Replikk

Glade barn og en «halvgammel surpomp»

En skihall kan selvsagt ikke erstatte naturmirakelet, men søndag reddet den skigleden for 700 barn.

Snø skiarena.

I år er vinteren så dårlig for skisporten at vi stod i fare for å måtte avlyse den tradisjonelle Kollmila i Oslo for barn. Rennet ble imidlertid reddet av innendørshallen «Snø», skriver replikkforfatteren.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

Søndag gikk Kollmila av stabelen som et av Norges første skirenn innendørs. Det var fart, det var skilek i krevende løype, det var 700 glade barn i fri utfoldelse.

Vi er takknemlige for at «Snø» inviterte oss inn når vinteren er den dårligste i manns minne. Gudmund Skjeldal mener i sin kronikk Eit horehus og ein hall med snø at det ville vært bedre for skisporten om vi hadde avlyst.

Klubbene som er velsignet med kunstsnøanlegg, holder liv i skigleden.

Det er dårlige kår for skielskende Oslobeboere om dagen, og det er lett å bli heit i toppen når jordene fortsatt er grønne godt ut i februar.

For oss i Koll, som ikke har egen skiarena med snøproduksjon, er situasjonen prekær. Ikke bare sliter vi med gjennomføring av trening – rekrutteringen faller, og vi må avlyse naborenn og skicross for de minste om ikke snøen kommer.

Kollmila er annerledesrennet som går på natursnø fra Frøensvollen til Kringsjå i Oslo – det uhøytidelige rennet der mange som ellers ikke vil gå skirenn, finner skigleden og blir med. I fjor måtte vi arrangere fra Frognerseteren til Holmenkollen, men fortsatt med en rask og morsom løype som skiller oss fra andre.

Rekrutteringen faller, og vi må avlyse naborenn og skicross for de minste om ikke snøen kommer.

I år er vinteren enda dårligere, og det var usikkert om rennet kunne avvikles i det hele tatt. Det var da noen kreative ildsjeler i Koll kontaktet «Snø» og spurte om vi ikke kunne låne anlegget deres. Med alpinbakke og langrennsløype i taket ville rennet holde på noe av sin egenart, i stedet for å være nok et renn på en hvit stripe i grønt landskap. Slik været ble, ville et utendørsrenn gått i vasken.

Gudmund Skjeldal er ikke enig. I hans verden er Kollmila motpolen til rennet på knustsnøstripa i Holmenkollen der en gutt som skader seg, blir hjulpet av en fremmed og kommer seg til mål. Som om barna ikke støttes og heies fram så fort man har tak over hodet?

Klubbene som er velsignet med kunstsnøanlegg, holder liv i skigleden, mens vi som må finne andre løsninger assosieres med prostitusjon, faktisk!

Det er dårlige kår for skielskende Oslobeboere om dagen.

En «halvgammel surpomp», som Skjeldal kaller seg, må tydeligvis bruke høy stemme for å få oppmerksomhet, men anledningen som velges er en merkelig prioritering.

Jeg kan bekrefte det du tror, Gudmund – Koll vil ikke inn! Vi er like fortvilet som deg. Vi skulle gjerne hatt en meter snø på Kollbanen, men i år er det ikke slik. Vårt område ligger innenfor markagrensa. Det er ikke tillatt med snøproduksjon der.

Forrige snøfattige vinter kjørte vi inn 75 lastebillass med snø. I år har vi ikke råd. Ski blir ikke en helårsidrett hos oss. Vi har bare trening i vinterhalvåret. Og en hall kan selvsagt ikke erstatte naturmirakelet! Men i går reddet den skigleden for 700 barn. Parallellen til prostitusjon er skivebom!

FØLG DEBATTEN: