Kronikk

Fritt fram for private

De rikeste blir rikere, mens folk flest får mindre frihet i arbeidslivet. Det blir den politiske hverdagen under regjeringen Solberg.

Erna Solberg på Vea sykehjem i Karmøy

Med Ernas regjering blir det fritt fram for private aktører i velferden. Her er Erna Solberg på Vea sykehjem i Karmøy under valgkampen.

Foto: Aas, Erlend / NTB scanpix

I valgkampen har Høyre gjentatte ganger bedyret at partiet ikke vil snu Norge på hodet. Frp har langt på vei gjort det motsatte.

Regjeringsplattformen fra Sundvolden bærer preg av å være et kompromiss mellom forskjellige taktikker, men en felles vilje om å svekke fellesskapsløsningene i det norske samfunn.

Les også:

Sugerør ned i infrastrukturfondet

For det første blir det fritt fram for private aktører i velferden. «Regjeringen mener i utgangspunktet at produksjon av velferdstjenester skiller seg lite fra andre tjenester», står det svart på hvitt i regjeringserklæringen.

Å drive callsenter og å ta vare på eldre er i utgangspunktet nesten det samme, med andre ord.

Å drive callsenter og å ta vare på eldre er i utgangspunktet nesten det samme, med andre ord.

Ali Esbati, daglig leder i Manifest Analyse

På nesten alle områder åpner regjeringen Solberg felleskassen for private.

Regjeringen vil «organisere større vei- og jernbaneutbygginger som egne prosjekter der offentlig-privat samarbeid (OPS) brukes som gjennomføringsstrategi».

Dermed får private aktører sugerør ned i det 100 milliarder store infrastrukturfondet som regjeringen skal etablere. Det er grundig dokumentert at OPS er en dyr, risikabel, udemokratisk og lite fleksibel metode for utbygging.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook

Fellesskapsløsningene byttes ut

På helsefeltet innføres fritt behandlingsvalg. Dermed kan hver enkelt pasient ta med seg sine helsekroner fra de offentlige sykehusene til private aktører. Faren er at det offentlige helsevesenet sitter ribbet tilbake, mens private helsekonsern får store utbytter fra felleskassen.

Regjeringen åpner igjen for friskoler uten alternativt religiøst eller pedagogisk grunnlag. Dermed er det nok en gang duket for storinnrykk av private skolekonsern i Norge.

I motsetning til i helsevesenet eller barnehagesektoren blir det forbud mot å ta utbytte fra friskolene. Men erfaringer fra andre land viser at store kommersielle aktører likevel klarer å finne måter å ta profitt ut av selskapene på.

Flygeledere, postvesen og jernbane blir konkurranseutsatt. Dermed overtar høyresidens skrivebordsteorier for fellesskapsløsninger som har vist at de fungerer gjennom årtier.

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter

Skattekutt for de rike

For det andre blir det store skattekutt for de rike. Som ventet skal formuesskatten trappes ned. Hva det betyr i praksis, er vanskelig å si noe om.

Men legger vi Høyres forslag til nedtrapping til grunn (Frp vil avvikle hele skatten) får Norges 187 milliardærer kuttet sin totale skattebyrde med 40 prosent. I tillegg forsvinner arveavgiften.

Milliardærenes barn kan arve sine foreldres formuer uten å gi en krone til staten. Høyres mange gavmilde givere i valgkampen har fått godt betalt for sine investeringer.

Ali Esbati, daglig leder i Manifest Analyse

De siste tre tiårene har vi hatt en riking-boom i Norge. År etter år settes nye rekorder i antall milliardærer, samtidig som de aller rikestes andel av kaka øker. Nå trappes den viktigste skatten landes rikeste betaler, kraftig ned.

I tillegg blir det fritt fram for milliardærenes barn å arve sine foreldres formuer uten å gi en krone til staten. Høyres mange gavmilde givere i valgkampen har fått godt betalt for sine investeringer.

Mindre frihet for arbeiderne

For det tredje får vanlige folk mindre frihet på arbeidsmarkedet. Regjeringen Solberg vil «myke opp arbeidsmiljøloven». Bak denne oppmykingen ligger harde krav til de som jobber.

Svekking av arbeidsmiljøloven når det gjelder «gjennomsnittsberegning av arbeidstid, alternative turnusordninger og uttak av overtid» betyr i klartekst at mange vanlige arbeidstakere må jobbe lengre dager, og stiller dårligere i forhandlinger med sjefen.

Jobbing blir det også på søndager. Regjeringen Solberg er stolt over å ha skapt «en enklere hverdag for folk flest», blant annet gjennom søndagsåpne butikker.

Ordet kutt står null ganger. Det sier seg selv at det ikke går opp. Regjeringen må skaffe seg penger, og det vil den gjøre gjennom innsparinger.

Ali Esbati, daglig leder i Manifest Analyse

Men det som er enklest for kunden er ikke alltid enklest for kassadamen. For dem som jobber i butikk vil lengre åpningstider bety mer arbeid i helgene, og mindre frihet til å være sammen med familie og venner. Det vil også svekke frivilligsektoren.

Sist, men ikke minst, vil regjeringen åpne for økt bruk av midlertidige ansettelser i privat sektor. Da hjelper det lite å ønske seg at «fast ansettelse som hovedregelen i arbeidsmiljøloven». Økt adgang til bruk av midlertidige betyr å undergrave de som ønsker seg fast ansettelse. Resultatet blir et mindre trygt og effektivt arbeidsliv.

Les mer:

Ingenting om kutt

Vel så urovekkende som det som står, er det som ikke står. I regjeringserklæringen står «styrke» 167 ganger, «innføre» 53 ganger og «utvide» 16 ganger.

Ordet kutt står null ganger. Det sier seg selv at det ikke går opp. Regjeringen må skaffe seg penger, og det vil den gjøre gjennom innsparinger. Hvor disse kommer, er vanskelig å si noe om. Men det virker lite trolig at de vil ramme sutreklassen i samfunnstoppen.

Det er for tidlig å si noe om hvor radikal regjeringen Solberg vil bli. Men vi kan allerede nå være sikre på at landets rikeste får store skattekutt samtidig som mange vanlige arbeidere risikerer å få mindre fleksibilitet og mindre frihet.

Hvordan det blir i praksis, vil være resultatet av en dragkamp der fagbevegelsen som så mange gang før må mobilisere for å forsvare friheten og fellesskapet.