Som vanlig kommer det en debatt om homofili og Frelsesarmeen i forbindelse med julen. Det er noen politikere som ikke vil stå vakt ved julegryten som en protest mot Frelsesarmeen. Personlig synes jeg denne type protester bommer på målet, men det er vel vanskelig å endre dem som velger en slik måte å uttrykke seg på.
Selv har jeg valgt å fremme mine synspunkter internt i Frelsesarmeen, samtidig som jeg er aktiv i møter og grupper. Men dette er vanskelig, fordi det ikke finnes noen steder der slike saker kan diskuteres.
Bibeltro og internasjonal
Da saken ble debattert i Dagsnytt 18 i høst, sendte Frelsesarmeens ledelse sin informasjonssjef ut for å forsvare synspunktene til organisasjonen. Det er to argumenter som går igjen når Frelsesarmeen forsvarer sitt homosyn:
- Frelsesarmeen er en internasjonal organisasjon der man må ha felles oppfatning og handlingsmønster til blant annet homofili.
- Frelsesarmeen er bibeltro.
Når man ser på Frelsesarmeens praksis rundt om i verden på flere områder, er synspunktene meget forskjellige.
- I USA har for eksempel ikke Frelsesarmeen en felles oppfatning av dødsstraff og salg av våpen. I Europa er dette utenkelig.
- I Afrika er det ikke uvanlig at offiserer har ekstra familier inne i bushen; igjen utenkelig i Europa.
- I Afrika kan også medlemmer av Frelsesarmeen delta i tvilsomme og overtroiske ritualer på kirkegårder uten at det reageres.
Medlemmer i kirken
Frelsesarmeen i Norge har andre standpunkter på sentrale områder enn den internasjonale Frelsesarmé: Forholdet til Den norske kirke og til nattverd og dåp. Historisk sett har medlemmene i Frelsesarmeen vært medlemmer av statskirken og de fleste barna i Frelsesarmeen døpes, og man går til nattverd. Men offisielt har Frelsesarmeen en troslære der nattverd og dåp ikke er en del av den grunnleggende tro.
For Frelsesarmeen i andre land vil det være helt uakseptabelt at soldater og offiserer feirer nattverd og døper sine barn. Alt dette er dokumentert grundig i Gudrun Lyholms doktorgrad om Frelsesarmeen i Norge og kirken. Gudrun Lydholm er kommandør i Frelsesarmeen og hennes mann var leder i Norge frem til 2011.
Ikke bibeltro
Frelsesarmeen og andre kristne organisasjoner gjør tolkninger av Bibelen, og kan derfor ikke kalle seg bibeltro. Man velger å tolke Bibelen ut fra endringer i den allmenne forståelse av individets frihet, menneskesyn, likestilling mellom kjønn og raser. Man aksepterer skilsmisse og gjengifte, enda dette er noe Jesus selv kommenterer. Kvinner taler i forsamlingen og er forkynnere stikk i strid med Paulus sine meninger.
Man følger ikke Jesu bud om nattverd og dåp innad i Frelsesarmeen. Man snakker mot abort, men det får ingen konsekvenser når noen gjennomfører det.
Personlig er jeg glad for liberaliteten i Frelsesarmeen i Norge på de områder jeg har nevnt over. Men straks man kommer til homofili, påberoper Frelsesarmeen bibeltroskap, enda Jesus selv ikke nevner dette. Liberaliteten og aksepten blir borte.
Umoralsk utestengelse
For meg er det problematisk at ett område defineres som et så sterkt avvik fra Frelsesarmeens lære, at praktiserende homofile må ekskluderes fra soldatskap og lederoppgaver. Denne utestengelsen er i seg selv umoralsk. Homofile som lever i trofaste partnerskap drevet av kjærlighet, bør oppfattes som et rosverdig livsmønster. Skilsmisse er mer problematisk fordi det ofte skader tredje parter; barn og familie. Er det utroskap inne i bildet, er det enda verre. Men det reageres sjelden eller aldri.
Min oppfordring er at Frelsesarmeen aksepterer homofile som lever sammen, som gifter seg, som fullverdige medlemmer. Da lever organisasjonen opp til sitt gode rykte som en inkluderende og omsorgsfull organisasjon. Og så slipper man å komme i forlegenhet når henvisningen til bibeltroskap blir inkonsekvent og meningsløs. Den internasjonale Frelsesarmé må tåle store lokale forskjeller både kulturelt og politisk.
Hvor er ledelsen?
Men det er vanskelig å kommunisere divergerende synspunkter i Frelsesarmeen. Det er ingen samtale eller åpen dialog om prinsipielle problemstillinger som de jeg har nevnt foran. Det er ingen fora hvor dette kan debatteres blant de vanlige medlemmene. Beslutninger av prinsipiell karakter gjøres i «lukkede rom» i dag som for år tilbake.
En må istedenfor gå til media for å hevde sitt syn dersom det er i strid med Frelsesarmeens offisielle syn. Og når beslutningene som tas får store negative konsekvenser for enkeltpersoner, er det desto viktigere at vi markerer et annet syn på saken.
Det er påfallende stille fra Frelsesarmeens egen ledelse når slike problemstillinger kommer opp. Man sender informasjonssjefen i debatt, og velger å ikke delta selv. Det burde vekke interesse blant mediefolk og andre som er opptatt av åpenhet og dialog. Så langt er det vel kun undertegnede som tydelig har markert et syn ut i mediene.
Frelsesarmeen har opprettet en ny topplederstilling ved Det internasjonale hovedkvarter som skal jobbe med åpenhet (Transparency) og troverdighet (Accountability). Generalen har tydelig uttalt at Frelsesarmeens beslutninger skal være åpne og basert på transparente prosesser. Dette må også gjelde saker knyttet til samliv og homofili.
Følg debatten på og
