Klokken er 09.45 når læreren min kommer inn i klasserommet klar for å starte timen. I en klasse med 30 elever er 7 til stede på en ellers ordinær maidag. 4 av oss er russ som tilfeldigvis ikke var ute kvelden før, 2 er ikke russ, og én modig fyllesyk elev møter opp tross gårsdagens festligheter.
Dersom jeg regner riktig, møtte altså under 25 prosent av klassen opp i denne timen. Det høres jo vilt ut, men dette er realiteten på norske videregående skoler nå.
I en annen klasse på skolen min har gjennomsnittseleven over 6 uker fravær i starten av april, og det er snarere unntaket enn regelen at jeg møter i timer hvor ikke minst 1 av 3 elever er borte.
Situasjonen har heller ikke blitt noe bedre etter at russetiden var over.
Jeg har aldri opplevd så mye bortfall fra undervisningen som jeg gjør nå. Aldri har jeg sett så mange ressurssterke elever ta rene ferieuker i russetiden uten konsekvenser. Og kanskje verst av alt: Jeg har aldri hørt om så mange medelever som mangler vurderingsgrunnlag til å få vitnemålet sitt.
Advarslene var der. Både lærere og skoleledere advarte om denne situasjonen dersom man lempet på alle forventninger og krav til elever på videregående skole. Da svarte kunnskapsministeren med at elevene skulle få tid til å ta igjen tapt undervisning etter pandemien. Realiteten er at vi aldri har tapt mer undervisning enn vi gjør nå.
Varsellampene blinker rødere enn de er gjort på lenge. Det slås full alarm overalt i Skole-Norge, og flere tar til orde for at fraværsgrensen må gjeninnføres. Likevel svarer Tonje Brenna med at hun «er trygg på at skolene og elevene bruker tiden godt frem mot sommeren».
Kunnskapsministeren som skulle lytte og ha tillit til folk i skolen, vil plutselig ikke høre lenger.
Tanken med å la elever bruke tid på tapt undervisning fremfor eksamen var kanskje god, men målet helliger ikke midlene. Avlysningen av fraværsgrensen og eksamen var uansvarlig.
Å la skolen fortsette ned denne blindveien kan ikke karakteriseres som noe annet enn grov politisk ansvarsfraskrivelse.
I mellomtiden får jeg fortsette å møte opp i timene med mine 6 medelever. Resten venter på at noen tar ansvar.
Det ansvaret ligger ene og alene hos kunnskapsministeren.
