NRK Meny
Kronikk

Globalisering Versjon 2.0

En ny generasjon av frihandelsavtaler møter økende skepsis og protester. Men hva handler disse avtalene egentlig om?

Demonstranter protesterer mot TTIP i Brussel

'Det virkelig nye med handelsavtaler som TTIP, TISA, TPP og CITA er at avtalene omfatter mye mer enn toll', skriver kronikkforfatteren. Bildet viser demonstranter som protesterer mot TTIP i Brüssel

Foto: EMMANUEL DUNAND / Afp

TTIP, TPP, TISA og CETA. Du har kanskje hørt om noen av dem. TTIP er avtalen som nå forhandles mellom EU og USA, TPP er avtalen som nylig ble fremforhandlet mellom USA og 11 hovedsakelig asiatiske land. TISA gjelder tjenestehandel mellom EU og 23 andre land, mens CETA er handelsavtalen mellom EU og Canada.

Dette er eksempler på en ny generasjon frihandelsavtaler, som innebærer dypere økonomisk integrasjon enn noensinne. Samtidig møter avtalene økende skepsis og protester fra flere hold. Hva handler handelsavtalene om og hvorfor møter de massiv motstand?

Mer enn tollsatser

La oss fokusere på TTIP, som er mest relevant for situasjonen i Europa og Norge. Akkurat som for tradisjonelle handelsavtaler er en målsetting bedre markedsadgang - at europeiske eksportører betaler mindre toll i USA. Potensialet for økt markedsadgang er relativt begrenset. I gjennomsnitt er tollsatsene rundt fire prosent i begge land; selv om tollsatsene settes til null så vil det ha begrenset økonomisk effekt. Men det virkelig nye med Globalisering Versjon 2.0 er at avtalene omfatter mye mer enn toll.

Liberalisering skaper tapere og vinnere.

Andreas Moxnes

For TTIP er hovedmålet felles standarder og reguleringer for ulike produkter. For eksempel at trivielle forskjeller i standarder for bilseter fjernes, slik at du kan ta med bilsetet ditt fra Amsterdam til New York, helt lovlig. Dette er omdiskutert fordi mange er bekymret for at EU-standarder for blant annet sikkerhet, miljø og mattrygghet blir utvannet - at harmonisering i praksis betyr dårligere og mindre strenge reguleringer.

Det vil være en risiko hvis næringslivet får stor makt i forhandlingene, fordi næringslivet ønsker billige og enkle reguleringer. EU-kommisjonen bedyrer at nivået på EU-reguleringene under ingen omstendigheter skal forringes. For eksempel trekkes det frem at forbud på hormonbehandlet storfe i EU skal opprettholdes.

Investor protection

Et annet kontroversielt tema er såkalte ISDS (investor-to-state-dispute-settlement)-domstoler. ISDS innebærer at for eksempel et fransk selskap med datterselskap i USA kan klage til ISDS-domstolen hvis selskapet blir diskriminert sammenlignet med amerikanske selskaper. ISDS-domstolen vil vurdere om myndighetene krenker internasjonal lov. Hvis svaret er ja, så kan selskapet kreve erstatning.

ISDS-domstoler er ikke noe nytt: På verdensbasis finnes det allerede flere tusen slike avtaler, mange av dem som en del av eksisterende frihandelsavtaler. Men ISDS skaper med rette bekymring. Det er usikkerhet om hvor mye makt domstolene vil ha, og hvor stor grad av nasjonal suverenitet som eventuelt må gis opp.

Vil det bli slik at multinasjonale selskaper kan diktere nasjonal politikk, hvis de får støtte i domstolen? Siden TTIP-forhandlingene er hemmelige, så vet vi ikke eksakt hvordan ISDS-mekanismen vil se ut. EU-kommisjonen på sin side sier at panelet aldri vil kunne endre eller avskaffe nasjonale lover og at den eneste sanksjonsmekanismen er erstatningskrav.

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter og NRK Debatt på Facebook

Hemmelighold

Forhandlingene i så godt som alle handelsavtaler er hemmelige. Hvorfor? Svaret er at uten hemmelighold ville vi aldri fått globalisering. I praksis dreier forhandlinger seg om å gi og ta. Kanskje annonserer USA at de vil senke tollsatsen på spiker med 10 prosentpoeng mot at EU gjør det samme. Det vil ramme spikerprodusentene i USA, fordi konkurransen med EU produsentene blir hardere. Du kan tenke deg hva som ville skjedd hvis særinteresser til enhver tid visste hva som skjedde. Talsmannen for spikerindustrien ville forsøkt å motarbeide forhandlerne og lobbe for å holde tollsatsene oppe.

Uten hemmelighold ville vi aldri fått globalisering.

Andreas Moxnes

Derfor forhandles det frem en full pakke, og så kan de folkevalgte stemme opp eller ned hele pakken. Dette er også tilfelle med TTIP: Etter at avtalen er ferdig i EU-kommisjonen må avtalen godkjennes av alle medlemsland i Det europeiske råd og ratifiseres av Europaparlamentet. Dette kan synes som et demokratisk problem, men det er vanskelig å tenke seg alternativer.

De økonomiske effektene

Så hva er effektene av handelsavtaler som TTIP? Blant økonomer er det stor enighet om at multilateral handelsliberalisering i regi av Verdens handelsorganisasjon (WTO) har ført til høyere vekst og levestandard. Bilateral og regional liberalisering er mer omdiskutert, fordi avtalene per definisjon holder land utenfor. Utenfor-landene kan derfor tape. Det er også mulig at partene innenfor kan tape, hvis importen vris fra effektive produsenter utenfor til mindre effektive produsenter innenfor handelsområdet (såkalt trade diversion). For eksempel hvis USA erstatter import av meksikanske spiker med EU-spiker, til tross for at meksikanske produsenter har lavere kostnader.

Hva med Norge?

Hva vil TTIP eller liknende avtaler ha å si for Norge? Lavere toll mellom EU og USA betyr isolert sett at norske eksportører vil oppleve tøffere konkurranse. Laks eksportert fra Skottland til USA blir billigere, mens norsk laks eksportert til USA blir ilagt den samme tollsatsen.

Vi trenger en bred, offentlig diskusjon om hva Globalisering Versjon 2.0 skal og bør være.

Andreas Moxnes

Men som nevnt innledningsvis er tollsatsene på de fleste varer allerede lave, slik at denne negative effekten trolig ikke er veldig stor. Harmonisering av regelverk vil muligens ha mer betydning for Norge, fordi nye regelverk kan komme hit via vårt medlemskap i EØS. Det vil trolig bidra positivt til norsk økonomi.

Motstanden mot handelsavtalene

Hvis de økonomiske effektene trolig er positive, hvorfor ser vi såpass stor motstand? En faktor er hemmelighold og følelsen av demokratisk underskudd. Hemmeligholdet bidrar til en flom av (ofte usanne) rykter som forsterker motstanden.

En annen faktor er av mer proteksjonistisk art. Liberalisering skaper tapere og vinnere. I vårt eksempel over vil spikerprodusentene og de ansatte i spikerbransjen tape. Gevinsten ved billigere import, derimot, spres tynt utover hele befolkningen. Taperne har en tendens til å skrike høyere enn vinnerne.

En tredje faktor er at den nye generasjonen handelsavtaler fremstår som mye mer omfattende enn tidligere. At dette skaper debatt er vel og bra. Vi trenger en bred, offentlig diskusjon om hva Globalisering Versjon 2.0 skal og bør være.