NRK Meny
Normal

Fransk optimisme i Mali

– Vi skal stanse terroristene, så er det gjort, sa Frankrikes utenriksminister, Laurent Fabius i går. Han mener det er et spørsmål om uker. Det er for godt til å være sant.

Frankrike, Mali.

Den franske utenriksministeren Laurent Fabius ønsker den maliske utenriksministeren, Tieman Coulibaly, velkommen. Mandag møttes de i Paris for å drøfte situasjonen i Mali.

Foto: KENZO TRIBOUILLARD / Afp

Fredag i forrige uke startet franske fly og helikoptre bombing av treningsleire, lagre og styrker som tilhører ulik islamistiske opprørsgrupper i Mali. 550 franske soldater er på plass i hovedstaden Bamako og den strategisk viktige byen Mopti.

Det skjedde uten diskusjon i FNs Sikkerhetsråd eller NATOs organer. Den eneste folkerettslige hjemmelen for en utenlandsk militæraksjon i Mali er Sikkerhetsrådets vedtak fra desember i fjor om å godkjenne 3300 soldater fra den vestafrikanske samarbeidsorganisasjonen ECOWAS i løpet av høsten 2013.

I vedtaket vises det til at situasjonen i landet utgjør en trussel for den internasjonale freden, og det er dette franskmennene nå mener utgjør det folkerettslige grunnlaget for sin aksjon.

Nigeria, Niger, Burkina Faso og Togo skal alle være innstilt på å sende noen hundretalls soldater hver så raskt det er praktisk mulig, for å støtte opp om den franske offensiven.

I et brev sendt til Sikkerhetsrådet før helgen ber den franske ledelsen om at FN snarest mulig godkjenner å sende en internasjonal styrke til landet. Frankrike viser til at forespørselen om hjelp kommer fra Malis fungerende president, Dioncounda Traore.

Allerede i kveld møtes Sikkerhetsrådet for å diskutere situasjonen i Mali. Det er ikke kjent hvordan Russland og Kina vil forholde seg til Frankrikes ønske om støtte til den pågående aksjonen, men begge land er svært skeptiske til NATO-lands bruk av militærmakt for å løse interne konflikter i land utenfor alliansen.

Nå er dette ikke en operasjon i NATO-regi, og det faktum at den franske militæraksjonen er ønsket av Malis regjering og har støtte fra nabostatene kan bane vegen for et slags godkjent-stempel fra Kina og Russland.

Islamistene på offensiven

Uroen Mali startet i fjor vår som et sekulært Tuareg-opprør med krav om egen stat i Nord-Mali. Så fulgte et offisersledet kupp mot presidenten, fordi han ble sett på som for svak til å kunne takle separatistene.

Deretter meldte ulike islamistiske organisasjoner seg på, inkludert ikke-maliere med bakgrunn fra Al Qaida i Maghreb og andre islamistiske organisasjoner. Tuaregene ble skjøvet ut på sidelinjen av islamistene, som har som mål å innføre en streng fortolkning av sharia i hele landet. Allerede nå har islamistene praktisert avkutting av hender og henrettelser i områder de kontrollerer.

Bevegelsen for enhet og jihad i Vest-Afrika (Mujao), Al Qaida i Maghreb (AQIM) og Ansar al Din samarbeider alle løselig. Selv om disse skulle bli slått eller kraftig svekket av den franskledede offensiven, forsvinner ikke tuaregenes krav om egen stat.

Det har 50 år gamle røtter, og det er altså ikke knyttet til innføring av sharia.

– Vi vil bistå Frankrike og regjeringsstyrkene i kampen mot islamistene, sier en talsmann for tuaregene i dag. Gårsdagens fiender kan med andre ord bli allierte, uten at det er kjent om tuaregenes uavhengighetsforkjempere har fått løfter om noe til gjengjeld.

Flere Nato-land melder seg på

Den britiske regjeringen varslet i helgen at den vil bidra med to C17 transportfly. Ett av dem skal alt være sendt. USA vil bidra med etterretning, førerløse overvåkingsfly og fly til etterfylling av drivstoff i lufta.

Den kanadiske regjeringen vil også bidra, uklart med hva. EU har gjort det klart at unionen ikke kommer til å melde seg på, men det forhindrer ikke at enkeltland kan slutte seg til koalisjonen av villige. Danskene sender et Herkules transportfly og Tyskland vil bidra med humanitær hjelp.

Frankrikes forsvarsminister fortalte i dag at regjeringsstyrkene hadde måttet gi tapt overfor islamistene i slaget om garnisonsbyen Diabaly vest i landet. Men Diabaly ligger ikke langs den strategisk viktige hovedveien fra nordøst til hovedstaden Bamako lenger sør.

En del kommentatorer har antydet at Mali blir «det nye Afghanistan». I få fall blir navn på byer i Mali etter hvert like mye allemannseie som byer i Belgia.

Forhåpentligvis går det ikke slik, men jeg deler ikke den franske utenriksministerens tro på at dette er over i løpet av uker. Historien har få eksempler på geriljakriger som har fått sin avslutning på slagmarken.