Kronikk

Glam og glitter til folket

Kan ikke to enkle gutter fra Alvdal få gå med magetopp i fred?

Martin Holmen og faren Svein Helge Holmen i magetopper.

Hurra for tolerante foreldre og frisinnede bygder, skriver kronikkforfatteren. Her sammen med faren Svein Helge Holmen.

Foto: Privat

Som en ung mann som til tider liker å være litt påfugl, har jeg fått merke at det er ganske trange rammer for hvordan man helst skal være.

Jeg vokste opp på bygda, og hele oppveksten strevde jeg med å passe inn. Fleecegenser og jeans var på en måte nasjonaldrakten.

Ikke et vondt ord om den stilen, men jeg synes det også er digg å fargelegge hverdagen når jeg har lyst - uten å tenke på hva folk mener.

Det ekstra glitteret er vårt symbol på frihet.

Men enkelt og uproblematisk er det ikke, noe jeg har fått merke gjentatte ganger. Det skal ikke mer enn litt neglelakk til før proteststormen er der.

Nylig var jeg programleder i et tv-program. Det er jobben min. Og det er helt naturlig å pynte seg litt når man skal på skjermen. Så jeg tok på meg knallblå glitter-neglelakk.

Hylekoret sto klart.

Folk ringte og klaget. Det tikket inn meldinger med spørsmål og kommentarer: Hva er det med gutter som absolutt skal ha på seg neglelakk? Er det nødvendig å være så femi på TV? Det der kunne du spart deg for. Hvorfor driver du med sånn jenteting?

Telefonen ringer igjen. Det er mamma. «Du hadde på deg neglelakk på TV?» Hun har fått flere meldinger av kjente som så på. I én stod det kort og godt «Martin har på neglelakk.» Punktum. Ikke noe smiletegn.

Ingen skrev at det var fint.

Hadde det ikke vært gørr kjedelig hvis alle var helt klin like?

Hva er det som er så rart? Hvorfor reagerer vi på at menn bruker neglelakk? Er det fordi vi skiller oss ut fra flokken? Er det noe dyrisk i oss som gjør at vi blir skeptiske?

Jeg er langt fra alene om å bruke lakk på neglene som mann. Flere kjente personer, som Zac Efron, Harry Styles og Post Malone har slengt seg på trenden. Og skal en tro internett er manikyr for menn, såkalt menicure, kommet for å bli.

Zac Efron

Zac Efron.

Foto: SUPPLIED BY XPOSUREPHOTOS.COM / Backgrid UK

Hvorfor lager vi så trange rammer for oss selv? Hvorfor er det så lite rom for å skille seg ut i 2021? Det er underlig at det ikke skal mer enn litt fargerik neglelakk på en ung mann til før det blir proteststorm.

Det er over 50 år siden den frigjørende hippietiden og nesten like lenge siden Bowie, Kiss og punken. Populærmusikken har vært full av menn med eyeliner, neglelakk og leppestift i mange tiår

Dette handler om noe mer enn bare neglelakk og magetopper.

Ingen burde heve et øyebryn av en enkel gutt fra Alvdal med neglelakk i 2021. Men det gjør de.

Og da får jeg lyst til å bare kjøre på enda mer. Jeg er jo tryggere på meg selv nå enn jeg var i ungdomstiden.

Magetopp, tenkte jeg. Det er det jeg skal gå med! Plagget som lar halve magen være naken for vær og vind, og som sikkert får mange til å mimre tilbake til 90-tallet, da Britney Spears var forbildet og utallige norske jenter slang seg på trenden.

Så hvorfor skulle ikke jeg kunne gjøre det 20 år etter?

Reaksjonene lot ikke vente på seg. Noen heia, men de fleste mente at det rett og slett ikke gikk an å gå sånn for en mann.

De nedlatende kommentarene ble så mange at pappa reagerte. Vi snakker om en mann som har bikka 50, og som kommer fra selveste innlandet. Så fort jeg kunne, sydde jeg en magetopp til han. Vi ville vise at det er helt greit å gå med magetopp, eller hva du vil, også for oss gutta fra Alvdal.

For dette handler om noe mer enn bare neglelakk og magetopper.

Jeg er en ung mann som til tider liker å være litt påfugl.

Mange skeive blir latterliggjort for å pynte seg med glitter, stæsj og glam. Det handler om retten til å være den man vil. Det er vår vennlige måte å si høyt og tydelig, gjerne med glimt i øyet: Hei, la oss være som vi er!

Det ekstra glitteret er vårt symbol på frihet.

Hadde ikke samfunnet vært gørr kjedelig hvis alle var helt klin like? Jeg baksnakker ikke deg for at du er A4, konform, fantasiløs, feig, beige eller musegrå. Ja, vi kan finne mange synonymer for dere også.

Men hva ville vi oppnådd ved å bruke dem? Får vi det ikke bedre hvis vi er litt rausere med hverandre, uansett hvordan vi velger å være?

Hurra for Christine Koht som har spredt farger, glede og energi! Hurra for Blomster-Finn som har vært et forbilde, og som våger å være seg selv.

Og hurra for Aune Sand, som elsker kvinner og gjør verden litt morsommere, med store ord og flagrende gevanter. Hurra for typete Marie Ulven, som har gjort Girl in Red til et frigjørende kodespråk for skeive jenter over hele verden.

Jeg tok på meg knallblå glitter-neglelakk. Hylekoret sto klart.

Burde vi ikke verne om originalene som gjør verden mer fargerik? Uansett legning? Jeg elsker originaler! Og det er definitivt plass til flere her i landet. Vi trenger ikke være så strenge. Vi kan gi litt slipp.

Hva hadde du sagt om noen kom bort til deg i sene nattetimer for å gi deg en rett i sikringsboksen eller slenge dritt fordi de ikke likte det du hadde på deg? Altfor mange homofile som skiller seg litt ut, har opplevd akkurat det.

Men er det én ting jeg har erfart det siste året, så er det at livet er for kort til å skulle bry seg for mye om hva andre mener. Pride har også gjort meg tryggere på den jeg er. Fader, så digg det er!

Så hurra for tolerante foreldre og frisinnede bygder. Hurra for alle som har tatt kampen, og hurra for alle rause, kjente og ukjente! Og ikke minst: Hurra for Pride!

Og jo, jeg kommer fortsatt til å gå i nasjonaldrakten. Fleece og jeans er en sikker vinner. Det er ikke uten grunn at både jeg og alle på Alvdal bruker det.

Men det er greit å ha litt rom for variasjon.

Les også: