Hopp til innhold
Kommentar

Giske kan nå miste sin politiske arena

Begivenhetene i Trøndelag Arbeiderparti det siste døgnet kan innebære slutten for Trond Giske som sentral politiker, men helt sikker kan ingen være. Uansett var det som skjedde i går et politisk drama med store konsekvenser.

Trond Giske

Muligens var Trond Giskes største feil i denne siste runden at buen ble spent for høyt, skriver Magnus Takvam.

Foto: Rune Stoltz Bertinussen / NTB scanpix

En analyse av «Giske saken» et døgn før Trøndelag Arbeiderpartis årsmøte må være foreløpig.

Det enkleste å forstå og beskrive er serien av hendelser som førte fram til onsdagens krisemøte i valgkomiteen – der Trond Giske ble vraket.

Hva som skjer etterpå for person og parti er vanskeligere å spå om, men jeg kommer tilbake til det.

Trond Giske hadde stor støtte

Årsaken til at det mange oppfatter som en skandalisert politiker lå an til å bli valgt som leder i Trøndelag Arbeiderparti, er naturligvis at han stod svært sterkt.

Selv etter massiv negativ oppmerksomhet siden årsskiftet 2017/18 da varslene ble kjent, og han falt som partiets nestleder.

Giske hadde – særlig i sitt nærområde, men også i store deler av Arbeiderpartiet ellers – bygd opp en politisk kapital gjennom flere tiår som var meget slitesterk.

Kombinert med en sjelden politisk energi og smartness, gjorde dette at han i manges øyne faktisk ble sett som Arbeiderpartiets framtidige redning.

Muligens var hans største feil i denne siste runden at buen ble spent for høyt.

At han heller burde nøyd seg med en mer beskjeden post i fylkesstyret.

Men hvem vet.

To fortellinger om metoo i Arbeiderpartiet

Det siste døgnet avslørte for åpen scene den avgrunn som fantes i Arbeiderpartiet i synet på Giske og varslene mot ham.

Det oppstod en dynamikk der protestene mot hans kandidatur økte i styrke, og toppet seg med sterke vitnefortellinger fra hans eget politiske miljø i Trondheim, som i sin tur rystet nasjonen og Arbeiderpartiet.

Det var som et lokk ble løftet av en trykkoker, og i NRKs Debatten torsdag kveld sto enkelte aktører og nærmest ropte ut sin avsky mot mannen.

Fram til da hadde det levd to ulike fortellinger om alvoret i Giske-saken i Arbeiderpartiet.

I sitt eget miljø og i de delene av Arbeiderpartiet som støttet han, var det Giskes fortelling som gjaldt. Han erkjente kritikkverdig opptreden i to av sakene som Sunniva Andreassen fra Tromsø og Line Oma fra Oslo fortalte om, men var ellers uenig i beskrivelsen av de andre, som ble definert som maktspill fra hans rivaler i Oslo.

Han mente partiet sin konklusjon om brudd på retningslinjene burde omgjøres.

Line Oma

Trond Giske erkjente kritikkverdig opptreden i saken som Line Oma fra Oslo fortalte om

Foto: Siv Sandvik / NRK

Comeback

Særlig ved to anledninger i løpet av de siste to årene, viste Giske sin politiske vilje, aktivitet og stayer-evne.

Først ved den avtalen Giske og Jonas Gahr Støre ble enige om 7. februar 2019, der Giske erklærte at han ikke ville forfølge varslene videre, mens Gahr Støre og Kjersti Stenseng som «motytelse» erklærte at partiet ikke hadde vurdert hans sak etter de juridiske sidene av begrepet seksuell trakassering.

Og at ingen ting sto i veien for hans fulle deltakelse i partiet.

Arbeiderpartiet slo for sin del fast at konklusjonen om at Trond Giske hadde brutt partiets retningslinjer sto ved lag, men at det ble satt sluttstrek for saken.

Mens partiledelsen håpet at dette faktisk ville roe saken ned, førte avtalen til at Giske kunne vise til at han ikke hadde stått for seksuell trakassering.

