Kronikk

Frykt ikke korona

Jeg blir oppringt av både aksjemeglere som frykter økonomien skal ryke, og nordmenn som er redde for å bli syke. Jeg vil si at det kun er ett «virus» vi skal frykte akkurat nå: Det historieløse.

Illustrasjon: Par med munnbind i Milano

Det kan virke som vi for sikkerhets skyld er litt ekstra bekymret. For folk flest er ikke korona-viruset farlig, skriver kronikkforfatteren. Bildet er fra Milano, hovedstaden i Italias nordligste region.

Foto: ANDREAS SOLARO / ANDREAS SOLARO

Denne artikkelen er over to dager gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

Hvorfor bruker vi ikke etterpåklokskapen, den mest eksakte vitenskap? Har vi glemt historiene om virusene som ga oss aids, svineinfluensa, MERS, SARS, zika og ebola?

Et nytt Korona-virus er dukket opp i Kina og smitter stadig flere, Corona Virus Infectious Disease.

Nye sykdomsfremkallende virus som vi ikke har sett før, lager frykt og beskriver hva som muligens kan skje, heller enn hva som med størst sannsynlighet kommer til å skje.

Vi har nærmest en tradisjon for å overreagere når et nytt virus kommer.

Det er lett å skylde på media; nøkterne situasjonsbeskrivelser selger ikke, men er svaret virkelig så enkelt?

Det kan virke som vi for sikkerhets skyld er litt eller kanskje helst mye bekymret. For folk flest er ikke koronaviruset farlig. De som er døde var syke allerede. Korona er et vanlig virus som er mildere enn en vanlig influensa.

Problemet for folk flest er når myndigheter begynner å opptre hysterisk, da tar vi etter. For vi har alle lært lite, og glemmer fort at dette har vi vært gjennom mange ganger før uten de store farene.

Da pesten kom til Norge

Noen av oss husker da det ble klart at aids skyldtes et virus. Jeg husker det meget godt, jeg arbeidet på Centers for Diseases Control and Prevention i Atlanta.

Tidlig på dagen den 23. april 1984 sto det en håndskrevet beskjed på et gult ark «It is a virus», ikke mer. Vi skjønte alle hva som hadde skjedd. Da var det klart at aids var en virussykdom og kunne smitte.

Hysteriet var i gang. Hiv-smittede ble «livsfarlige» og homofile trakassert og diskriminert. Helsedirektoratets prognoser viste at mellom 30.000 og 100.000 ville være hiv-smittet i 1990. Tallet ble rundt 1000.

I dag snakker vi nesten ikke om hiv, smittetallene stuper grunnet ny medisin som holder pasienten frisk og uten smittefare, de fleste kan dø med sykdommen, ikke av den.

Korona kommer og går

Dere husker også kanskje et tidligere Korona-virus som vi kalte SARS. Også det kom fra Kina og brøt ut i 2003.

Problemet for folk flest er når myndigheter begynner å opptre hysterisk

Gro Harlem Brundtland, WHO direktør på dette tidspunktet, advarte om at «SARS er en global helsetrussel». Ni måneder senere var utbruddet over med 8273 registrerte syke og 775 døde.

I november 2012 ble nok et nytt Korona-virus påvist, det fikk navnet Middle East Respiratory Syndrome. Direktøren for WHO, Margaret Chan, sa at det i løpet av åtte år døde 858 mennesker, så å si alle i Midtøsten.

Svineinfluensaen og dens vaksine

I 2009 startet et utbrudd med svineinfluensa. Viruset spredte seg over det meste av verden, Norge inkludert.

Helseminister Bjarne Håkon Hanssen fortalte at 1,2 millioner kunne bli syke, og at 13.000 kunne dødd.

En enorm nasjonal vaksinekampanje ble startet med «Pandemrix», som ikke var godt nok testet på forhånd. Neste 550 mennesker fikk alvorlige bivirkninger og mulige livsvarige skader, som narkolepsi. Staten har betalt over 230 millioner i erstatning til ofrene.

Nye sykdomsfremkallende virus beskriver hva som muligens kan skje, heller enn hva som med størst sannsynlighet skjer.

Tidligere smittevernekspert ved Folkehelseinstituttet, Preben Aavitsland, som også anbefalte vaksinen i 2009, uttalte i 2012 til NRK: «Pandemrix fikk et tragisk utfall. Dessverre var dette umulig å vite på forhånd».

I 2010 uttalte formannen i Europarådets helsekomite, Wolfgand Wodard, at svineinfluensapandemien var «et av århundrets største medisinalskandaler», og at «vi har hatt en mild influensa – og en falsk pandemi».

Altså, vi har nærmest en tradisjon for å overreagere når et nytt virus kommer. Vi er historieløse og menneskelige, vi følger frykten, selv når den ikke er reell.

La oss ikke gjøre den samme feilen enda en gang. La oss ikke skape unødig frykt og i verste fall en vaksine som friske folk blir syke av for resten av livet.

Hva er problemet?

Vi vil og bør søke å hindre utbrudd av «nye» virus i å spre seg, men beskrivelser av katastrofescenario er ikke veien å gå.

Hvorfor bruker vi ikke etterpåklokskapen, den mest eksakte vitenskap?

Jeg var selv i Mali da den blødende febersykdommen Ebola-viruset hadde et utbrudd på vestkysten av Afrika i 2013–14. Sammen med andre i forsvaret sikret vi FN-styrkene mot Ebola, samt assisterte det sivile maliske helsevesenet.

Skrekkscenarioet om Ebola ble beskrevet av internasjonale medier, en million ville dø. Det ble til slutt 11.308 døde.

Å rope «ulv» i utid kan være et problem den dagen ulven virkelig kommer. Vi kan spare oss for frykten også denne gangen, både på verdens børser og som privatpersoner. De fleste vet også at unødig frykt sjelden er helsebringende.