NRK Meny
Kronikk

Gi oss en kulturmelding!

Det er på høy tid at kulturministeren reiser debatten om en kulturpolitikk for framtida.

Oslo 20030829 Kulturminister Valgerd Svarstad Haugland presenterer regjeringens kulturmelding på en

Verden har endret seg mye siden forrige kulturmelding kom i 2003 under daværende statsråd Valgerd Svarstad Haugland (KrF). Den meldingen pekte fram mot 2014, så trengs det en ny, mener kronikkforfatterne. Her fra kulturministerens pressekonferanse i 2003.

Foto: Erlend Aas / NTB scanpix

Kulturpolitikk har vært, og vil alltid være, svært viktig for utviklingen av kunst og kulturfeltet i Norge. Hvem som har hatt regjeringsmakten har variert de siste tiårene, men det 1980-, 90- og 2000-tallets kulturpolitikere hadde felles, var at de utarbeidet kulturmeldinger som beskrev og muliggjorde brede diskusjoner.

I 1981–82 kom meldingen Kulturpolitikk for 80-åra, i 1991–92 Kultur i tiden, i 2002–2003 Kulturpolitikk fram mot 2014.

Så sluttet meldingene å komme. Det er ingen tvil om at det har blitt utøvd kulturpolitikk i Norge også de siste årene. Men behovet for en overordnet og helhetlig diskusjon rundt kunst- og kulturpolitikken er åpenbar, og stadig mer i disse regions- og kommunalreformtider.

Uten en slik diskusjon blir styringen vilkårlig og tilfeldig. Kunst og kulturliv spiller en viktig rolle i seg selv, men også for overordnede politiske mål og demokratiske verdier som inkludering, deltakelse og borgerdannelse.

En kulturmelding skal gi Stortinget anledning til å diskutere norsk kulturpolitikk. Skal markedet styre utviklingen? Skal det være flere private aktører? Skal det fremdeles føres en sterk nasjonal kulturpolitikk?

Kulturmeldingen skal skape debatt – men også gi muligheter å strekke seg etter.

Uten en diskusjon blir styringen vilkårlig og tilfeldig.

Her er 8 punkter for en fremtidig kulturmelding:

  • En ny kulturmelding må si noe om hvordan kunsten og kulturen gjøres relevant og står i dialog med et aktivt, deltakende publikum. Uavhengig av alder, kulturbakgrunn og bosted bør alle landets innbyggere kunne oppleve at de er inkludert som publikum til kunst- og kulturtilbudet og at kunsten snakker til dem.
  • Kunst og kultur må forankres i den norske utdanningen fra barnehage til universitet. En kulturmelding må interessere seg for de estetiske fagenes betydning for kunst og kulturliv. Å skape og lære om kunst og kultur gir kunnskap og erfaring som kan utvikle kreative næringer, forme nye kunstnere, og påvirke den kritiske refleksjonen allment.
  • Gode arbeidsbetingelser for kunstnere over hele landet handler om arbeidsstipender, men også om at det må legges til rette for at kunstneren skal brukes i kommunene og regionene. Hva skal til for at en by blir attraktiv for kunstnere og hvilke verdier skaper de for et lokalsamfunn?
  • En kulturmelding må se på hvordan en styrker og utvikler allerede eksisterende kunst- og kulturfaglige miljøer i byer og i regioner. Parallelt trengs et nasjonalt organ som Kulturrådet med kunnskap om bredde og sammenhenger i feltet. Diskusjonen må føres om hvordan Kulturrådet med sin kunst og kulturfaglig kompetanse kan styrkes og utvikles for at en uredd kunst fortsatt skal skapes og formidles i hele landet på samme tid som regional kulturpolitikk styrkes.
  • Hvordan skal kunst- og kulturliv ta innover seg ulike sider ved økt globalisering og migrasjon og et Norge i endring? Hvilke virkemidler trenger vi for at kunsten på best mulig måte speiler en virkelighet som stadig forandrer seg?
  • De nasjonale markedene må i likhet med eksporten utvikles og styrkes. Vi oppfordrer til en politikk som både styrker og sørger for bredde og mangfold i det som skapes og legger til rette for at det når ut til et norsk og et internasjonalt publikum. Det nylig etablerte Kreativt Norge skal bidra nettopp til dette, og må få et tydelig, langsiktig mandat som kunstfeltet kan kjenne seg igjen i.
  • Nye teknologier for produksjon og visning av alle typer kunst og kultur forandrer kunsten, bruken av den og ofte kunstnerens levekår. Den digitale tidsalderen åpner for nye måter å skape og oppleve kunst på, dermed må en kulturmelding se på hva slags kulturpolitikk som legger de beste rammene for kunst og kultur i lys av ny teknologi og nye vilkår for tilgjengelighet.
  • Et nasjonalt kunst- og kulturliv er avhengig av institusjoner som kan bringe sterke og viktige opplevelser ut til folk. Det krever institusjoner over hele landet som er villige, og som har økonomiske muskler, til å ta den risiko som kreves for å bygge et bredt og mangfoldig tilbud, og langsiktig invitere publikum med som en aktiv deltakende part i den videre utviklingen. En kulturmelding må undersøke hvordan både private og offentlige institusjoner kan være med på å utvikle kunstfeltet videre.

Fremfor en debatt om en historisk og bakoverskuende kanon, la oss heller rette blikket mot fremtiden og legge en kurs for å skape et sterkt, kritisk, nyskapende og engasjerende kunst og kulturliv i Norge.

Vi utfordrer kulturpolitikere og andre aktører til å ta stilling til en norsk kunst- og kulturpolitikk for fremtiden.