NRK Meny
Kronikk

Frontsøstrene var ikke ofre

Frontsøstrene var ikke utelukkende vergeløse ungjenter eller apolitiske ofre. Det er naivt å tro. Ofrene var de mange millioner sivile menn, kvinner og barn som døde.

Til filmen Frontsøstrene

Astrid som ung frontsøster under krigen, sammen med tyske soldater fra filmen 'Frontsøstrene'.

Foto: Mica Film

Denne kronikken følger opp «Unnskyld, frontsøstre», red.anm.

Vår historieforståelse er polarisert – med helter og skurker i hver sin leir, og begge grupper har sine egne historier og forståelse av virkeligheten.

Som historielærer er jeg selv opptatt av å få frem helheten i historien, slik at vi får en dypere forståelse av hva som har hendt.

FØLG DEBATTEN: NRK Debatt på Facebook

Offerrollen

I forrige uke beklaget Røde Kors at de i årene etter krigen gikk inn for å straffe de såkalte frontsøstrene, det vil si kvinner som meldte seg som sykepleiere og tjenestegjorde i det tyske Røde Kors. Frontsøstrene ble dømt som landssvikere. Fokuset på offerrollen er en vanlig måte å fremstille denne saken. Men var frontsøstrene offer? Hva gjorde de egentlig på østfronten?

Fokuset på offerrollen er en vanlig måte å fremstille denne saken.

eirik gripp bay, lektor i historie

Journalister, historikere og barnebarn av de som opplevde krigen går igjennom brev, dagbøker og arkiv og setter sammen bruddstykkene til nye historier. Disse får, kollektivt sett, stor makt over den etablerte historiefortellingen. I tilfellet frontsøstrene har et forholdsmessig lite antall personer preget hoveddelen av den allment kjente historien om denne gruppen.

Mange av frontsøstrene tiet om det de hadde sett og gjort på østfronten i rettsoppgjøret etter krigen.

eirik gripp bay, lektor i historie

Velger sin sannhet

Dette er problematisk av flere grunner. For det første får de uforholdsmessig mye makt over hva som oppfattes som «sannheten». Når de i tillegg i overveiende grad er inhabile som vitner for sin egen historie, og velger å gjenta de samme historiene gang på gang, vil det raskt oppstå myter eller halvsannheter i historien vi kjenner. Mange av frontsøstrene tiet om det de hadde sett og gjort på østfronten i rettsoppgjøret etter krigen ettersom dette ville ha vært inkriminerende og sannsynligvis ført til strengere straffer.

SE KRONIKKFORFATTER I DEBATT OM FRONTSØSTRE

Historien om frontsøstrene har i hovedsak omhandlet det som hendte etterpå. Etter valget om å verve seg, utdanningen og selve krigsopplevelsen. De fremstilles som apolitiske, eventyrlystne, naive og, sist men ikke minst – som ofre. Ofre for Hitlers vyer om et stortysk rike, ofre for østkrigens grusomheter, ofre for voldshandlinger fra dyriske rødearmister eller ofre for norske domstoler og myndigheter etter hjemkomsten.

De fremstilles som apolitiske, eventyrlystne, naive og, sist men ikke minst – som ofre.

eirik gripp bay, lektor i historie

Det som unngår historiens lupe er hva de gjorde under krigen og hvilket system de var en aktiv del av.

Politisk aktive

Frontsøstrene kan neppe forstås som ofre om man ser helhetlig på historien. Ofrene var de millioner av døde sivile – menn, kvinner og barn – som døde som følge av Hitlers storkrig mot Stalins Sovjet. Å fremstille dem som vergeløse ungjenter eller apolitiske eventyrere er naivt, og i stor grad en oppkonstruert forståelse som stammer fra litteraturen heller enn virkeligheten.

