Dette skal Thorhild Widvey ha: Norske mediebedrifter har gitt uklare råd i spørsmål om moms på aviser. Hun har også helt rett i at den rødgrønne regjeringen kunne ryddet og ordnet i mediepolitikken mens de satt med flertallsmakt. Og det er sikkert også klokt å tenke at momsfritak ikke skal brukes for å redde norsk næringsliv. Likevel bør Thorhild Widvey, hennes regjeringskolleger og hele Stortinget lytte til Bård Vegar Solhjells oppfordring i Kulturnytt torsdag morgen til tverrpolitisk dugnadstenkning om norsk mediepolitikk. Og det er nå dugnaden bør igangsettes.
Mye i spill
Det er nå merverdiavgift, pressestøtte og NRK er oppe til politisk debatt i forbindelse med årets statsbudsjett. Og det er nå man virkelig begynner å se hva det koster å drive nasjonal journalistikk og kringkasting i et lite land på størrelse med en småby i den globale medieverden.
Siden 1. januar 1970 har Norge holdt seg med merverdiavgift. Momsen ble innført av den første langvarige borgerlige regjeringen etter krigen. Den samme regjeringen bestemte at aviser og bøker skulle slippe moms. Begrunnelsen var: "Det er betenkelig å beskatte det trykte ord i et så lite språksamfunn som det norske." I 1970 tenkte man slik! En kulturpolitisk utfordring fra den gang samtlige aviser og forlag var norskeide. Den gang abonnenter og annonsører betalte for journalistikken. Den gang noen ytterst få kiosker og bokhandlere solgte utenlandske aviser og bøker, og fra den gang NRK hadde monopol og bare noen heldige få hadde "svenskeantenne".
Lite penger i kassa
I dag er situasjonen denne: Milliarder, det vil si størsteparten av norske annonsekroner, fyker rett ut av landet. Til de multinasjonale mediegigantene. Som Facebook og Google. Det er de samme nettstedene som uten vederlag videreformidler artikler og nyheter fra all verdens journalister og aviser til sine mange lesere. Fint system, på mange måter, men det bringer lite penger i kassa for dem som skaper journalistikken. Penger blir det heller ikke av at de fleste av oss foretrekker å lese nyheter gratis på nettet, i stedet for å abonnere på en nettavis.
Konkurrerer med strømmetjenester
Papiravisene sliter. Nettavisene sliter. Antall norske journalister faller dramatisk.
Samtidig utfordrers nasjonale TV-stasjoner av strømmetjenester med hele verden som nedslagsfelt. En av dem er Netflix. Omtrent en million norske abonnenter. En annen er HBO. Flere kommer.
Tilbudet øker. Kvalitet lastes ned i ekspressfart i norske stuer: House of cards, True Detective, Breaking Bad. Listen er ufattelig lang. Den kommer til å bli lengre. Og bra er det. Godt TV er bra for alle. Også for TV2 og NRK. Men norske TV- og filmprodusenter, som norske aviser, må ha ressurser og politisk tillit for å møte den voldsomme internasjonale konkurransen.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter
Likestille papir med e-bøker
Samtidig sitter norske lesere og laster ned e-bøker på engelsk. Om en stund må våre myndigheter finne ut om også papir-boka skal ilegges moms. Hensikten er også her å likestille papir-bøker med e-bøker.
Men allerede nå er det slik at de fleste som kjøper e-bøker i Norge, kjøper dem på engelsk. Fra billigkjeden Amazon. Mye galt kan sies om Amazon, men tilbud og pris er til å få litterær glød av. Da Patrick Modiano torsdag ble tildelt Nobels Litteraturpris, var det fra Amazon man øyeblikkelig kunne laste ned en e-bok signert den ferske nobelprisvinneren.
Kjør debatt
Regjeringen Solberg har foreslått å kutte pressestøtten med 16 prosent og innføre 8 prosent moms på papiraviser. Kulturminister Thorhild Widvey forklarte forslagene på denne måten i Dagsrevyen 8. oktober: "Avisene vil bli mer redaksjonelt uavhengige dersom de blir mindre økonomisk avhengige av staten."
Det er ikke så lett å forstå hva hun egentlig mener med det. Eller hva hun ønsker å oppnå med det hun kaller "redaksjonell uavhengighet".
Men uansett moms eller ikke, uansett støtteordninger eller for stor "avhengighet av staten": Noen må gå inn i stortingssalen og stille spørsmålet om hvordan det skal gå med norsk journalistikk og norsk språk hvis konkurransen fra Den Store Verden ikke tas på alvor.
For hva er 2014-svaret på utfordringen fra 1970?
