Tidligere i måneden kom Språkrådets tilstandsrapport om det norske språket. I rapporten, og i lanseringen av den, roper Språkrådet varsko om engelskens økte innflytelse i Norge. Vi berømmer Språkrådets vilje til og innsats for å bevare det norske språkets status på alle samfunnsområder. Imidlertid protesterer vi mot ett av punktene som har blitt nevnt gjentatte ganger, nemlig at eksponering for engelsk kan gå på bekostning av barns innlæring av norsk.
Til Språkteigen 10. september uttaler Språkrådets direktør, Åse Wetås, at barn trenger en god, sikker og trygg utvikling av morsmålet før andre språk kan læres.
Til Kulturnytt 4. september hevder Wetås at barn med norsk som morsmål bør kunne møte norsk på alle flater i det som er en viktig fase av språkutviklingen. Vi forstår Språkrådets ønske om at barn skal kunne møte og lære seg norsk på mange forskjellige arenaer. At det å møte flere språk i tidlig alder vil ha negative konsekvenser for morsmålsutviklingen, stemmer imidlertid ikke.
Vanlig med flerspråklighet
Mange barn i Norge vokser opp med flere språk samtidig. Fra forskningen vet vi at dette er helt uproblematisk så lenge eksponeringen fra minst ett av språkene er omfattende nok. Det er heller ikke nødvendig for barn å møte et språk i alle sammenhenger for å lære seg det godt nok.
Barns oppvekst gir vanligvis mer enn nok rom for tilstrekkelig språkeksponering for både to og flere språk. Eksempelvis vil barn som bruker ett språk hjemme og et annet i barnehagen, normalt lære begge språkene flytende uten problemer.
Det er uheldig at Språkrådet støtter opp rundt misoppfatninger om at eksponering for flere språk tidlig i livet er ugunstig. Dette mener vi bidrar til å sende negative signaler til foreldre, lærere og andre som er i kontakt med flerspråklige barn. Slike misoppfatninger må møtes med fakta. Faktum er at eksponering for flere språk ikke er skadelig for innlæringen av norsk, eller andre språk for den saks skyld. Tvert imot er det mange fordeler med å være flerspråklig, både kognitivt, språklig, sosialt og kulturelt.
Norske barn snakker ikke engelsk
En annen bekymring Språkrådet trekker fram, er at den økte interessen for engelskspråklige kulturtilbud kan føre til at barn og ungdom utvikler negative holdninger til norsk. Vi stiller oss helhjertet bak ønsket om at barn skal kunne møte og få positive erfaringer med det norske språket på alle områder.
Samtidig ser vi altså ikke at kanalene for engelskeksponering er sentrale nok i norske barns hverdag til at de kommer til å foretrekke engelsk framfor norsk. Dette ser vi tydelig gjennom at de fleste norske barn ikke er i stand til å kommunisere relativt flytende på engelsk før etter mange års skolegang.
Den viktigste ingrediensen for en god, sikker og trygg innlæring av morsmål, er interaksjon med andre barn og voksne i barnets nærhet, ikke medieplattformer som digitale spill og filmer.
Det norske språket er uten tvil under press fra engelsk. Etter vår meninger det likevel liten grunn til bekymring for barns norskutvikling. Den største bekymringen vi som språkvitere har, er at verdsettelsen av flerspråklighet ofte drukner i jaget etter tilstrekkelig norskkompetanse. Da er det uheldig om signaler fra Språkrådet bidrar ytterligere til dette problemet.
På nettsiden Flere språk til flere kan du lese mer om flerspråklighet. Les mer om førstespråkstilegnelse i Store norske leksikon.
FØLG DEBATTEN: og
