NRK Meny
Kommentar

Gigantoppgjøret

Velgerne vil at neste års valgkamp bør handle om de helt grunnleggende og fremtidsrettede utfordringene. Det passer Høyre godt å ha et knapt overtak på Ap.

jonas-erna

Det kan passe Høyre og Ap godt, hvis valgkampen neste år blir et oppgjør om skole, økonomi, helse og innvandring, skriver NRKs politiske kommentator Lars Nehru Sand.

Foto: Nesvold, Jon Olav / NTB scanpix


Lenge før det trettiåttende partibarometeret. Etter pressens terningkast. Etter kranglingen om hvem som bevilget mest. Etter snakket om vingling og kaos. Da er det allerede lenge siden de første velgere tenkte; skal ikke dette handle om sakene, da?

Skole, økonomi, helse og innvandring

NRK har bedt Norstat stille velgerne spørsmål om hvilke saker som er viktige for partivalget. Man har kunnet oppgi to saker som viktige. Videre har velgerne fått spørsmål om hvilke partier som best politikk på ulike saksområder. Vi har fulgt samme tematiske svaralternativ som velgerundersøkelsene etter hvert stortingsvalg har gjort siden 90-tallet.

Utvalget er mindre og følgelig feilmarginene større enn ved den store valgundersøkelsen, og feilmarginene øker når man bryter ned svarene på parti og tematikk. Spesielt for de mindre viktige sakene og de mindre partiene.

Sakseierskap er viktig. Partier kan ofte ha tillit i saker, langt utover det oppslutningen deres tilsier.

Lars Nehru Sand, politisk kommentator i NRK

Sakseierskap er viktig for partiene. Det forteller noe om en tillit fra velgerne. Partiets image eller renommé. Partier kan ofte ha tillit i saker, langt utover det oppslutningen deres tilsier. Det har eksempelvis Senterpartiet i distriktspolitikken og MDG i miljøpolitikken. 26 prosent mener Sp har best distriktspolitikk, men kun 6,6 prosent ville stemt Sp. 22 prosent mener MDG har best miljøpolitikk, men bare 2,9 prosent ville stemt MDG.

Partier som vil kartlegge eller forstå eget eller konkurrentenes vekstpotensial, eller hva velgerne er opptatt av, bør starte med å undersøke eierskap til ulike politiske saker. Det kan gi vel så interessante svar som rene oppslutningstall.

Svarene forteller at velgerne mener skole, økonomi/sysselsetting, helse og innvandring er de fire viktigste sakene for tiden. Den største og sikreste endringen, er at den økonomiske situasjonen er den nest viktigste saken for velgerne. Det har den ikke vært ved noe valg fra 1993 og frem til nå, selv ikke etter finanskrisen.

Innvandringspolitikken kan bli viktigere enn noen gang, den har aldri før vært så viktig som sak nummer fire, eller for så stor andel som 17 prosent av velgerne.

Utdanning og helse er to grunnleggende sider ved velferdsstatens tilbud. Økonomi og sysselsetting handler også om evnen til å styre landet.

Lars Nehru Sand, politisk kommentator i NRK

Skolepolitikken har vært viktigst eller nest viktigst ved alle valg siden tusenårsskiftet. Selv om privatskoledebatten, karakter- og prøve-diskusjonen ikke er like splittende som den har vært, oppleves tematikken fortsatt viktig. Debatt om heldagsskole, lekser, skolemat og frafall ligger der likevel frem mot stortingsvalget neste år.

Også helsedebatten har vært blant topp tre-sakene ved hvert eneste stortingsvalg siden 1997. I 2013 var det den viktigste saken. Både struktur, omfang og innhold i helsepolitikken, store reformer og hvem som skal ha makt til å gjøre justeringer, er stadig oppe til debatt. Nå trumfes saksfeltet altså av den økonomiske situasjonen og ledighet.

Styringsvalgkamp

Utdanning og helse er to grunnleggende sider ved velferdsstatens tilbud. Økonomi og sysselsetting handler også om evnen til å styre landet. En styringsvalgkamp vil være kampen om velgernes gunst langs større linjer og i mer overordnede problemstillinger.

En slik valgkamp vil passe Arbeiderpartiet og Høyre best. De vil ønske det, like det og se muligheten til å kunne tjene på det.

Velgermassen som helhet mener Høyre har best skolepolitikk og best økonomisk politikk. Arbeiderpartiet har nå størst tillit i helsepolitikken. Høyre opplever riktignok en regjeringsslitasje i sin tillit i både skole- og helsepolitikken hvor de har statsråden. Det er ikke unaturlig.

En styringsvalgkamp vil være kampen om velgernes gunst langs større linjer og i mer overordnede problemstillinger.

Lars Nehru Sand, politisk kommentator i NRK

Ser vi på partivalget blant den gruppen velgere som oppgir henholdsvis skole og helse som viktig, har Arbeiderpartiet et overtak. Dermed skal vi ikke overtolke tallene annerledes enn at det blir en jevn og intens velgerjakt mellom de store partiene som begge har noe å tjene på en slik kamp. Et potensial for begge partiene.

