Kronikk

Global ulikhet rammer alle

Dersom verden hadde investert mer i helsetjenester til alle, ville kanskje ikke omikron, og fremtidige varianter, sett dagens lys.

Morten Tønnesen-Krokan, Seniorrådgiver i Røde Kors

Vi ser en grotesk skjevfordeling av covid-19-vaksinene. Det kan forlenge pandemien, skriver Morten Tønnesen-Krokan i Røde Kors.

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

Dette er ikke et «hva var det vi sa» eller besserwisser-innlegg. Det handler om hvordan global ulikhet rammer verdens rikeste land.

Pandemien forlenges når vaksiner ikke når ut til hele verden. Så lenge koronaviruset ikke møter nok motstand og får spre seg, oppstår nye varianter, slik som omikron.

Dette ble det tidlig advart mot og nå erfarer vi det alle sammen.

«Ingen er trygge før alle er det» sa vi da den første vaksinedosen ble satt 8. desember 2020.

Halvparten av verdens befolkning mangler tilgang til nødvendig helsehjelp.

Ved utgangen av fjoråret var det produsert 12 milliarder doser. Dette skulle være nok til å fullvaksinere 70 prosent av verdens befolkning.

Men slik er det ikke. Over 9 milliarder vaksinedoser er nå fordelt globalt. Per i dag har bare hver tiende person i lavinntektsland fått en dose. Enda færre er fullvaksinert. Det kan være langt igjen til vi alle er trygge.

Enkelt å forstå, vanskelig å få til

Et stikk i armen. Enklere blir det ikke. Men selv om alle land fikk nok vaksiner i morgen, ville det være store problemer med å få satt dem.

Tenk på all logistikk og personell som kreves for vaksinering her hjemme. Dette er fraværende i mange fattige land.

Verdens helsetilbud har store hull. De har oppstått fordi investeringer i helsevesen og ulikheter mellom fattig og rik ikke har blitt kraftig nok adressert.

Donasjoner av vaksiner fra rike land er helt nødvendig.

På tross av en positiv utvikling de siste 20 år, og særlig mellom 2000 og 2010, mangler fortsatt halvparten av verdens befolkning tilgang til nødvendig helsehjelp, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO). Da sier det seg selv at å nå 70 prosent vaksinegrad er svært krevende.

Lang vei å gå

Manglende helsepersonell, tilgang til vaksiner og behandling som folk har råd til, diskriminering, kriser og konflikter. For dyrt, for langt unna eller for farlig. Dette er vanlige hindre for helsehjelp.

Listen er lang. Med korona har listen blitt lenger og utfordringene tøffere.

Vaksineskepsis er i seg selv en stor utfordring i mange land og kan alene stå i veien for å få vaksinert nok mennesker.

Nye varianter av viruset ville kanskje ikke sett dagens lys, eller i alle fall ikke fått like store konsekvenser, dersom vaksineringen hadde gått raskere. Og det kunne den ha gjort med bedre helsevesen verden over.

Covid-19-vaksiner til alle kan være sjumilssteget til universell helsetilgang.

Når hele verden avhenger av at alle får vaksinen, ser vi tydeligere enn noensinne hva som mangler. Disse manglene gjør at bekjempelse av pandemien vil ta lengre tid enn vi håpet, og lengre tid enn nødvendig.

Ventetiden tar liv og helse

I fattige land, i farlige områder har mange mistet det helsetilbudet de hadde. Helsepersonell og ressurser har gått med til å bekjempe pandemien. Bortfall av helsetjenester i en kortere periode kan være livstruende for små barn.

Utsettelse av rutinevaksinering og helsekontroller fører til økt dødelighet og spredning av sykdommer som polio, meslinger, tuberkulose og hiv/aids.

Smittevern og restriksjoner har ført til tap av levebrød, økt vold mot kvinner, forverret mentalhelse og økt barnedødelighet.

Dette er ikke tiden for å gi opp, men for å se på mulighetene.

Frigiving av patentrettigheter og oppbygging av produksjonskapasitet der behovene er størst vil ha stor betydning for å snu dagens groteske skjevhet. Donasjoner av vaksiner fra rike land er helt nødvendig.

Dessverre er det tendenser som peker i gal retning.

Hamstring og usikkerhet

Canada har kjøpt opp nok doser til å vaksinere sin befolkning fem ganger, England fire ganger og USA det dobbelte.

Mesteparten av vaksinedosene er allerede kjøpt opp. Det er ikke så mye igjen å kjøpe der vaksinegraden er lavest.

At stater prioriterer egen befolkning, er et stykke på vei forståelig. Det forsvarer likevel ikke hamstring. Fortsetter denne logikken må det produseres det mangedobbelte av verdens behov for at også fattige land skal nå målet på 70 prosent.

Nye varianter, slik som omikron gjør at stater nok vil fortsette å hamstre for å være føre var.

Det kan være langt igjen til vi alle er trygge.

Selv om mRNA-teknologien raskt kan tilpasses nye varianter vil denne usikkerheten forsinke vaksinering til alle land ytterligere. Videre vil vaksinering av barn under 13 år kreve enda flere doser.

Det vil også boostere for voksne. Hvis 12 milliarder doser gir oss dagens situasjon, må det produseres mye mer enn de 24 milliarder dosene som er ventet å være verdens totale vaksineproduksjon innen juni.

Vaksinering som veiviser

Dette er ikke tiden for å gi opp, men for å se på mulighetene. Pandemitraktaten som skal forhandles frem i år i regi av WHO, skal ruste verden mot nye pandemier. Et slikt vern avhenger av at det faktisk finnes helsetjenester i alle kroker av verden.

covid-19-vaksiner til alle kan være sjumilssteget som viser veien til nettopp universell helsetilgang.

Vaksinen ble utviklet på rekordtid. En virkelig historisk suksess ville være om den også når fram til alle som lever på vår felles klode.

Les også:

Mer om koronaviruset

Status Norge

Sist oppdatert: 19.01.2022
65 220
Smittede siste 7 dager
240
Innlagte
1 412
Døde
4 302 880
Vaksinerte