NRK Meny
Kronikk

Gjelder ikke demokratiet i utenrikspolitikken?

Stortinget har bedt regjeringen om å arbeide for et forbud mot atomvåpen, men det ser ikke regjeringen ut til å bry seg om.

Utenriksminister Børge Brende foran FN bygningen i 2015

Utenriksminister Børge Brende kan komme til å stemme mo et atomvåpenfornbud, i strid med stortingsflertallets instruks. Med hvilken rett gjør han det, spør kronikkforfatteren. Her er Brende intervjuet utenfor FN-bygningen under et tidligere besøk.

Foto: Berg, Johannes Worsøe / NTB scanpix

I månedsskiftet oktober/november skal FNs medlemsland stemme ja eller nei til å starte forhandlinger om et forbud mot atomvåpen i 2017. Alt tyder på at forslaget vil få overveldende støtte, men Børge Brende vurderer å stemme nei.

Marsjordren er gitt

Det er vanskelig å forstå at den humanitære stormakten Norge skal stå på feil side av historien i denne saken. Norge har tidligere spilt en avgjørende rolle i en lang rekke våpenforbud og nedrustningsinitiativer. 26. april i år ba Stortinget, gjennom en flertallsmerknad til meldingen om globale sikkerhetsutfordringer, regjeringen om å jobbe for et forbud mot atomvåpen. Med hvilken rett kan Brende gå på tvers av Stortingets instruks?

Det er vanskelig å forstå at den humanitære stormakten Norge skal stå på feil side av historien.

Utenriksministeren var selv tilstede under debatten i april og burde ikke ha problemer med å oppfatte stortingsflertallets ønske. I debatten sa Jonas Gahr Støre at vi ikke må gi opp arbeidet for et totalforbud av atomvåpen, selv om oppgaven kan synes stor. «Nå har regjeringen fått en klar marsjordre for Norges bidrag til å nå dette målet», slo han fast.

På feil side

Folk har kjempet for atomvåpnenes avskaffelse siden de ble oppfunnet. Da Bob Dylan kom med «A Hard Rain's A-Gonna Fall» på 60-tallet marsjerte millioner å i gatene over hele verden. Norge ble lyst opp av fakkeltog gjennom 80-tallet og Tramteateret sang «Sårbar er jorda der den svever i sitt rom, knuget av supermakters spill». Når vi endelig står foran et gjennombrudd i arbeidet mot atomvåpen i FN, velger Norge å jobbe for at atomvåpen skal forbli lovlig.

Det er tydelig at utenriksministeren ikke har fulgt med i timen.

Brendes begrunnelse går i at Norge må gjøre som de øvrige NATO-landene og at atomvåpen ikke skal brukes, bare avskrekke. Det er tydelig at utenriksministeren ikke har fulgt med i timen. Så lenge atomvåpen finnes, eksisterer muligheten for at de kan bli brukt. Vi kan aldri helgardere oss mot ulykker. Å fortsette å ha atomvåpen er et høyrisikospill med menneskehetens eksistens som innsats.

Følg debatten: Facebook og Twitter

Stormaktspress

Det er en grunn til at Brende bør stemme ja til å starte forhandlinger om et atomvåpenforbud i 2017. Og det er en grunn til at Stortinget bør gjøre alt de kan for at Brende gjør det. Atomvåpen har uakseptable konsekvenser. Går et atomvåpen av, vil ødeleggelsene være så omfattende at det vil være umulig for helsepersonell og beredskapsorganisasjoner å yte hjelp til de sårete. Radioaktiviteten, brannene og trykkbølgene vil skape et helvete på jord for alle berørte.

Brende kan fortsatt snu.

Det faktum at noen mektige stater med atomvåpen ikke ønsker et forbud, kan ikke legge premissene for hvordan Norge skal stemme i FN. Brendes avgjørelse bør basere seg på en prinsipiell vurdering av hvilke våpen som bør forbys i Folkeretten. Biologiske våpen, kjemiske våpen, klasevåpen og landminer er forbudt fordi de bryter med grunnleggende humanitære prinsipper.

Det er på høy tid at også atomvåpen plasseres i denne kategorien av uakseptable, ulovlige våpen. Tiden er i ferd med å renne ut, men Brende kan fortsatt snu. Han kan lytte til Stortinget og FN-flertallet.

Å beskytte sivile er viktigere enn å beskytte det livsfarlige statussymbolet atomvåpen er.