Avtalen førte også til at hans vei tilbake i partiet stod åpen, og ble i praksis en plattform for et raskt comeback.

Den andre anledningen var oppstyret rundt dansevideoen fra Bar Vulkan, som i første omgang førte til skandaleoppslag og at valgkomiteen i Trøndelag endret innstillingen på Giske som nestleder.

Men etter en serie av begivenheter, som blant annet inkluderte pressetiske overtamp og at VG ble felt i PFU, vil noen si at saken til slutt ga Giske et moralsk overtak som den urettferdig forfulgte.

I sum gjorde begge disse to hendelsene at Trond Giske beholdt sympati i sin krets, og at han inntil i går kveld lå an til et comeback av store dimensjoner.

AUF-snudde

Slik gikk det som kjent ikke, og historien om hva som egentlig skjedde i valgkomiteen er ikke fortalt fullt ut ennå.

Det som er bekreftet er at AUF på et ekstraordinært møte torsdag ettermiddag vedtok å trekke sin støtte til Giske som ny fylkesleder på årsmøtet.

AUF hadde helt siden arbeidet i valgkomiteen startet i februar i år, erklært at de ville støtte den kandidaten som fikk flertall uansett. Dette for å få til en enstemmig innstilling, og på den måten unngå et konfliktfullt og opprivende årsmøte.

Mye tyder på at beslutningen om å ha en enstemmig innstilling som AUF gikk med på, bidro til å felle Trond Giske.

Et viktig argument i Ellen Reitans oppsiktsvekkende kronikk i Trønderdebatt, var nemlig at innstillingen var enstemmig og fungerte som en legitimering av en uakseptabel gubbekultur, slik hun så det:

«Dette handler om en kultur som har dominert lenge, men som nå blir legitimert ved akklamasjon på årsmøtet til helgen.»

Tidligere AUF-leder i Trondheim går til frontalangrep på Trond Giske og partikulturen i Trøndelag Ap. Hun får støtte av flere.

Tidligere AUF-leder i Trondheim går til frontalangrep på Trond Giske og partikulturen i Trøndelag Ap. Hun får støtte av flere.

Ny innstilling

Slik jeg har fått beskrevet prosessen i valgkomiteen, førte AUFs vedtak til at alle kortene ble delt ut på nytt – fordi premisset om en bred enstemmig innstilling ikke lenger var oppfylt.

Trond Giske mistet dermed støtte i komiteen og falt helt ut. Beslutningen ble fattet på et raskt krisemøte onsdag kveld og NRK fikk signalene derfra rett før klokka 19.

Magnus Takvam på Dagsrevyen torsdag 29. august.

Det som nå står igjen for valgkomiteen, er et normalt puslespill der en må finne en ny leder. Og ut fra geografi og kjønn må de komponere en ny liste og presentere nok en enstemmig innstilling – denne gang uten Trond Giske.

Politiske konsekvenser?

Det som er vanskeligere å konkludere om, er de politiske konsekvensene både for person og parti av det siste dramatiske døgnet.

Gitt den tillitssvikten en vraking av Giske innebærer, er det en logisk slutning at han ikke kommer til å bli nominert fra Trøndelag Arbeiderparti ved valget neste år.

Faller Giske ut der etter det som nå har skjedd, mister han den politiske arenaen han er avhengig av for å fortsette som en nasjonal toppolitiker

Men siste ord er ikke sagt når det gjelder Giskes kandidatur – det finnes fortsatt en teoretisk mulighet at noen vil fremme et benkeforslag med Giske som leder.

Men inntil videre må det som nå har skjedd framstå som en lettelse for partiledelsen. En lettelse fordi den kan håpe at «Giske-saken», som har ridd partiet som en mare, nå kan være tilbakelagt.

Heller ikke dét er det mulig å slå fast uten forbehold.

Først må Trøndelag Ap avvikle sitt årsmøte lørdag under fullt medietrykk. Av helt andre grunner riktignok, enn det vi trodde helt fram til torsdag kveld.