Gi høna verdi som mat

Gjennom serien «FBI redder høna» har vi i Forbrukerinspektørene satt søkelys på det skjulte matsvinnet. Gjennom å forsøke og redde et hønsehus med 7.000 høner fra å bli til betong ville vi vise innsiden av den norske matindustrien.

«FBI redder høna» er en serie om matsvinn og samfunnsansvar. Det er ikke en serie om dyrevern eller etikken rundt kjøttproduksjon generelt. Likevel kan vi forsikre om at dyrevelferdsmessige vurderinger har vært med oss gjennom hele prosessen. Og nettopp fordi det er finnes rapporter som viser at høner er det husdyrslaget som lider mest under transport har vi underveis vært i tett dialog med fagfolk, og vi har også snakket med Dyrevernalliansen om dette.

Dyrevelferd i fokus

I episode fire av TV-serien «FBI redder høna» som ble vist på NRK1 onsdag kveld, viste vi hvordan «våre» høner ble slaktet. Og hvilke dyrevelferdmessige krav som i dag må til for å frakte og slakte høns.

Det var aldri aktuelt for oss å sende verpehønene på en tolv timers kjøretur fra gården til slakteriet. Hadde det blitt Sverige ville kjøreturen vært to og en halv time. Vi endte opp med Nortura og cirka en times kjøretur.

Men like interessant som antall timer er behandling før og under transport, og avlivingsmetode på slakteriet. Dette har også vært under vår lupe underveis, og når hønene tilslutt ble slaktet på Nortura Hærlands anlegg, er dette etter dagens beste metoder og under veterinærers veiledning og overvåking.

Hønene ble undersøkt av veterinær før transport for å sikre at alle dyr som skulle fraktes var friske og ville tåle transporten. Deretter ble de plassert i kasser og fraktet i slaktebil med klima-anlegg for å sikre jevn temperatur under reisen. På slakteriet ble de på nytt undersøkt av veterinær før de ble sendt inn i en sluse hvor de ble bedøvet i kassene sine. Deretter ble de sendt til avliving. Dette skal være den mest skånsomme metoden.

Mobile slakterier

Dyrevernalliansen mener at det beste for hønene er å bli gasset i hjel på gården, for da slipper de transport. De peker selv på en annen løsning, nemlig mobile slakterier. Det er en slaktecontainer som kan transporteres rundt slik at hønene blir slaktet direkte på gården.

I forrige uke fikk et prosjekt med blant annet Ytterøykylling støtte til å utvikle et slikt mobilt slakteri.

I følge Ytterøykylling vil de med et slikt slakteri i teorien kunne slakte alle verpehønene i Norge.

Mat i stedet for avfall

I dag blir over tre millioner verpehøner gasset ihjel og ender som betong. De blir ikke mat. Gjennom vår serie ønsket vi å vise hvordan vi kaster dyr og grønnsaker som kunne vært spist. I tillegg til hønene blir 31 000 geitekillinger avlivet og kastet, og tonnevis av grønnsaker med feil form og størrelse sorteres vekk.

Omfanget av dette matsvinnet har opprørt mange og vi har opplevd et engasjement som Forbrukerinspektørene sjelden har sett maken til. Når vi snakker om å redde høna, har vi vært tydelige på at vi skal redde høna fra å bli til avfall.

For høna spiller det kanskje ingen rolle om den blir til mat eller betong, den skal dø uansett. Men det handler om å gi høna verdi som mat og ikke søppel.

Følg debatten: @NRKYtring på Twitter og NRK Debatt på Facebook