Hopp til innhold
Analyse

Frp-velgere i villrede

Frp skulle ut av fengselet og bli tøffere og tydeligere. Velgerne er mer usikre enn noen gang.

Siv Jensen på valgmøte i Drammen i 2017

Siv Jensen i Drammen under valgkampen i 2017. Nå har over halvparten av Frp-velgerne forsvunnet fra partiet.

Foto: Terje Pedersen / NTB

Dette er en elendig meningsmåling for Frp.

Det spennet som hele tiden har vært i partiet før, under og ikke minst etter regjeringsdeltakelsen – kommer for alvor til syne i velgermassen.

Partiet må finne en kurs og en plattform.

Pandemien gjør det ikke lett for Siv Jensen, men de siste ukene har både budsjettforhandlinger, smitteverndiskusjon og krisepakker sikret partiet oppmerksomhet og vippemakt.

Men det gir ikke velgere. Det er helt sikkert at færre ville stemt Frp nå enn for en måned siden.

Problemet ser ikke ut til å bare være Senterpartiet og Høyre. Nå lekker Frp også til minipartier på utsiden av Stortinget. I tillegg setter over 100.000 Frp-velgere fra 2017 seg på gjerdet.

Frp har faktisk flere usikre velgere enn Arbeiderpartiet.

Ryddejobben i Oslo Frp har for alvor satt søkelys på konflikten mellom nasjonalkonservative og liberalister i partiet. Den førstnevnte grupperingen har i noe monn meldt seg ut av partiet. Det kan også ha gitt en viss velgerforflytning til Demokratene hvor flere eks-Frpere har meldt seg inn.

Dette illustrere Siv Jensens mangfoldige problem:

  • 10.000 Frp-velgere går til Høyre, de er åpenbart ikke redd for regjeringsmakt og kompromisser.
  • 41.000 Frp-velgere går til Senterpartiet, de er åpenbart uenige i regjeringens politikk og vil felle den.
  • 20.000 Frp-velgere går til Demokratene eller Liberalistene eller De Kristne eller andre mikropartier, de vil enten ha mer nasjonalkonservativ, liberalistisk eller konservativ politikk.
  • 120.000 Frp-velgere aner ikke hva de skal stemme.
  • Kun 37 prosent (170.000 velgere) av dem som stemte Frp i 2017, ville gjort det samme nå.

I dette velgerlandskapet skal partiet manøvrere. Fra en selvpåført politisk situasjon utenfor en regjering man ikke nødvendigvis vil felle. En regjering man både kan støtte og påføre nederlag.

Den friheten har også sin pris, mange velgere vil bli usikre av det.

På snittet av målingene lå Frp på under 10 prosent i oktober og november 2019, men fikk et lite oppsving under budsjettbehandlingen i Stortinget før jul. I januar 2020 gikk partiet ut av regjering. I februar fikk de en rask gevinst av dette, med oppslutning i snitt på 15 prosent.

Siden har det gått nedover. Særlig fra oktober i fjor til nå. Januar-snittet er 9,5 prosent. Mandag presenterte TV 2 en måling på 7,7 prosent. Tirsdag VG med 8,7 prosent. I dag denne med 8,3 prosent.

For Frp er det krevende å finne seg selv i det politiske landskapet. Dermed er det også krevende for velgerne å finne veien tilbake.

Partibarometer februar 2021

Periode 25/1–31/1. 945 intervjuer. Feilmarginer fra 1,1–3,1 pp.
R
3,9 %
+0,2
SV
8,3 %
−0,6
AP
20,7 %
+0,6
SP
21,9 %
+0,6
MDG
4,8 %
+0,9
KRF
3,5 %
−0,2
V
2,4 %
−0,1
H
22,8 %
+0,2
FRP
8,3 %
−3,0
Andre
3,3 %
+1,3
Kilde: Norstat for NRK og Aftenposten

Hovedbildet

  • Frps nedgang fra forrige måned på 3,0 prosentpoeng er største endring og statistisk gyldig.
  • MDGs mulige oppgang fra 3,9 prosent til 4,8 prosent er største fremgang fra forrige måling.
  • Mens MDG måles til å være over sperregrensen, måles Rødt, KrF og Venstre under sperregrensen.
  • Sp+Ap+SV får flertall på Stortinget med 96 mandater.
  • Gruppen «Andre» partier måles 3,1 prosent. Det er høyeste nivå siden høsten 2019.
  • 16 respondenter ville stemt på et "Annet" parti. Demokratene, De Kristne og Pensjonistpartiet er nevnt av flere enn èn respondent. Liberalistene, Helsepartiet, Alliansen og FNB er også nevnt. Tallene er for små til å oppgi prosentandel av total velgermasse med så lite grunnlag.

