NRK Meny
Kronikk

Frankrikes krig mot terror

Noen har spurt seg om Frankrike ikke var forberedt på et terrorangrep. Sannheten er at Frankrike har et velutviklet og profesjonelt antiterrorapparat, men landet blir angrepet likevel.

Eiffeltårnet

Frankrike har lang erfaring med terrorisme, og fredagens hendelser er snarere et bevis på at det er svært vanskelig å bekjempe trusselen, skriver kronikkforfatteren.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

Fredag kveld ble Paris igjen utsatt for en serie med terrorangrep av et omfang vi ikke har sett tidligere i Europa. Det er under ett år siden satireavisen Charlie Hebdo ble angrepet i samme by. Hvordan kunne dette skje, og hvorfor er Frankrike så utsatt?

Det er primært to grunner til dette. For det første har landet tatt på seg et særlig ansvar i den internasjonale kampen mot islamistisk terrorisme. Franske styrker kjemper nå mot terror i Mali, Irak og Syria.

LES OGSÅ: Nye franske luftangrep mot IS i Raqqa.

For det andre har Frankrike en stor muslimsk befolkning som bare delvis føler seg integrert eller akseptert i det franske samfunnet. Mer enn 1500 franske borgere har reist til Irak og Syria for å kjempe med IS, og man regner med at rundt 250 er kommet tilbake.

Lang erfaring med terrorisme

Ifølge den franske avisen Le Monde har den franske etteretningstjenesten en database over rundt 11000 personer som antas å være radikaliserte. Når dette skjer i Frankrike, er det midlertid ikke fordi man har tatt for lett på terrortrusselen. Frankrike har lang erfaring med terrorisme, og fredagens hendelser er snarere et bevis på at det er svært vanskelig å bekjempe trusselen.

Mens Frankrike har hatt erfaring med primært venstreradikal og separatistisk terrorisme siden 70-tallet, ble islamistisk terrorisme først en realitet på 80- og 90-tallet. Fransk antiterrorisme har gjennomgått ulike faser.

Tidlig på 80-tallet var hovedstrategien å føre en så nøytral politikk som mulig for å hindre at landet ble et mål for internasjonal terrorisme. Det førte til at terrorister ikke hadde noe å frykte derfra, så lenge de ikke utførte terrorhandlinger i Frankrike eller mot franske interesser. Moralsk sett var denne tilnærmingen problematisk og vanskelig å forsvare – særlig overfor land som på den tiden var spesielt utsatt for terrorisme.

Utover på 1980-tallet kom imidlertid fransk politikk i Midtøsten gradvis i mer direkte konflikt med Syria, med Iran og med Libya. Frankrike ble igjen utsatt for en serie med angrep.

Frankrike har lang erfaring med terrorisme, og fredagens hendelser er snarere et bevis på at det er svært vanskelig å bekjempe trusselen.

Pernille Rieker, seniorforsker, NUPI

Omfattende antiterrorapparat

I kjølvannet av disse angrepene startet Frankrike en prosess mot etablering av et omfattende antiterrorapparat. I tillegg til å styrke koordineringen mellom ulike etterretningsetater som til da hadde vært lite koordinert, innførte man mer sentraliserte og spesialiserte juridiske prosesser for å håndtere saker knyttet til terrorisme. I tillegg fikk landet også på plass uoffisielle avtaler med Syria og Iran mot diverse økonomiske gjenytelser, noe som gjorde at man var mer eller mindre beskyttet mot terrorangrep i perioden 1987-1994.

På 1990-tallet ble imidlertid Frankrike utsatt for nye angrep – denne gangen i kjølevannet av borgerkrigen i Algerie i 1992. Fra og med 1994 grupperte islamistene i Algerie seg under Armed Islamic Group og erklærte Jihad mot Vesten. Frankrike var igjen spesielt utsatt. Mange husker serien med angrep i 1995, der blant annet terroraksjonen mot metrostasjonen St.Michel i juni 1995 førte til åtte drepte og mer enn 80 sårede.

Etter disse hendelsene ble nye tiltak satt inn for å styrke franske antiterrorkapasiteter. Etterretningen fikk utvidete fullmakter og politiet ble styrket. Mens det franske politiet i 1980 ikke klarte å finne terroristen som angrep en synagoge i midten av Paris, hadde de mot slutten av 1990-tallet full oversikt over terroristceller i andre land som planla terrorangrep, også mot andre stater.

Stoppet terroraksjon i USA

Fransk etterretningsinformasjon bidro for eksempel til at en algerier ble stoppet på grensen mellom Canada og USA med en lastebil full av eksplosiver på vei til en aksjon på Los Angeles’ internasjonale flyplass. I tillegg tipset Frankrike USA om viktig informasjon før 11. september, som den gang ikke ble fulgt opp.

LES OGSÅ: Dette må stormaktene einast om.

Etter angrepene mot satireavisen Charlie Hebdo i januar ble ytterligere tiltak for å styrke fransk antiterror besluttet: Økt sikkerhet rundt utsatte steder, PR-kampanje for å hindre at unge blir radikalisert, ny overvåkningslov og 2000 nye stillinger til politiet. De to siste tiltakene er imidlertid ennå ikke satt ut i livet.

Det er sannsynligvis vanskelig å beskytte seg 100 prosent mot denne typen trusler.

Pernille Rieker, seniorforsker, NUPI

Etter fredagens angrep har president Hollande erklært krig mot terrorisme. Dette vil, ifølge ham, innebære en opptrapping av kampen mot IS, spesielt i Syria, men også ytterligere styrking av antiterrorpoliti og rettsvesen i Frankrike, samt en forsikring om at forsvarsbudsjettene ikke skal utsettes for flere kutt. Myndighetene ønsker i tillegg å begrense rettighetene til franskmenn med dobbelt statsborgerskap, dersom vedkommende kan knyttes til terrorvirksomhet. Hollande har også tatt til orde for en endring av grunnloven som vil kunne utvide statens fullmakter i slike krisesituasjoner uten at myndighetene må erklære unntakstilstand.

Bedre integreringspolitikk

Frankrike ble altså angrepet på tross av at de har et velutviklet og profesjonelt antiterrorapparat. Hvordan kan man så beskytte seg?

Det er sannsynligvis vanskelig å beskytte seg 100 prosent mot denne typen trusler. Frankrike gjør mye riktig, men en ytterligere styrking av samarbeid og koordinering av antiterrorarbeid i ulike land er nok et område der det fortsatt er forbedringspotensial. I tillegg til å styrke politi og antiterrorkapasiteter vil det være nødvendig med flere tiltak for å få til en bedre integreringspolitikk, slik at man kan overvinne splittelsen og polariseringen som vokser frem i mange europeiske land.

Dette er hovedutfordringen for Frankrike og Europa som sådan når vi nå står overfor utfordringer i form av internasjonal terrorisme og en flyktning- og migrasjonskrise på én og samme tid.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Twitter.