vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt, det vil se lavinntekt over en treårsperiode. Andelen er doblet de siste 20 årene. Enslige foreldre og barnefamilier med innvandrerbakgrunn – fra Afrika, Asia etc. – er overrepresentert blant familier med lavinntekt. Disse foreldrene har svak tilknytning til arbeidsmarkedet.

Barnehagen er navet i småbarnsfamilienes organisering av hverdagslivet.

Fremtidens politikk må videreføre og styrke de ordningene som har vært grunnlaget for den positive utviklingen. Betalte foreldrepermisjoner og tilgang til gode barnehager som legger til rette for at begge foreldre kan jobbe. Å øke yrkesdeltakelsen blant foreldre med lavinntekt er også virkemiddel nummer én i bekjempelsen av barnefattigdom. Men barns velferd her og nå er et hensyn som også må tilgodeses.

Ny familiepolitikk

I dag overleveres den første gjennomgangen av den samlede støtten til barnefamiliene på 20 år til regjeringen. Utvalget foreslår blant annet gratis barnehage til alle barn og kun barnetrygd til familier med lav inntekt.

Utvalgets anbefalinger til en ny familiepolitikk har to hovedkomponenter. Den første dreier seg om foreldrepengeordningen. Den andre dreier seg om innretningen på barnetrygden og barnehagetilbudet.

Utvalget mener det er viktig å opprettholde en god foreldrepengeordning, og anbefaler at dagens lengde og kompensasjonsnivå bør opprettholdes. Men engangsstønaden bør avvikles og foreldre som har hatt svært lav eller ingen inntekt, bør få foreldrepenger på minstenivå, som settes til 2G (for tiden 185 152 kroner).

Mødre med innvandrerbakgrunn, enslige mødre og studenter er grupper som i dag mottar overgangsstønad. Løpende minsteytelse vil utjevne økonomiske forskjeller mellom grupper av mødre og fedre.

Gratis barnehage vil også gjøre det mer lønnsomt for småbarnsforeldre å jobbe

Dersom mor og far reelt sett skal behandles som likeverdige omsorgspersoner, bør hver av dem ha rett til foreldrepenger uavhengig av den andre. Aktivitetskravet, der fedres permisjonsrettigheter er avhengig av at mødre er i jobb eller utdanning etter fødselen, bør avvikles.

Utvalget mener at neste skritt mot likestilte foreldreskap er en likedeling av permisjonen. Av helsemessige grunner bør tre uker før fødsel og de første seks ukene etter fødsel forbeholdes mor. Utover dette bør perioden deles i to like deler. De resterende 40 ukene deles likt, slik at mor og far får 20 uker hver (eller 25 uker hver med 80 prosent uttak). Samme delingsmodell vil også gjelde den løpende minsteytelsen.

Behovsprøvet barnetrygd

Utvalgets flertall foreslår at barnetrygd til alle barn erstattes med gratis barnehage til alle barn. Barnetrygden målrettes mot familier med lav inntekt, og beløpet økes. Dette gir kontantinntekter til de som trenger det mest.

Det offentlige finansierer allerede det meste av utgiftene til barnehager, omkring 86 prosent. Gratis barnehage vil senke terskelen for å bruke barnehage for barn som i dag ikke går i barnehage, og som vil ha stort utbytte av det språklig og sosialt. Det vil styrke barnehagens betydning som inkluderende fellesinstitusjon ytterligere, med positiv betydning som integrasjonsarena.

Barnetrygden målrettes mot familier med lav inntekt, og beløpet økes.

Gratis barnehage vil også gjøre det mer lønnsomt for småbarnsforeldre å jobbe. Gratis barnehage i bytte mot barnetrygd innebærer en omfordeling av støtte til den familiefasen der inntekten er lavest og gjelden høyest. Utvalgets forslag om å innføre kvartalsvise opptak i barnehagene vil i tillegg lette overgangen fra foreldrepermisjon til arbeid.

Flertallet forslår at barnetrygden heves til rundt 23 000 kroner per barn i familier med lavere inntekter (under 478 000 for par, 386 000 for enslige foreldre, deretter avtrapping med 13,5 prosent). Barnetrygden bør utbetales til begge foreldre. Foreldre har et like stort ansvar for å forsørge barnet, og rettigheter bør være individuelle.

Enslige foreldre med lavinntekt vil motta dobbel barnetrygd. 39 prosent av alle foreldre vil motta den nye barnetrygden. Målrettet og forsterket barnetrygd – i tillegg til gratis barnehage – vil bidra til å redusere omfanget av barnefattigdom.

FØLG DEBATTEN: NRK Debatt på Facebook og @NRKYtring på Twitter

Les mer om utvalgets andre forslag i NOU 2017: 6 Offentlig støtte til barnefamiliene