Kronikk

Full støtte til Høie

Helse- og omsorgsministeren vil flytte bruk- og besittelse av illegale rusmidler fra justissystemet til helsetjenesten, og tilby mer behandling og oppfølging til folk med rusproblemer. Bent Høie, du er herved kronet til rusminister.

Bent Høie

'Det finnes ingen god grunn til at venstresiden skal gå imot dette forslaget fra Bent Høie, så la oss håpe på et tverrpolitisk prosjekt', skriver kronikkforfatteren. Bildet viser helse- og omsorgsministeren på vei til

Foto: Solum, Stian Lysberg / NTB scanpix

Vi er heldige i Norge. Det er ikke tilfeldig.

Jeg deltok på FN-toppmøtet om narkotika (UNGASS) i New York i april. Der hadde Norge en viktig rolle, og som en representant fra sivilsamfunnet var det fint å se tilbakemeldingene Norge fikk.

Når jeg satt i møter med andre sivilsamfunnsorganisasjoner og de diskuterte strategier for å komme i kontakt med sine egne lands delegasjoner for å gi dem flyere og materiell, ble nok vi nordmennene stolte over å være norske. For ministeren, statssekretæren og embetsmennene var vi vant til å omtale med fornavn, sende SMSer med eller bli invitert på middag av.

Det er noe spesielt med hvordan sivilsamfunnet blir inkludert i politiske prosesser. Organisasjonene våre blir finansiert, vi slipper til med meninger og ganske ofte lytter politikerne til hva vi har å si. Problemene oppstår imidlertid når politiske ideer skal settes ut i virkeligheten.

Bent Høie har foreslått til Høyres programkomité å flytte bruk- og besittelse av illegale rusmidler fra justis- til helsesektoren, og tilby mer behandling og oppfølging til folk med rusproblemer.

Veldig bra.

Det er viktig at politikken som utformes nå blir konkret; at oppdragsdokument og styringsbrev blir tydelige.

Et viktig gjennombrudd

Høie sier han er inspirert av Portugal-modellen. Portugals erfaringer med avkriminalisering er viktige, og de har blitt et referansepunkt for europeisk ruspolitikk. La oss se hvordan deres erfaringer kan inkluderes i den norske modellen.

Jeg deltok på seminaret deres under UNGASS. Der var også Høie. Direktøren for det europeiske overvåkingssenteret for narkotika, Mr. Goosdeel, gjorde noen viktige begrepsavklaringer der om legalisering, avkriminalisering og forbud. Disse avklaringene kommer til å bli viktige i den norske diskursen.

Modellen er regnet som «best practice» av det internasjonale narkotikakontrollstyret.

For, i motsetning til hva som noen ganger gis uttrykk for, legaliserte aldri Portugal illegale rusmidler. Men de opplevde voldsomme utfordringer – særlig med heroin – som andre europeiske land, på slutten av 90-tallet. Derfor gjennomførte de en reform av narkotikalovgivningen og av tiltaksapparatet. Det viktigste med deres tilnærming er hvordan de har gjort tjenestene mer tilgjengelig for rusavhengige og samtidig gått vekk fra straff. Modellen er regnet som «best practice» av det internasjonale narkotikakontrollstyret.

Avkriminaliseringen innebærer at man ikke får anmerkning på rullebladet. En slik anmerkning er et materielt stigma som det er veldig bra å få bort. Videre innebærer det – om vi tar Høie på ordet – at vi skal få en slutt med praksisen der vi setter narkomane i gjeld.

Om Høyre går inn for dette er det viktig gjennombrudd.

Hjelp til å ta bedre livsvalg

Sammen med avkriminaliseringen har forbudet en funksjon. Det gir myndighetene et mandat til å intervenere. I Portugal har helsemyndighetene dette mandatet.

Ved uproblematisk bruk er det ikke noe poeng i å foreta seg stort, og man kan blande seg inn ulikt hos yngre og eldre brukere. Dersom man blir tatt med illegale rusmidler til eget bruk, blir disse konfiskert og man må møte opp hos en tverrfaglig kommisjon bestående av en jurist, en sosialarbeider og en psykiater. Kommisjonssystemet er nøkkelen til Portugal-modellens funksjon.

Vi har hatt noe lignende i Norge – edruskapsnemnder.

Vi har hatt noe lignende i Norge – edruskapsnemnder. Kommisjonene sitter på et sett av virkemidler som er tenkt å skulle påvirke den enkelte til å ta bedre livsvalg, og dersom forslaget til Høie blir godtatt av Høyre, trenger vi å utrede helsemyndighetenes mandat. For de skal forsøke å få flere folk som har behov for det inn i behandling.

Poenget er at vi har mer enn 9 000 «høyrisiko» opiatbrukere i Norge, mer enn 8 000 sprøytebrukere og gjennomsnittlig 264 overdosedødsfall i året. Folk dør når de bruker sprøyter før- ved avbrudd, eller etter behandling. Derfor må vi anta at det finnes mange mennesker med behov for behandling som ikke får det.

FØLG DEBATTEN: Twitter og Facebook

Ingen god grunn til å gå imot Høies forslag

I europeisk sammenheng snakker man om å ha «made the switch». Med dette mener man at man har fått mange rusavhengige inn i behandling samtidig, slik at sprøytekulturen ikke har blitt nedarvet til neste generasjon. Dette har ført til reduksjon av overdoser.

Det er altså ikke helt presist, som man kan få et inntrykk av i den norske diskursen, at forbudspolitikken fører til at folk dør. Færre dør i andre land som holder seg innenfor FN-konvensjonene, men hvor man har organisert tjenestene bedre, med bedre rekrutteringsmuligheter for behandling og mer behandling.

Vi trenger å putte penger inn nå til å bygge ut kapasiteten til både behandling og integrert ettervern.

Det finnes ingen god grunn til at venstresiden skal gå imot dette forslaget fra Høie, så la oss håpe på et tverrpolitisk prosjekt. Vi trenger å putte penger inn nå til å bygge ut kapasiteten til både behandling og integrert ettervern. Dette legger Høie opp til når han foreslår det han gjør.

Og nettopp derfor gikk han nettopp fra å være helseminister til å bli rusminister. Og vi kan fortsette å være stolte av Norge.