Vi må slutte å snakke om å verne gatekunst. Uansett hvor gode intensjonene er, vil det alltid kunne argumenteres, som Svein Strømmen gjør i en kronikk på NRK Ytring, at noe annet, enda lenger tilbake i tiden, også burde vernes. Strømmen går i sitt innlegg lenger, og kaller gatekunsten "tannløs og kitschy”. Å redusere dagens gatekunst til søte sjablonger med enkle politiske budskap er uhederlig og direkte feil, noe Strømmen også vet.
Organisk
Bergen kalles i dag Norges gatekunsthovedstad fordi ingen andre byer kan vise til et lignende hjemmedyrket mangfold av kunstnere og uttrykk. Det er en kunstform som har vokst frem organisk, uten hjelp fra politikere. Heldigvis så kommunen det formålstjenlig å støtte heller enn å motarbeide disse ulike kunstuttrykkene som går under samlebetegnelsen “gatekunst”, noe som gjorde at vi i dag debatterer hvordan vi skal ta vare på kunstverkene heller enn hvordan vi skal få mennesker til å slutte å lage kunst i gatene.
Og gatekunsten er så mye mer enn Strømmens sjablong-stråmenn gir inntrykk av. Har han sett hvordan kunstnerne Insurrectionize og Nipper John abstraherer portrettformatet gjennom serier med pasteups? Har han sett hvordan Habitus søker etter uttrykket sitt gjennom pasteups, sjablonger og installasjoner? Følger han med på Joy sine uhøytidelige sjablonger? Ser han hvordan Barnslig, som en av få gatekunstnere i Bergen i dag, samarbeider med graffitikunstnere og således bygger en bro fra klistermerkemonstre til taggere som ikke tar fem øre for å tagge ned byens kunstinstitusjoner? Muskelpusts enorme roboter? Forglem meg ei sine sjømannstegninger og fugler? Med Nøtt sine blomster? Newtons bjørner?
Seier
Likevel bør vi ikke frede gatekunsten. At et verk som AFKs “Awakening” har fått stå på et så sentralt sted som under Smørsbroen i rundt fire måneder må sees som en seier. Nå er det malt over, og det har allerede gitt rom for nye uttrykk. Mennesker i byen vil alltid få et emosjonelt forhold til gatekunsten fordi den treffer noe i dem på en måte som kunst i galleriene i dag sjelden klarer.
Derfor er også instinktet at vi må ta vare på dette dyrebare som dukker opp i byrommet. Men både gatekunstnere og politikere må passe seg for denne innskytelsen, som etter kort tid vil føre til at vi sitter igjen med et byrom som har sluttet å være dynamisk og spennende.
Begrenset plass
Gammel gatekunst fjernes og gir rom for ny. Slik har det alltid vært, og slik bør det fortsette å være. Det kan ikke være slik at gatekunstnere begynner å ta det for gitt at kunsten de har oppført ulovlig automatisk skal være verneverdig. Det kan heller ikke være slik at den som kommer først til en vegg får hevd på den til evig tid. Den eneste grunnen til at vi fikk se “Awakening” var at det som var på veggen tidligere var blitt fjernet – i motsetning til vernet. Skal alt tas vare på, vil det snart ikke være vegger igjen å male på.
Strømmen har ikke gjort noen hemmelighet av hvor mye han misliker gatekunsten i Bergen. Beskrivelsene hans av den bør derfor heller ikke tas på særlig alvor.
Følg debatten: og
