Replikk

Generasjonskontrakten

Norge har råd til å ta vare på både dagens og fremtidens pensjonister.

Jan Davidsen

Pensjonssystemet vårt skal ikke være gjenstand for en dragkamp mellom dagens unge og dagens gamle, skriver leder i Pensjonistforbundet, Jan Davidsen.

Foto: Johnny Syversen

Nestleder i Unge Høyre, Daniel Skjevik-Aasberg, er bekymret for sin og andre unges pensjonsnivåer i fremtiden.

Det er forståelig. Levealdersjusteringen av alderspensjoner vil kunne skape utfordringer for dem som ikke har helse eller mulighet til å jobbe lenge.

Han prøver imidlertid å legge skylden på dagens pensjonister. Det bidrar til en generasjonskonflikt som er helt meningsløs.

Pensjonssystemet vårt skal ikke være gjenstand for en dragkamp mellom dagens unge og dagens gamle. Pensjonssystemet bygger på en generasjonskontrakt.

Dagens voksne betaler skatter og avgifter som dekker utgiftene til pensjoner. Når dagens voksne selv blir pensjonister kan de forvente det samme.

Oljefondet er større enn noen gang.

At alle fortjener gode pensjoner, bør være en felles målsetting. Den kampen kjemper Pensjonistforbundet.

Hvis vi taper kampen nå og aksepterer at kjøpekraften som pensjonist skal kunne reduseres år etter år, blir det neppe noe bedre for fremtidens pensjonister heller.

Skjevik-Aasberg spår at dagens pensjonister og voksne vil ha brukt opp nesten alle oljepengene når «de unge» blir pensjonister.

Det er imidlertid en relativt bred politisk enighet om hvor mye oljepenger som kan brukes hvert år. Handlingsregelen sikrer at inntektene fra oljen fordeles over flere generasjoner og gradvis fases inn i økonomien.

Oljefondet investeres med evighetens perspektiv. At Norge har spart så mye av oljeinntektene og fordeler det over flere generasjoner er faktisk unikt. Ser man på andre oljerike land bruker de fleste inntektene fortløpende.

Pensjonssystemet bygger på en generasjonskontrakt.

Vi kan også sette veksten i oljefondet i et visst perspektiv. Da planene for pensjonsreformen ble presentert i 2004 var det tilsynelatende skremmende lesning.

Økende pensjonsutgifter og synkende inntekter fra oljen ble symbolisert med en glefsende haikjeft. Vi kunne lese at Statens pensjonsfond utland kun utgjorde 1000 milliarder, mens statens alderspensjonsforpliktelser var 3500 milliarder, altså 3,5 ganger så mye.

Men hvordan ser dette ut i dag? Som Skjevik-Aasberg selv trekker frem er statens pensjonsforpliktelser i folketrygden på 9100 milliarder, mens markedsverdien av pensjonsfondet i dag har økt til 10400 milliarder.

Påstanden om at dagens pensjonister bruker opp oljefondet er faktisk helt feil. Oljefondet er større enn noen gang.

Norges økonomiske forutsetninger er svært gode. Mange andre land har både statsgjeld og høyere arbeidsledighet. Allikevel klarer de å betale pensjoner til sine innbyggere.

Pensjonssystemet bygger på en generasjonskontrakt.

Dersom pensjonistene skulle vært sikret en inntektsvekst på linje med lønnsmottakerne ville det kostet om lag 1,6 milliarder kroner i år. Det ville kostet under 380 kroner i gjennomsnitt per voksen i året.

Høyre har altså ikke råd til dette. Samtidig har de allerede kuttet formuesskatten tilsvarende 7 milliarder kroner i året, og foreslår å fjerne de 15 milliardene som gjenstår.

Kanskje Skjevik-Aasberg burde rette kritikken mot eget parti, fremfor å beskylde dagens pensjonister for å være egoister?