Ofrene var de millioner av døde sivile – menn, kvinner og barn.

eirik gripp bay, lektor i historie

Verveplakatene og artiklene vitner heller om et kall til kamp for Norge og nasjonalsosialismen. Et representativt utvalg av frontsøstre (fra Agderfylkene) viser at de hadde høyere gjennomsnittsalder enn frontkjemperne, og gjennomgående bedre skolering enn sine jevnaldrende.

De fleste av dem var medlem av NS, Kvinnehirden, NS Ungdomsfylking eller liknende organisasjoner. De må forstås som politisk aktive.

SE FILMEN: «Frontsøstrene»

Knyttet til SS

Himmlers Schutzstaffel (SS) var sentrale i både rekruttering og opplæring av frontsøstrene, som gjennomgikk en solid opplæring som inkluderte militære ferdigheter og disiplin, samtrening med militære avdelinger og ideologisk opplæring i nazistisk Weltanschauung, eller verdensanskuelse.

Frontsøstrene var i langt større grad tilknyttet Himmlers SS enn de var det Norske Røde Kors. De første kullene med frontsøstre som ble sendt østover, fra høsten 1942, kom til fronten og tjenestegjorde hovedsakelig i de fryktede pansrede enhetene i Waffen-SS. Flere av dem ble med 5.

Frontsøstrene var i langt større grad tilknyttet Himmlers SS enn de var det Norske Røde Kors.

Eirik Gripp Bay, Lektor i historie

SS-division Wiking gjennom Ukraina til Kaukasus. Der tjente de med SS-leger som var en del av det morderiske systemet som hadde som mål å «rydde land» i øst-Europa for Hitlers tusenårsrike. Den kjente Dr. Mengele tjenestegjorde som feltlege i Division Wiking frem til han ble skadet på østfronten. Leger av hans kaliber var frontsøstrenes nærmeste overordnede og sosiale omgangskrets. Dette sier mye om hvilken kontekst de bør sees i.

I konsentrasjonsleire

Deutsches Rotes Kreuz (DRK) var tilknyttet Wehrmachts og Waffen-SS' sanitetsstyrker. Lederen for DRK var Ernst von Grawitz, en SS-lege som ledet eutanasiprogrammet som tok livet av titusener av tyskere med psykiske og fysiske helseproblemer. Røde Kors-søstre og leger var de som utførte disse drapene, for eksempel gjennom dødelig injeksjon eller simpelthen utsulting. Norske DRK-søstre var stasjonert ikke bare ved fronten, men på SS-institusjoner som lebensborn-hjem og konsentrasjonsleirer som Dachau, et av hovedsentrene for tyskernes medisinske eksperimenter.

Norske DRK-søstre var ikke bare ved fronten, men også i konsentrasjonsleirer som var et av hovedsentrene for tyskernes medisinske eksperimenter.

eirik gripp bay, lektor i historie

Påstandene om at man behandlet russiske krigsfanger er også problematisk, særlig ettersom de er nettop dét, påstander. Omtrent 3,4 millioner sovjetiske soldater døde i tysk krigsfangenskap. Mange av dem ble henrettet umiddelbart, de fleste andre ble marsjert vestover som slavearbeidere i tyskernes krigsindustri.

At de skulle nyte privilegier som sårede på tyske SS-lasarett og få pleie av germanske SS-søstre er vanskelig å forestille seg. Forestillingen om at man pleiet fiendtlige soldater på tyske lasarett skriver seg ofte fra det faktum at mange britiske, franske og amerikanske soldater fikk slik pleie – men i tyske øyne var det enorm forskjell på vestlige soldater og det de anså som dyriske bolsjeviker i øst.

FØLG DEBATTEN: Ytring på twitter

At nøytralitetsprinsippet for Røde Kors og øvrige sanitetstjenester skal være overordnet i enhver konflikt skal være klart. Det er forståelig at dette er viktig å presisere for Norges Røde Kors i dag, med konflikter som borgerkrigen i Syria og situasjonen med ISIL.

Men frontsøstrene var ikke en del av et system som etterlevde disse prinsippene – ikke på østfronten.