Red.anm.: Denne kronikken er skrevet på vegne av elevene i Mediaklasse A på Urtehagen videregående privatskole.
Vi er en gruppe kvinner fra Somalia, Irak og Syria som ønsker å dele våre bekymringer om forholdet mellom barnevernet og innvandrerfamilier.
Mange av oss har flyktet fra krig, med håp om et bedre liv for oss og familiene våre her i Norge. Vi har kommet til et fredelig land, men det er noe som forstyrrer vår fred her; vi er konstant redde for barnevernet, og for at dere kan ta fra oss barna våre. Noen av oss tenker til og med det kan være bedre å dra tilbake til hjemlandet enn å risikere å bli fratatt en del av oss; barna våre. Dette fordi mange kvinner som har blitt fratatt barna sine, blir psykisk syke og har fått ødelagt livene sine.
Noen vi kjenner som har blitt fratatt barna sine, får ikke ha kontakt med dem etterpå, og vet ikke hvor de bor. Det finnes for få fosterfamilier med innvandrerbakgrunn. Barna mister sitt morsmål, religion og kultur. Vi har sett fosterbarn på gata som selger narkotika, de kjenner ikke familien sin.Til slutt er det også barna som blir straffet, ikke bare foreldrene. Det virker som barnevernet istedenfor å hjelpe familier, gjør vondt verre.
Barnevernet har en viktig rolle
Ingen kan nekte for at barnevernet har en viktig rolle med blant annet tilbud om støttekontakt til familier med problemer og enslige barn som kommer til Norge. Barn som for eksempel blir misbrukt, mishandlet eller med psykisk syke foreldre trenger barnevernet. Men når barnevernet tar barn fra foreldre bare fordi de krangler, er det noe feil. Dette er opplevelsen vi sitter igjen med etter å ha hørt erfaringer fra folk vi kjenner.
FØLG DEBATTEN: NRK Debatt på Facebook
Barn kan lyve og fantasere
12.april skrev NRK om nyere forskning som viser at barn ikke alltid blir hørt i barnevernssaker. Loven sier at barn skal både informeres og få mulighet til å ytre seg i saker som omhandler dem. Vi synes dette er viktig, men det er også viktig å ta i betraktning at barn kan lyve og fantasere. Et barn under ti år kan finne på ting, og kan si én ting først og så noe helt annet etterpå.
Det finnes historier om barn som tror at barnevernet kan gi dem penger og kjøpe alt de vil ha, så de finner på historier for å få dette. Vår erfaring fra våre miljø er at foreldre ofte ikke får sjansen til å forklare seg i saker, og når de får det, blir de mistenkeliggjort. Kvaliteten på tolker er ikke god nok, og vi hører om tolker som ikke forstår språket de skal tolke fra eller til godt nok.
Forskjellsbehandling av innvandrerforeldre
Vi føler også det er en forskjellsbehandling mellom norske familier og utenlandske, og på en side virker det som barnevernet har for liten kjennskap til andre kulturer, mens på den andre siden har de mange fordommer mot innvandrerforeldre.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter
Dette er våre inntrykk, våre erfaringer og historiene vi hører, og resultatet er at vi går rundt og frykter barnevernet, istedenfor å tenke på det som en institusjon som vil det beste for våre barn.
Ønsker mer informasjon om barnevernet
Foreldre som er oppvokst i en annen kultur trenger hjelp og kurs om norske forhold, norsk regelverk, og hvordan de skal jobbe med sine barn i Norge. Kursene som tilbys må bli bedre, og tilbys nyankomne familier tidligere, helst på morsmålet. Også vi som har vært her lenge ønsker oss bedre kurstilbud. Vi ønsker oss mer informasjon om hvem barnevernet er og hvordan dere jobber. Vi har prøvd å ta kontakt med dere tidligere, men ikke fått noe svar.
Nå vet dere litt hvilke tanker vi sitter med. Hvis vi kan møtes og snakke sammen, kan forståelsen fra begge sider bli mye bedre. Dere kan få konfrontert fordommer mot oss og vi kan få mer klarhet i hvordan dere jobber, og kanskje bli kvitt vår frykt.
Vi vil derfor invitere dere i barnevernet på besøk til oss for å starte denne forsonende dialogen. Kan vi avtale et møte?
