Gjett hvem som får skylden når folk mister jobben

Det har vært fascinerende å følge de harde frontene i høstens skattedebatt.

Næringslivet og regjeringen synes å være i sjeldent stor utakt. At det er diskusjon rundt skatt og næringslivets vilkår, det er ikke noe nytt.

Det er heller ikke noe nytt at næringslivet legger på litt ekstra sterk retorikk for dramatisk effekt. På den måten sikres større oppmerksomhet fra både presse og politikere.

Gift og demoner

Dette er heller ikke et ukjent grep for politikere i både posisjon og opposisjon.

Det som er nytt, er den uforsonende tonen og ordbruken. Som næringslivsjournalist gjennom 20 år kan jeg si at ord som gift, profitører og demonisering er uvanlig.

Den kalde fronten satte seg for alvor da regjeringen la frem et forslag til grunnrenteskatt på havbruk og vindkraft. Det var ikke bare skatteforslaget i seg selv som gjorde at NHO, som representerer næringslivet, reagerte.

Nei, det var også ordbruken, tonefallet og det som lå mellom linjene.

Hvem kan vi ta?

For da statsminister Jonas Gahr Støre sto på talerstolen på Blaafarveværket en onsdag sent i september og sa: «I mange tilfeller har mange fått mer og de må bidra mer til spleiselaget», hørte NHO: «Hvem kan vi ta?».

Og da finansminister Trygve Slagsvold Vedum på samme pressekonferanse sa: «Dette er veldig lønnsomme selskaper, og de fem største vil måtte bidra litt mer i spleiselaget fordi de får bruke felles areal», hørte NHO: «Nå skal dere flås».

NHO mener seg også snytt for en skikkelig prosess. De mener at forslaget kom «helt ut av det blå», på tross av at den forrige regjeringen hadde utredet et forslag om grunnrenteskatt på havbruk noen år tidligere.

Forslaget ble riktignok lagt i skuffen, men kritikerne mener at næringen burde skjønt at det kunne komme. Det lå jo tross alt fortsatt der, skuffen var ikke låst.

Næringslivet og regjeringen har med andre ord en svært ulik virkelighetsoppfatning.

Kan være lurt å sondere litt

Man kan forstå begge sider av diskusjonen. På den ene siden skal selvfølgelig ingen diktere sin egen skatt. På den andre siden er det jo en lang tradisjon for forankring her i landet – og da kan det jo være lurt å forsøke å involvere de berørte litt på forhånd.

Så får man heller bli enige om å være uenig, men man har i hvert fall blitt hørt.

Og de får ikke helt til å bryte spiralen. NHO-sjef Ole Erik Almlid fortsatte mye av sin sterke retorikk denne uken ved å si at uforutsigbarheten er som gift for norsk næringsliv, som et slags oppspark til NHOs årskonferansen denne uken:

«Det vi så i 2022 var for mye uforutsigbarhet, spesielt rundt skatteinnføringer som kom helt ut av det blå. Det har skremt veldig mange, og det har satt mindre fart på næringslivet. Vi bruker ofte å si at uforutsigbarhet er gift inn i et næringsliv», sa Almlid til NRK.

Forsonende Vestre

At Almlid er frustrert på næringslivets vegne, er det liten tvil om. Og han får også gehør hos næringsminister Jan Christian Vestre i NRK-programmet «Politisk kvarter» onsdag morgen, som bød en forsonende tone:

«Vi skal snakke penere om hverandre i Norge. Det er ikke profitører, baroner eller baronesser som skaper jobber. Men entreprenører og jobbskapere», sa han, og fulgte opp med: «Vi skal være takknemlige for den jobben de gjør. Men man skal også være ærlige og si at de som har gjort det veldig bra, kan bidra mer til fellesskapet».

At næringsminister Vestre er forsonende i tonen, overrasker ingen. For han er jo nettopp det, ministeren for næringslivet. Han er avhengig av en god dialog, og han må legge til rette for at bedriftene både trives og tjener penger. Næringslivet bidrar med store summer i skatt, og sysselsetter en stor del av befolkningen.

Lett å peke ut syndebukken

Nå kan det være lurt å få med resten av regjeringen med på notene. Å være uvenn med næringslivet når økonomien går så det griner, er kanskje ikke noe statsminister Jonas Gahr Støre mister nattesøvnen av. Det kan brått blir verre hvis temperaturen i økonomien faller, bedriftene nedbemanner og folk mister jobben.

Det er langt fra et utenkelig scenario.

Det er ikke vanskelig å spå hvem bedriftene kommer til å utpeke som syndebukk da. Det vil kle en arbeiderpartiledet regjering dårlig.