Ingunn Grimstad Klepp er opptatt av brukte klær og tekstiler i sin Ytring 22. september. UFF Norge er en av de organisasjonene som blir nevnt i ytringen og vi mener derfor at vårt bidrag i diskusjonen er nyttig.
I Avfallsdirektivet fra EU 30.mai 2018 står det at alle medlemsstater skal innføre separat innsamling av tekstiler fra husholdningene senest 1. januar 2025. Det er derfor viktig at våre miljømyndigheter sammen med kommunen allerede nå begynner å tenke på hvordan dette skal gjennomføres.
UFF er selvfølgelig enig i at plastforsøplingen må stoppes og at dette er en meget viktig diskusjon. Det blir imidlertid etter vår mening helt feil å koble denne diskusjonen opp mot handel av brukte tekstiler og et eventuelt forbud mot dette.
Det vi trenger nå er en miljøpolitikk for klær og tekstiler som først og fremst bygger på hvordan disse produseres og forbrukes, og dernest på hvordan de behandles når nordmenn ikke lenger ønsker å bruke dem.
Her er det viktig at man benytter seg av profesjonelle innsamlingsaktører som har kontroll med hva som skjer med tekstilene videre i prosessen. Hovedparten av det brukte tøyet som samles inn i Norge behandles ved anlegg innenfor EUs grenser og her er det mulig å kontrollere den delen av tøyet som må avfallsbehandles.
UFF mener det er fornuftig å forlenge levetiden på et plagg som allerede er produsert. Det er brukt enorme ressurser på å produsere tøyet og det er samtidig et stort behov for tøy av god kvalitet i andre deler av verden.
I Malawi har hver person 80 kroner per år å kjøpe tøy for, så alternativet er brukt tøy eller ingen tøy for de aller fleste – eller det aller billigste «plasttøyet» ofte produsert under uholdbare forhold i Asia – som i hvert fall ikke løser plastproblematikken Ingunn Klepp her forsøker å løse med å foreslå et eksportforbud på brukt tøy fra Norge.
Det eksisterer per i dag ingen bærekraftige alternativer til de syntetiske materialene i tøyet vårt. Det forskes på å produsere fibre av bambus, bananfiber, eukalyptus, mais, soya, lotusplanter, krabbeskall og til og med melk.
Produksjon av ull og bomull krever enorme landområder som vi vil trenge til matproduksjon. Bomullsproduksjonen vil falle drastisk på grunn av klimaendringene. Vi kan ikke skaffe nok tøy til verdens befolkning dersom vi baserer oss på disse metodene, og det eneste fornuftige er å bruke tøyet til det ikke lenger kan brukes.
Samtidig må det utvikles en teknologi slik at det kan produseres tekstilfibre av ønsket kvalitet fra den økende andel av tekstiler som må materialgjenvinnes.
UFF driver i dag en meget effektiv og miljøvennlig innsamling og sortering av tekstiler til gjenbruk og ombruk, men det er mer å hente.Til dette trengs et ytterligere samspill mellom innsamlingsorganisasjoner, produsenter og myndigheter sentralt og lokalt.
UFF Norge alene bidrar i dag med over 30 millioner kroner i året i direkte bistand til blant annet utdanning av lærere i Afrika. I tillegg går en stor del av de innsamlede tekstilene til direkte ombruk, noe som gir stor klimaeffekt. UFF Norge utgir hvert år en miljørapport der de konkrete miljøeffektene av ombruk og gjenbruk av brukt tekstiler blir dokumentert.
UFF Norge ønsker en debatt om dette meget viktige temaet velkommen, og vi har både innspill og forslag som vi tror vil være verdifulle for å få til en skikkelig ordning for håndtering av brukte tekstiler etter 2025 som vil gagne både de som i dag får direkte nytte av bistandspenger ulike steder i verden og alle de som ønsker å bidrar til et bedre klima gjennom direkte ombruk og gjenbruk av brukte tekstiler.
Red.anm: Årstallet for innføring av EUs avtallsdirektiv er korrigert fra 2015 til til 2025 etter at replikken først ble publisert.
