NRK Meny
Kronikk

Frp og det norske landskapet

En regjering med Frp og Høyre vil være negativt for turismen i landet. Norge vil bli likere andre land, og mye av fascinasjonen for det norske landskapet – det som gir turisten mening – blir borte.

Geiranger

Geiranger er en av Norges store turistdestinasjoner. 'Turistene ser på Norge som et land der folk har kontakt med naturen og forvalter den varsomt, og der matproduksjonen er forankret i bærekraft, langt fra agribusiness og genmodifisering', skriver Heidi Vinge.

Foto: Kleiven, Paul / NTB scanpix

Markedsliberalisme i landbruket vil gå ut over reiselivet. De visuelle sporene av landbruk i naturen er nettopp det som gjør Norge til et attraktivt reiselivsprodukt. Dette viser funn fra det nylig avsluttede forskningsprosjektet Cultour. Frp vil kutte 5,5 milliarder i landbruksstøtte, noe som vil resultere i at bare virkelig store bruk vil overleve.

Denne utviklinga har visuelle konsekvenser. Strukturendringene som norsk landbruk gjennomgår blir synlige fra bilvinduet. Markedsliberalismens ensretting av produksjonen vil gi større åkerlapper, færre gårdsbruk og et mer monotont landskap. Det norske turistlandskapet vil med en Frp-politikk bli delt i to. Vi vil få se mer monotone jordbrukslandskap på sentrale Østlandet, Jæren og i Trøndelag, og mer monotone gjengroingslandskap på Vestlandet og i nord.

Åkerlapper heller enn industrifjøs

Forskere fra Bygdeforskning har intervjuet 78 turister på ferie i Sogn, i Vesterålen og i Valdres. For disse er det variasjon som er nøkkelordet i den norske attraktiviteten. Det tiltrekkende med Norge er folk og liv i landskapet, midt i all naturen. Mennesker som bor og lever sine liv, samt spor av tidligere levd liv. De tradisjonelle jordbruksbygningene og de varierte åkerlappene har en helt annen klangbunn hos turistene enn masseproduksjonens industrifjøs.

De tradisjonelle jordbruksbygningene og de varierte åkerlappene har en helt annen klangbunn hos turistene enn masseproduksjonens industrifjøs

Heidi Vinge, stipendiat ved Norsk senter for bygdeforskning

«De små gårdene som ligger spredt rundt i landskapet er noe av det mest særegne og fine med Norge», sa en svenske i Vesterålen. Det handler om at den norske besetninga for turisten bærer bud om ei framtid der menneskene kan leve i pakt med naturen, litt saktere og litt stillere. Bruke, men ikke forbruke for mye. Turistene vi snakket med, hadde bærekraft i bakhodet.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter

Frykter overbruk

Rollen som forvalter av landskapet ser ut til å være overført fra bondefødte forfedre, til bekymrede byboere. Deres omtanke for landskapet knyttes sammen med en bekymring for hvordan menneskeheten skal klare å utnytte naturressursene uten å ødelegge jorden for etterkommerne.

De som kommer fra landskap hvor trær er mangelvare, synes skogen er vakker.

Heidi Vinge, stipendiat ved Norsk senter for bygdeforskning

Det landskapet turistene opplever som truet i Norge, er gjerne det landskapet som er truet der de selv kommer fra, og som de synes er vakkert. Utenlandske turister som tror industrijordbruket er på frammarsj, frykter overbruk av landskapet på en ikke-bærekraftig måte. De som kommer fra landskap hvor trær er mangelvare, synes skogen er vakker. Estetiske verdier og sosiale holdninger er vevd sammen.

Maktesløshet

Turistene forbinder det de ser fra bilvinduet med hvordan samfunnet opprettholdes og utfordres. De norske turistene ser gjengroing, og at vi ikke lengre utnytter alle ressursene naturen kan tilby. Dette gjør dem triste, samtidig som de opplever maktesløshet overfor hva som kan gjøres med situasjonen.

Selv om stadig flere bryr seg om hva maten inneholder og hvordan den er produsert, bryr de seg gjerne ikke om landbrukspolitikk. Det er få som forstår det kompliserte lappeteppet av toll, subsidier, målpriser og kanalisering. Blant forbrukerne er det mange som mener at det norske landbruket koster for mye. Mat må bli billigere. Ut ifra et argument om naturlige forutsetninger mener mange at land bør produsere det de har best betingelser for, og da blir matproduksjon i nord ulønnsomt. At Norge bør produsere mat for å sikre seg mot krise og knapphet, preller av med at det er rike land som har råd til å kjøpe hvis matvareprisene går opp. Skillelinjene i politikken går mellom ja eller nei til landbrukssubsidier.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Norge blir likere andre land

Hvis vi får en regjering med Frp og Høyre etter valget, er den sannsynlige utviklingen at markedet vil slippes fri for melk, korn og kjøtt, på samme måte som kylling og grønnsaker er i dag. Konsekvensene vil bli flere nedlagte gårder, mens landskapet både i nord og i de beste jordbruksområdene våre vil bli mer likt det vi kjenner fra Europa og USA. Resultatet vil bli gjengroing i noen områder, og industrifjøs i andre. Begge deler er negativt for turistlandskapet. Norge vil bli likere andre land, og mye av fascinasjonen for det norske landskapet – det som gir turisten mening – blir borte.

Konsekvensene vil bli flere nedlagte gårder, mens landskapet både i nord og i de beste jordbruksområdene våre vil bli mer likt det vi kjenner fra Europa og USA.

Heidi Vinge, stipendiat ved Norsk senter for bygdeforskning

Vår studie kan nyansere Norge sitt image som kun natur. Naturligheten for de turistene vi snakket med, innebærer en forståelse av Norge som landet der bonden med 20 kyr fortsatt finnes. Et land der folk har kontakt med naturen og forvalter den varsomt, og der matproduksjonen er forankret i bærekraft, langt fra agribusiness og genmodifisering. Derfor handler landbrukspolitikk om mer enn bønder. Bosetting i distriktene er viktige bidrag til at Norge også i framtiden kan bli sett på som en attraktiv turistdestinasjon, som kan tilby et bærekraftig reiselivsprodukt og et utrydningstruet landskap.