Kronikk

God behandling og omsorg forhindrer voldshandlinger

Tilbudet til de som dømmes til tvungen psykisk helsevern fungerer godt i Norge. Men det er leit at psykiatrien ikke gir tilstrekkelig omsorg før det er begått en alvorlig voldshandling.

Reitgjerdet psykiatriske sykehus

Tidligere fantes det psykiatriske sykehjem som kunne gi en bolig med kvalifisert bemanning. Bildet viser Reitgjerdet sykehus i Trondheim, som ble lagt ned 1987.

Foto: Wikimedia Commons

Det er viktig å understreke at personer som har psykosesykdommer ikke er «udetonerte bomber». De fleste som har en alvorlig sykdom som schizofreni, blir aldri farlige, men lever tilbaketrukne og stille liv, ofte med mye lidelse.

Risikoen for å bli drept av en uvettig sjåfør er mye større enn risikoen for å bli drept av en psykotisk pasient.

Men det er ingen som går inn for at unge mannlige sjåfører ikke skal få lov til å kjøre bil når det er mørkt. Det hadde nok vært et hensiktsmessig tiltak for å få ned trafikkdrepte, men slå uheldig ut for alle de som kjører trygt.

Les også:

Bedre liv med tvang

Likevel går jeg inn for at flere personer med schizofreni bør få bedre oppfølging av helsevesenet, om nødvendig med tvang.

Men min begrunnelse er ikke primært å redde liv, men å gi disse medmenneskene et bedre liv og å kunne berolige og avlaste deres ofte fortvilete pårørende.

De som er psykotiske har en realitetsbristende virkelighetsoppfatning, de er ikke i stand til å gjøre et informert valg om hvilken behandling og andre tiltak de er i behov av.

Randi Rosenqvist, Rettspsykiater

Med bedre oppfølging vil også noen voldshandlinger blitt forhindret.

Vi har i Norge hatt en psykiatriopptrappingsplan som utvilsomt har medført at mange personer med psykiske plager har fått bedre hjelp og oppfølging. Der er blitt slutt på at pasienter bor på psykiatriske sykehus.

Dette er bra for de fleste, men for en del kronisk syke, er oppfølging i kommunene ikke tilstrekkelig. Vi ser også at noen syke går lang tid uten å bli diagnostisert og få hensiktsmessig behandling.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter

Ser ikke selv hva de trenger

De politiske føringene har gjennom mange år vært at psykiatrisk behandling skal være frivillig, med en forventning at dersom psykiatrien gir et attraktivt nok behandlingstilbud, så vil pasienten ta imot.

Slik er det dessverre ikke.

De som er psykotiske har en realitetsbristende virkelighetsoppfatning, de er ikke i stand til å gjøre et informert valg om hvilken behandling og andre tiltak de er i behov av.

Disse pasienten trenger er et godt sted å bo, et kontaktnett som de stoler på, en hensiktsmessig beskjeftigelse på dagtid og nødvendig medisinsk oppfølging.

Randi Rosenqvist, Rettspsykiater

Deres manglende forståelse er også årsaken til at de blir funnet utilregnelige ved kriminalitet.

Jeg mener at et sivilisert samfunn da må ta ansvar for pasienten. Det er svært ille dersom personer blir tvangsbehandlet uten tilstrekkelig grunn og lovhjemmel, men det er like ille dersom man ikke får en nødvendig diagnostikk og behandling av alvorlige sinnslidelse som schizofreni fordi pasienten selv ikke skjønner behovet.

Les også:

Farligst året før diagnose stilles

Schizofreni er en kronisk lidelse som man sjelden blir helt frisk av, men som mange kan leve tilfredsstillende liv med dersom forholdene blir lagt til rette for det.

Det disse pasienten trenger er et godt sted å bo, et kontaktnett som de stoler på, en hensiktsmessig beskjeftigelse på dagtid og nødvendig medisinsk oppfølging.

Året før diagnosen blir stillet er det året det er absolutt høyest risiko for drapshandlinger.

Randi Rosenqvist, Rettspsykiater

De trenger riktig diagnose og riktig behandling til riktig tid.

Dessverre skjer ikke dette alltid. Unge med schizofrenisuspekt atferd blir ofte ikke fanget opp før de har vært syke i lang tid. Vi vet at dette tidspunkt, året før diagnosen blir stillet, er det året det er absolutt høyest risiko for drapshandlinger.

Når diagnosen er stillet og behandling iverksatt, faller risikoen til rundt en tiendedel. Men det er schizofrene som har vært syke en del år og ikke har fått tilstrekkelig oppfølging som bekymrer meg mest.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Mangler passende tilbud

De sykeste i denne gruppen faller ofte utenfor alt det velferdssamfunnet skulle garantere.

De har dårlig boevne, dårlig økonomi, ingen sysselsetting, lite nettverk, men mye symptomer som kan gjøre dem redde, mistenksomme og aggressive. Dessverre ser vi også at rusmisbruk gjør situasjonen enda mer uoversiktlig for dem.

For ikke så veldig mange år siden fantes det psykiatriske sykehjem som kunne gi disse personene en permanent bolig med kvalifisert bemanning og de rettssikkerhetsmessige garantier som lov om psykisk helsevern gir. Dette tilbudet finnes ikke lenger.

Dersom kommunen ikke har mulighet til å gi pasientene et passende tilbud vil situasjonen være svært vanskelig for pasienten. I noen tilfeller setter kommunen pasienten ut på anbud og får en plass i en privat institusjon.

I noen tilfeller setter kommunen pasienten ut på anbud og får en plass i en privat institusjon. Dette er ikke billig, og jeg tror vi ville fått mer ut av pengene dersom man kunne bygge psykiatriske sykehjem i offentlig regi.

Randi Rosenqvist, Rettspsykiater

Dette er ikke billig, og jeg tror vi ville fått mer ut av pengene dersom man kunne bygge psykiatriske sykehjem i offentlig regi.

Fungerer bra for dem som er dømt

Intensjonen med et tilbud om psykiatrisk sykehjem vil være å gi den syke er godt og tilpasset sted å bo, riktig behandling og derav bedre livskvalitet. En slik oppfølging vil ha som «bivirkning» at noen voldshandlinger blir forhindret

Når en psykotisk person allerede har begått en voldshandling som kvalifiserer til dom til tvungent psykisk helsevern, er det egentlig det offentlige som blir dømt til å gi pasienten adekvat behandling.

Dette fungere i dag bra i Norge, det er svært få av disse pasienten som har gjentatt voldskriminalitet, og ingen har gjentatt drap. Det viser at tilstrekkelig omsorg kan hindre slike hendelser.

Det er bare så leit at denne oppfølgingen ikke skjer før etter at det er begått en alvorlig voldshandling.

Debatten på NRK1 torsdag 29.9 diskuterte også dette temaet. Se sendingen i NRKs nett-TV.