I følge Klima- og miljøminister Tine Sundtoft er det nå blitt tillatt å importere genmodifisert mais til Norge. Ministeren har møtt en storm av reaksjoner og har nå bestemt å se på saken på nytt. Det er bra! Mye taler for at en tillatelse vil være i strid med genteknologiloven. En av de maissortene Sundtoft mener er tillatt, er laget for å tåle et sprøytemiddel som er svært giftig og forbudt i Norge. Hvorfor skal vi da støtte at det brukes andre steder gjennom å tillate import?
Journalist Øystein Heggedal hevder i en kronikk på NRK Ytring at undertegnede utelukkende forvirrer publikum om en av «vår tids fremste verktøy i jordbruket». Heggedal framstiller dyrking av genmodifiserte planter som et miljøvennlig framskritt for verdens jordbruk. Men er det virkelig det?
Ugraset utvikler resistens
Genmodifisert soya, mais og bomull som tåler store menger av sprøytemiddelet Roundup har ført til en enorm økning i Roundup-forbruket i USA. Miljøbevegelsen advarte mot at dette vil føre til at også ugraset vil utvikle resistens mot Roundup. Dette viste seg dessverre raskt å stemme. I en artikkel fra New York Times i 2010 opplyses det at 10 ugrasarter i minst 22 amerikanske delstater er motstandsdyktige mot Roundup.
Roundup selges av Monsanto, som også står bak de Roundup-resistente, genmodifiserte plantene. Når ugraset blir motstandsdyktig mot Roundup er genteknologi-selskapenes svar på dette problemet å anbefale bøndene å bruke enda giftigere sprøytemidler.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter.
Spennende forretningsmuligheter?
T25, den ene av de to omstridte maissortene som Sundtoft har lovet å vurdere på nytt, er resistent mot sprøytemiddelet glufosinat-ammonium. Dette ble tidligere solgt i Norge under handelsnavn som Basta eller Finale, men er nå forbudt å bruke på alle typer planter. Årsaken er at dette sprøytemiddelet kan gi akutte og kroniske skadevirkninger på hjerne, forplantningsevne og foster i pattedyr, inkludert mennesker. Heldigvis skal middelet også fases ut i alle EU-land innen 2017.
En representant for kjemikalieselskapet Dow har i et intervju med Wall Street Journal beskrevet den økende Roundup-resistensen som «en helt ny æra», med spennende nye forretningsmuligheter for sprøytemidler som man trodde var på vei ut.
Dette merker vi allerede i Norge: I fjor kom det to nye søknader til Norge om å markedsføre genmodifiserte planter med resistens mot de meget giftige sprøytemidlene dicamba og 2,4-D. Sistnevnte er forbudt å bruke i Norge, og våre myndigheter har innført strenge restriksjoner på bruken av dicamba.
Selskapene pusher GMO
Heggdal mener det er den enkelte bondes frie vilje som gjør at de har tatt i bruk genmodifiserte planter. Han ser helt bort fra det press som utøves fra selskaper som Monsanto. Et selskap som både lager de genmodifiserte plantene og sprøytemidlene de tåler. Det å tro at et slikt selskap ikke utøver et betydelig press verden over er naivt.
Heggdal viser til at arealene hvor det dyrkes GM-planter har økt. Men årsaken til at arealet med GM-planter har økt er ikke at teknologien holder hva den lover. Det er selskapene som pusher den på bønder både i i-land og u-land. Der GMO har vært dyrket over tid, er problemet med resistent ugras raskt voksende, spesielt i USA.
Må kjøpe nye frø hvert år
Heggdal avslutter med store bokstaver, men det han sier er ikke riktig for det. GMO innebærer storskala industrielt landbruk med høyt forbruk av vann, kunstgjødsel og sprøytemidler. GMO-produksjon forutsetter store investeringer fra fattige småskala-bønder som er risikable og har skapt stor gjeldsavhengighet. Blant annet er GMO-frø patentert og bøndene har dermed ikke rett til å bruke frø fra egne planter. De må kjøpe på nytt hvert år, og dette skaper stor avhengighet av multinasjonale selskaper.
Slik produksjon er ikke bærekraftig. 70 % av verdens matproduksjon foregår i dag i småskala-landbruk. Det er med utgangspunkt i dette landbruket vi må finne fram til bedre og mer effektive dyrkingsmetoder.
FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.
Verdens strengeste lov på området
Vi er veldig bekymra dersom regjeringen ikke legger ned et forbud mot de to genmaissortene. Miljødirektoratet vil om kort tid oversende en ny liste med genmodifiserte planter det er søkt om å få innføre i Norge. Praksisen regjeringen legger til grunn for de to maislinjene som det nå er søkt om tillatelse for, vil kunne få følger for prosessen når nye typer GMO vurderes. Derfor har både Bioteknologirådet og Mattilsynet uttrykt forbauselse over regjeringens nye tolkning.
Norge har i dag verdens strengeste lov på området. Genteknologi-loven tillater kun genmodifiserte organismer i Norge dersom de er produsert på «en etisk og samfunnsmessig forsvarlig måte, i samsvar med prinsippet om bærekraftig utvikling og uten helse- og miljømessige skadevirkninger». Om regjeringen opprettholder sin tolkning av loven, er den ikke lenger særlig streng. Da vil genmodifiserte organismer være tillatt i Norge i det øyeblikket de blir tillatt i EU.
Genteknologi er en relativt ung teknologi. Første gang forskerne klarte å overføre et gen fra en art til en annen var i 1973. Det er fortsatt mye vi ikke vet om genteknologiens konsekvenser for helse og miljø. Når det gjelder de sprøytemiddelresistente genmodifiserte plantene, er erfaringene fra USA tydelige for alle som vil se. Vi håper norske myndigheter vil ta i bruk vår strenge, men rettferdige genteknologilov, og stanse import av genmodifisert mais som er spesiallaget for å tåle store doser sprøytemidler.
