NRK Meny
Kronikk

Fullt i drivhuset

80 prosent av de fossile energikildene vi har må bli liggende i jorden, om vi skal unngå klimakatastrofen. Likevel kjøper Statoil opp nye, skitne energikilder i USA, skriver Lars Haltbrekken, leder i Norges Naturvernforbund.

Eagle Shale Impact

Skifergassforekomster, som dem Statoil har kjøpt rettigheter til nå, utvinnes med svært miljøskadelige metoder, som såkalt hydraulisk «fracking». Her bores det i en skifergassforekomst i Texas.

Foto: Eric Gay / Ap

I juni ble 3.215 temperaturrekorder brutt eller tangert rundt om i USA. Måneden før var den varmeste mai som noen gang er målt på den nordlige halvkule. Senere på høsten kom nyheten om rekord-lite is i Arktis. Klimatoppmøtet i Doha ga små resultater og nå, rett før jul, sender Statoil ut melding om at de har brukt over 3 milliarder norske kroner på et skifergassområde i USA.

For oljeselskapet er framtidsutsiktene blendende lyse. I alle fall så lenge de fortsetter å ha lua godt trukket nedover øynene.

For oljeselskapet er framtidsutsiktene blendende lyse. I alle fall så lenge de fortsetter å ha lua godt trukket nedover øynene.

Lars Haltbrekken, leder i Norges Naturvernforbund

Skal vi unngå de verste konsekvensene av klimaendringene, er det meningsløst å lete etter mer olje, kull og gass. Vi har nemlig allerede funnet langt mer fossil energi enn vi kan tillate oss å utvinne, dersom vi skal hindre for kraftige klimaforandringer. Statoil synes tydeligvis ikke det er et problem.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.

Mye må bli liggende

Fram mot 2050 anslår klimaforskere at verden kan tillate seg å slippe ut 565 milliarder tonn CO2. Da har vi fortsatt «stor» sjanse for å holde den globale temperaturøkningen på under to grader. Men vokser utslippene like raskt som i dag, har vi spist opp CO2-budsjettet i løpet av 16 år.

Vi har allerede funnet langt mer fossil energi enn vi kan tillate oss å utvinne. Statoil synes tydeligvis ikke det er et problem.

Lars Haltbrekken, leder i Norges Naturvernforbund

Vi er på feil kurs. Derfor må vi raskt gå fra å utvinne olje, kull og gass til i stedet å støtte miljøvennlige energiløsninger. Forskerne sier faktisk at hele 80 prosent av det kullet, oljen og gassen som er funnet rundt om i verden må bli liggende i bakken. Det er i denne virkeligheten Statoil bruker milliarder av kroner på å investere i noen av de skitneste energikildene vi har, som skifergass og tjæresand.

Vi ser klimaendringene i dag

Framstående klimaforskere har den seneste tiden gått langt i å si at tørken USA opplevde i sommer og mye av ekstremværet vi har hatt de siste årene, mest sannsynlig skyldes menneskeskapte klimaendringer. NASA-forskeren James Hansen har blant annet lagt frem en rapport som viser at risikoen for ekstrem tørke har økt voldsomt de siste tiårene.

Forskerne sier faktisk at hele 80 prosent av det kullet, oljen og gassen som er funnet rundt om i verden må bli liggende i bakken.

Lars Haltbrekken, leder i Norges Naturvernforbund

Tørken i USA er alvorlig for matvaresituasjonen. Bestemora mi, som brukte nesten halvparten av familiens budsjett på mat, ville nok merket prisøkningen som kommer, men ikke vi som bruker en tiendedel av inntektene på mat. Men for de milliardene på kloden som bruker det meste av sine penger på mat er prisøkningen katastrofal.

I sommer fikk vi for en kort stund føle ekstremværet her hjemme også. Noen timer med ekstrem nedbør i Buskerud i sommer gjorde skade for minst 150 millioner kroner. I snitt 80.000 kroner på hver familie som ble rammet. Tapet av avlinger og ødelagte veier som en følge av flommen i indre Troms i midten av juli er beregnet å koste 70 millioner.

Statoils oljetørst

Det er ikke bare skifergass i USA Statoil tørster etter. Lenger nord utvinner de olje fra tjæresand og de jobber også aktivt for å komme seg langt mot nord, inn i noen av de mest værutsatte områdene i verden. Alt for å kunne pumpe mer CO2 opp i atmosfæren.

En så stor temperaturøkning vil ha store konsekvenser for naturen, for matproduksjonen, for hele vårt livsgrunnlag.

Lars Haltbrekken, leder i Norges Naturvernsforbund

Selv ikke torskens fødestue utenfor Lofoten skal få ligge i fred. Etter et år med rekordmange store funn klarer fortsatt ikke statens oljeselskap å styre tørsten etter oljen vi foreløpig har klart å la ligge på havets bunn.

Men er det ikke et lyspunkt at Statoil nå kjøper seg opp i et skifergassfelt og ikke nok et tjæresandprosjekt? Nei, selv om gass er renere enn både kull og olje er det fortsatt altfor skittent for klimaet.

Vinningen opp i spinningen

Oljeindustrien er veldig opptatt av hvordan gass skal erstatte mer forurensende energi. I fjor la det Internasjonale Energibyrået (IEA) frem en rapport hvor de slo fast at vi ikke vil nå klimamålene verden har satt om vi skal øke bruken av forurensende gass.

Noe av gassbruken kan erstatte mer forurensende kull og olje, men IEA påpeker at siden gass er så billig for oss rike, vil energiforbruket øke, og gass vil ikke bare erstatte kull og olje, men også fornybar energi. Klimavinningen går opp i spinningen og det økte forbruket av gass gir en temperaturøkning på minst 3,5 grader.

En så stor temperaturøkning vil ha store konsekvenser for naturen, for matproduksjonen, for hele vårt livsgrunnlag. Målet internasjonalt er å begrense temperaturøkningen til maksimalt 2 grader, altså en god del lavere.

Det de fattige får er klimaendringer som gir tørke, ødelagte avlinger og ulevelige forhold. Det de fattige trenger er fornybar og trygg energi, som de faktisk har råd til.

Lars Haltbrekken, leder for Norges Naturvernforbund

I tillegg viser IEA hvordan EU må redusere sin bruk av gass dersom de velger å skjerpe sine svake klimamål. Det er bare ved å gjennomføre for små kutt i forurensingen EU kan importere mer gass fra Norge. I Stortingsmeldingen om olje og gass som kom i 2011 er det forunderlig nok bare snakk om dagens klimapolitikk i EU når regjeringen argumenterer for mer gass.

De «glemmer» helt å si hva som skjer om EU skulle gjøre det Norge har oppfordret dem til å gjøre i klimaforhandlingene, nemlig kutte mer i utslippene.

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter.

Gass for de fattige

Oljeindustrien prøver også å overbevise oss om at det er hensynet til verdens fattigste som gjør det nødvendig å gi gass. Men oljeindustrien skal ikke gi oljen og gassen til verdens fattigste. Gassen skal selges, til de som har råd til den. Det de fattige får er klimaendringer som gir tørke, ødelagte avlinger og ulevelige forhold. Det de fattige trenger er fornybar og trygg energi, som de faktisk har råd til.

De store energi- og klimautfordringene verden står overfor løses ikke med mer forurensende olje og gass fra norske selskap. De fattige vil ikke ha råd til den og det eneste den gir dem er en varmere verden med mer tørke, mer flom og mindre mat.