Flertall

  • Sp+Ap+SV får til sammen 96 mandater og 50,9 prosent oppslutning. Det er beste Norstat-måling siden april 2015 for disse tre partiene samlet.
  • Erna Solbergs firepartiflertall er minket til 62 mandat og 37 prosent. Det er deres dårligste nivå siden desember 2019.
  • Solberg har mistet flertallet på alle våre 32 målinger siden mars 2018.

Fremskrittspartiet

  • Frp lekker mest til gjerdet.
  • Lekkasjen til gruppen «Andre» er økende for andre måned på rad. Frp sliter mer med gruppen «Andre» (Typisk i konkurranse med Demokratene og De Kristne, Pensjonistpartiet, Liberalistene og FNB) enn KrF (Typisk i konkurranse med Sentrum og De Kristne) gjør. Frp taper 32 prosent, KrF 20 prosent.
  • Frps lojalitet er sterkt nedadgående fra 72 prosent i oktober 2020 til 37 prosent i februar.
  • Norstat har vektet Frp opp fra et råtall på 4,8 prosent. I uvektede tall er Frp mindre enn MDG (5,8 prosent). I barometertall er Frp på nivå med SV. De uvektede råtallene, før den statistiske bearbeidingen, må leses med forsiktighet. Dette kan si mer om Norstats utvalg, enn Frps trend, men kan også vise at krisen for Frp er større og statistisk justeres mot et høyere valgresultat for fire år siden.
  • Frp ville fått 15 mandat på Stortinget, mot 27 i dag. Det innebærer at kun Siv Jensen fra Oslo kommer inn, ikke Tybring-Gjedde eller tredjeplassen Hagen kjemper om. Carl I. Hagen ville heller ikke kommet inn fra Oppland. Også Hedmarks Tor André Johnsen ville mistet plassen. Frank Sve ville ikke kommet inn fra Møre og Romsdal. I tillegg ville Frp mistet én representant fra valgdistriktene Østfold, Akershus, Buskerud, Aust-Agder, Hordaland, Nordland og Finnmark. Per-Willy Amundsen (Troms) og Bård Hoksrud (Telemark) er inne på utjevningsmandat.

Arbeiderpartiet

  • For andre måned på rad måles både Høyre og Senterpartiet større enn Ap.
  • Lekkasjen fra Ap til Sp har for tredje måned på rad stabilisert seg på mer enn 10 prosent av Aps 2017-velgere.
  • Totalt taper Ap over 85.000 velgere samlet sett til Sp. Lekkasjen til «gjerdet» er på 91.000 velgere. Begge tall litt i overkant av tremånederssnittet.
  • Samlet tap til gruppen Rødt, SV og MDG er på 55.000 velgere.
  • Den gledelige nyheten for Ap er at de ser ut til å ha tettet lekkasjen til partiet Høyre. For få måneder siden utgjorde det 30.000 velgere.
  • For tredje måned på rad er Aps lojalitet på rundt 55 prosent.

Senterpartiet

  • For tredje måned på rad er Sps lojalitet på over 80 prosent.
  • Ap, Høyre og Frp er fortsatt den viktigste forklaringen på Sps vekst. Partiet henter fortsatt desidert flest velgere over midtstreken fra borgerlig side til de rødgrønne. Blir Støre statsminister kan det i stor grad være på grunn av Senterpartiets valgkamp.

Miljøpartiet de Grønne

  • På de siste 10 målingene har MDG vært over sperregrensen 7 ganger.
  • MDG øker sin lojalitet for andre måned på rad fra 51 prosent i desember til 69 prosent nå.
  • MDG mister velgere til Sp (8.000), men henter fra Ap (11.000) og Venstre (6.000).
  • MDG ville med denne målingen fått 9 mandat på Stortinget. 2 fra Oslo (Berg og Hansson) i tillegg til Akershus (Bastholm) og Hordaland (Hermstad). Samt utjevningsmandat fra Oppland, Aust-Agder, Rogaland, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag.

Øvrige partier

  • Høyre er større enn Ap for niende måling på rad. Partiet lå under 20 prosent i februar og mars 2020, men har et snitt hos oss på 25 prosent i månedene med smitteverntiltak.
  • SV ser 8-tallet for andre måling på rad. Det er særlig velgergevinst mot Ap (28.000 velgere) og høy lojalitet (71 prosent) som er årsaken.
  • Venstre har tredje måling på rad på 2-tallet. Forrige gang over sperregrensen var i mars 2018.
  • KRF har sjette måling på rad under sperregrensen.
  • Rødt er hårfint under sperregrensen med 3,9 prosent. Forrige gang over i desember.