Kronikk

Glem søvn-metodene!

Ofte treffer jeg foreldre som mener å ha funnet oppskriften på hvordan babyer skal sove. Som regel har de én ting til felles: De har bare ett barn.

gråtende barn

Myten om effektive søvnmetoder er skadelig. Det finnes ingen oppskrift som funker på alle barn, skriver kronikkforfatteren.

Foto: Shutterstock

De blir gjerne stille om sin fantastiske metode når de får barn nummer to. Søvn kan være et altoppslukende tema for ferske foreldre, og det kryr dessuten av eksperter som mener å ha svar, men det eneste de egentlig kan fortelle er at det hjelper å ha en retning, da føler du deg roligere selv. Ellers handler søvn de første to årene av livet mest om tålmodighet og tilrettelegging.

Sannheten er enkel: Barn er forskjellige. Noen vil sove trygt og godt for seg selv fra hun er noen måneder gammel, andre vil trenge foreldrene helt nære i lang tid for å finne frem til søvnen. Barnet er bare seg selv, og du kan kaste planene dine ut av vinduet med en gang. Det eneste som fungerer er å lære å kjenne det lille mennesket du har fått i hendene.

Det står mange ubenyttede barnerom rundt omkring i Norge hver eneste natt. Og bra er det, de minste barna trenger nærhet til sine voksne, døgnet rundt. De klarer seg ikke alene, og de trenger å bli hørt og trøstet.


Barnehjernen trenger drømmene

Små barn sover veldig mye, og grunnen til det er biologisk: Det skjer en voldsom utvikling i hjernen disse første årene. Hjernecellene skal begynne å fungere sammen, de finner hverandre på nye måter og det foregår rett og slett mye prøving og feiling oppe i hodene deres. Søvnen gir hjernen en slags time out, den får ro til å nullstille seg og blir klar for nye utfordringer neste dag. Sånn er det egentlig for oss voksne også, det er derfor vi fungerer så dårlig når vi får for lite søvn over tid. Vi glemmer, vi glipper, vi klarer ikke å konsentrere oss. For de små barna er søvn enda viktigere.

Metodene som skal være «det eneste som virker» kan være direkte skadelig for barnet.

Det er under drømmesøvn, det som kalles REM-søvn, at hjernecellene kobles sammen. Derfor har barna mye mer REM-søvn enn oss voksne – det er så mye som skal finne sammen i hjernene deres. Denne søvnen er lettere, og derfor våkner barn fortere og oftere enn oss, og derfor trenger de at du trøster dem slik at de kan finne tilbake til roen og søvnen og drømmene – som de er helt avhengige av.

Urolig søvn er bra

Jeg tror det kan være lurt å ha dette i bakhodet for alle foreldre når hverdagen treffer med all sin styrke: Den urolige søvnen er der fordi den skal sikre at hjernen utvikler seg normalt. De små barna trenger den. Drømmesøvnen gjør at hjernen blir akkurat slik den skal. Den kan du med andre ord se på med takknemlighet. Uansett hvor slitsomt det kan bli.

Det er ikke noe som er vanlig når det gjelder små barn og søvn.

Søvn blir ofte et tema når jeg møter foreldre med små barn. Jeg husker en ung kvinne jeg møtte på et foredrag i Nord-Norge. Hun hadde en datter på syv måneder som var født prematurt og hadde store problemer med å sove i lengre strekk. Hun fikk råd om at hun skulle bruke en skrikekur, en metode der barnet gråter fra seg uten å bli plukket opp av foreldrene. Tanken er at barnet da lærer seg at det ikke har noen effekt å gråte og ligge våken om kvelden. Den unge kvinnen hadde fortalt helsesøster at datteren lett kastet opp og at det gjorde henne bekymret, men fikk da beskjed om å tørke opp uten å løfte opp eller holde barnet, og å fortsette å holde seg til metoden.

Sunn fornuft

Jeg fortalte henne at det var feil. Enkelt og greit. Du skal aldri la barnet ditt ligge og gråte til det kaster opp. Det er ikke bra for barnet, og det er ikke bra for deg. Med tiden viste det seg at datteren slet med lukkemekanismen mellom magesekk og spiserør. Som mange av dem som er født for tidlig, hadde babyen noen ekstra utfordringer og det gikk utover søvnen det første året.

Det eneste som fungerer er å lære å kjenne det lille mennesket du har fått i hendene.

Det er dette som er det skumle med metoder: Noen barn har veldig lett for å finne ro, de sklir bare inn i det, mens andre er mer avhengig av kontakt eller de er rett og slett mer rastløse. Men så er det disse barna som er urolige fordi det er noe ved dem som ikke er oppdaget ennå. Metodene som skal være «det eneste som virker» kan få deg til å gjøre ting som er direkte skadelig for barnet.

Ingen magisk kur

Er det én ting vi vet helt sikkert, så er det at det ikke finnes en metode som virker på alle barn. Tvert imot. Det finnes ingen vitenskapelig sove-metode. At noe virket på naboens barn betyr egentlig ingenting for ditt. Det er ikke lett å vite hva som gjør utslaget for at noen barn lettere slipper taket og glir inn i drømmene. Men vit at barnet ditt trenger skreddersøm og du trenger å ta ansvaret som forelder for at han eller hun med tiden finner ro og søvn på en måte som føles greit for dere begge.

De første to årene av livet er fulle av milepæler barna skal gjennom, så husk at litt uro ved innsovning kan være et tegn på at barnet er i ferd med å lære seg noe nytt. Det du oppfatter som slitsomt, kan også være tegn på at du har noe å glede deg til.

Og så er det faktisk sånn at alle barn sover til slutt – uavhengig av hvilken metode du har brukt.