NRK Meny
Normal

Fritt frem for utelivsdiskriminering

I praksis er det fritt frem for utesteder å nekte gjester på bakgrunn av etnisitet. Men ifølge regjeringens nye prikksystem for brudd på alkoholloven skal gjentatt diskriminering straffes med to prikker.

Full rulle på bar

Diskriminering av gjester på grunn av hudfarge er ulovlig, og kan føre til inndragning av skjenkebevillingen. Men det skal mye til, og med nye regler blir det enda enklere å slippe unna, skriver kronikkforfatteren.

Foto: Hansen, Helge / NTB scanpix

Kronikkvignett Ytring

I sommer fikk et utested i Oslo inndratt skjenkebevillingen i en uke som en følge av gjentatt etnisk diskriminering. Byrådsleder i Oslo, Stian Berger Røsland, uttalte i forbindelse med inndragningen at «Det er et viktig signal til det aktuelle stedet, men også utestedene i hele byen, om at denne typen diskriminering ikke blir akseptert». Det aktuelle utestedet hadde ved to diskrimineringskontroller sluppet inn en gruppe etnisk norske, mens en likt kledd ikke-etnisk norsk gruppe ble nektet adgang.

Kommunen vurderte at to tilfeller av dokumentert diskriminering kvalifiserte til gjentatt diskriminering og valgte å inndra skjenkebevillingen for en uke. Det kunne de gjøre fordi alkoholloven § 1–8 gir kommunen mulighet til inndra en skjenkebevilling når det avdekkes gjentatt diskriminering ved et skjenkested.

Dette er første gang et utested i Norge har fått inndratt skjenkebevillingen for brudd på diskrimineringsbestemmelse. Med regjeringens nye prikksystem blir det sannsynligvis også siste gang.

Liten risiko

At det kun har vært én inndragningssak på grunn av diskriminering i utelivet skyldes neppe at det er lite diskriminering, men at få tilfeller avdekkes. Det er krevende å bevise at adgangsnekt faktisk skyldes diskriminering. Det er fullt lovlig å nekte en gjest adgang dersom vedkommende ikke oppfyller kleskoden, er for ung eller for full, fremstår aggressiv eller har en historikk med uønsket oppførsel. Det må derfor sannsynliggjøres at nekten utelukkende skyldes diskriminering for at utesteder skal bli tatt i å diskriminere.

Det er få kommuner som har målrettede

strategier mot utelivsdiskriminering.

Skule Wigenstad

Selv om det dokumenteres svært få tilfeller av utelivsdiskriminering, oppleves det som alvorlig for de stedene som blir tatt. De vet nå at kommunen er oppmerksom på diskrimineringen og at de sannsynligvis vil bli oppsøkt ved neste målrettede kontroll. Under det nåværende regimet ville bevillingen bli inndratt dersom de ble tatt i å diskriminere igjen.

Les også: Få opp øynene for diskriminering

Det er få kommuner som har målrettede strategier mot utelivsdiskriminering. Videre er denne formen for diskriminering svært vanskelig å påvise da det ofte blir ord mot ord. I Oslo kommune har 259 diskrimineringskontroller siden 2010 avdekket 11 tilfeller av diskriminering og kun ved ett sted har det blitt avdekket flere ganger.

Selv om kontrollene ofte er målrettet i den forstand at de følger opp steder hvor det har kommet inn tips om diskriminering, skal det mye til for at samme sted blir tatt gjentatte ganger. Alkoholloven presiserer at det må være avdekket «gjentatt» diskriminering.

Sunniva Ørstavik

Likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik. NHO Reiseliv og LDO har laget en veileder for å bekjempe utelivsdiskriminering.

Foto: Lien, Kyrre / NTB scanpix

Fra og med 01.01.2016 skal det innføres et prikkesystem for brudd på alkoholloven. Formålet er økt forutsigbarhet og strengere sanksjonering av brudd på alkoholloven, da mange kommuner ikke har noen etablert inndragningspraksis. I regjeringens nye prikksystem vil gjentatt diskriminering gi to prikker.

Les også: Likestillings- og diskrimineringsombudets hjemmeside mot diskriminering

Slipper unna

For at en bevilling skal kunne inndras må utestedet pådra seg 12 prikker i løpet av 2 år. Det vil si at utestedet i ytterste konsekvens må bli tatt for å diskriminere ved minst syv kontroller på to år dersom de skal få tilstrekkelig antall prikker for å få inndratt bevillingen. Lovendringen åpner for at det kan ilegges mer enn 2 prikker «ved grove tilfeller av diskriminering», eller om «det foreligger svært skjerpende omstendigheter». Det holder altså ikke med «vanlig» diskriminering.

Det nye prikksystemet vil dermed innsnevre kommunens handlingsrom, og sjansene for at noe utested skal bli tatt hele sju ganger for «vanlig» diskriminering i en toårsperiode er nesten ikke-eksisterende.

Trolig er det store mørketall.

Skule Wigenstad

Dette forutsetter at det ikke avdekkes andre brudd på alkoholloven ved utestedet i perioden. Straffeloven åpner for at diskriminering kan straffes med bøter eller fengsel inntil 6 måneder, men dette vil neppe bli brukt mot utesteder da kravene til bevisførsel er strengere etter straffeloven enn alkoholloven.

Følg debatten: Ytring på Facebook

Diskriminering uten konsekvenser?

Med regjeringens nye prikksystem blir det i praksis ingen straff for diskriminering alene. At gjentatt diskriminering skal underlegges prikksystemet fremstår som merkelig og lite gjennomtenkt. Mindre kommuner har neppe diskrimineringskontroller og prikksystemet er derfor lite relevant.

Det blir i praksis ingen straff

for diskriminering alene.

Skule Wigenstad

At kun ett norsk utested har fått inndratt skjenkebevillingen på grunn av gjentatt diskriminering betyr ikke at utelivsdiskriminering ikke er et alvorlig samfunnsproblem og kan oppleves som trist og nedverdigende for gjester som utsettes for det. Trolig er det store mørketall. Selv om det sjeldent har gitt faktiske konsekvenser har likevel trusselen om inndragning vært reell for utestedene.

Det nye prikksystemet gjør at stedene ikke lengre trenger å være redde for å få inndratt skjenkebevillingen dersom de diskriminerer gjester.

Det kan umulig være intensjonen bak lovendringen.