Tradisjonelt har Høyre hatt stor tillit i spørsmål som handler om næringslivets vilkår. Ap har hatt tillit når det er spurt om arbeidsplasser og ledighet. Kategorien økonomi/industri/sysselsetting er mindre politisk ladet, men viser at Høyre har et marginalt forsprang innenfor feilmarginene. Det er ikke soleklar Ap-ledelse og begge partier kan også her hente velgere på den krevende økonomiske situasjonen med lav oljepris og høy ledighet. Dermed vil det for de to partiene handle om å få saken og debatten over i sitt spor.

ekofisk

Velgerne mener spørsmålet om norsk økonomi og ledighet er mer viktig enn etter finanskrisen.

Foto: Industri Energi

Å se for seg en styringsvalgkamp anført av de to store partiene, styrkes også av at det pr. nå ser ut til at verken Ap eller Høyre har et definert flertallsalternativ å gå til valg på, spesielt i lys av KrFs avventende holdning. Dermed rettes mer av søkelyset rundt styringspartiene og deres to statsministerkandidater.

Det er for tidlig å gi en relevant vurdering av muligheten for at Erna Solberg fortsetter som statsminister etter valget neste år. Utgangspunktet de to regjeringspartiene per nå ser ut til å ha, både hva gjelder sak og oppslutning på flere målinger etter nyttår, er godt.

Et gjenvalg er langt fra umulig. Erna Solberg kan klare det igjen. Samarbeidspartiene kan holde på makten etter valget neste år, med mindre de roter det til selv. En hard budsjettkamp og allerede avtagende harmoni partiene mellom, kan ødelegge. Ap har vist at partiet fort kan oppleves som alternativet med stor A. Da vil flertallet kunne snu. I det øyeblikket Ap oppfattes som best i styringsspørsmålene, vil det kunne skje.

Frp skiller seg ut: Innvandring, samferdsel og skatt

En naturlig konsekvens av en styringsvalgkamp, er at resten blir redde for å havne i skyggen. Det partiet som ser ut til å ha minst å frykte, er Frp. Partiet skiller seg fra alle de andre ved å ha en egen topp tre med saker. Saker hvor Frp anses som best av alle velgere, som deres egne velgere mener er viktigst, og som deres egne velgere er skjønt overbeviste om at partiet har soleklart best politikk. Dette gir Frp en unik mulighet til å jakte velgere på egne jaktmarker, mens andre partier kjemper om velgere som er opptatt av skole, økonomi og helse.

Frp har en unik mulighet til å jakte velgere «på egne jaktmarker».

Lars Nehru Sand, politisk kommentator i NRK

At Frp så tydelig har bedret sitt sakseierskap på samferdsel – både internt og blant velgerne som helhet – mens de har hatt fagstatsråden, er ingen selvfølge. At samferdsel nå er blitt like sentral for Frp-velgere som distriktspolitikken er for Sp-velgerne, sier mye.

Samlet sett har ikke Høyre og Frp økt sakseierskapet på samferdsel, men Frp har gått frem og forbi både Høyre og Ap på denne saken.

Miljøkampen endret

MDG styrker sitt miljø-sakseierskap fra valgkampen 2013. 22 prosent av velgerne mener at partiet med rundt 3 prosent oppslutning har best miljøpolitikk. Venstre tar andreplassen, og SV som i 2005 ledet miljøkampen, er nå passert av flere partier. Selv Høyre og Ap har en mer populær miljøpolitikk, blant velgerne generelt. Det er riktignok mindre andel som mener Ap og Høyre har best miljøpolitikk, enn som stemmer på partiene, mens det for SVs del er en større andel som mener partier er best på miljø, enn som stemmer på dem. Uansett: SV eier ingen sak lenger. Selv blant SVs egne velgere i denne undersøkelsen mener 2 av 3 at deres eget parti ikke har best miljøpolitikk. Heller ikke i skolepolitikken er SVs popularitet hva den en gang var. Partiet styrker seg riktignok noe på fordelingspolitikk, men det er en mindre viktig sak for velgerne.

SV eier ingen sak lenger.

Lars Nehru Sand, politisk kommentator i NRK

MDG på sin side, sliter i alle andre saker enn miljø og samferdsel. Selv om utvalget MDG-velgere er lavt i undersøkelsen, ser det ut til at partiets velgere i stor grad mener et av de tre rødgrønne partiene har best politikk i andre saker enn miljø og samferdsel, men at miljøsaken er så viktig for dem at det alene begrunner partivalget. Stemmer dette, betyr det også at MDG vil løpe en betydelig risiko for velgerlekkasje dersom man samarbeider med en eller annen blå regjering. MDG-velgerne har større sans for rødgrønn enn borgerlig politikk.

Velgerne har uansett lettere for å la seg tiltrekke av et parti med tydelig eierskap til en sak som er viktig for dem. Uansett partistørrelse, vil man aller helst ha best politikk på en sak som er viktig for velgerne. Slikt kan man mobilisere på, det gir søkelys i valgkampen og bidrar til interesse rundt egen politikk.

Fordi det til syvende og sist blir sakene som er viktig for velgerne.

Se oversikt: Så gode rangeres partiene (vannrett) etter viktige saker (loddrett).

tabell_grafisk