Norge fikk i 2012 en folkehelselov som sier at alle sektorer skal «tenke helse i alt de gjør». Dette betyr at det ikke lenger bare er helsesektoren som skal arbeide for å bedre folkehelsen. Helsefremmende arbeid skal være en sentral del av alle sektorene, også i skolen. Et av de viktigste argumentene for å se skolen som en folkehelseaktør er sammenhengen mellom utdanning og helse. Utdanning er en viktig forutsetning for fremtidig helse.
Frafall er et folkehelseproblem
Frafall i videregående opplæring er derfor å anse som et folkehelseproblem. Andelen som dropper ut har vært stabilt høy over lang tid og andelen unge voksne i alderen 18–29 år som blir uføretrygdet er alarmerende høy – 1.8 prosent ifølge NAV.
Frafall har store menneskelige og samfunnsmessige konsekvenser. Det er et vondt nederlag for eleven, familien og for skolen, og det kan være vanskelig å komme på plass igjen for den enkelte elev. Beregninger fra Senter for økonomisk forskning ved NTNU viser at hvert frafall også koster opp mot en million kroner.
Skolenes ansvar
Vi vet at arbeid er bra for helsen. Det gir inntekt, sosialt fellesskap, mening og struktur til hverdagen for den enkelte. Disse aspektene bør også være sentrale i skolen. Skolen skal fungere som et viktig bindeledd mellom utdanning og arbeidsliv. Det er derfor viktig at skolen tar sitt ansvar som en helsefremmende arena. En helsefremmende skole legger vekt på både det fysiske og det psykososiale miljøet i skolen som viktig for læring. I skolehverdagens press for å oppnå faglige mål – særlig i videregående skole – er det lett for at arbeid med det psykososiale miljøet blir nedprioritert.
Godt miljø er helsefremmende
Det psykososiale miljøet handler først og fremst om de mellommenneskelige forholdene på skolen og hvordan dette påvirker elevenes opplevelse av læringssituasjonen i vid forstand. Tidligere forskning, både nasjonalt og internasjonalt, viser at et godt psykososialt læringsmiljø bidrar til å fremme helse, trivsel, god sosial utvikling og faglige prestasjoner.
Manglende tilhørighet, ensomhet og psykiske helseproblemer er blant de viktigste årsakene til at unge dropper ut av videregående skole. Mellom 15–20 prosent av barn og unge i alderen 3 til 18 år vurderes å ha nedsatt funksjon på grunn av psykiske plager som angst, depresjon og atferdsproblemer. Og omkring 10 prosent av elevene i videregående skole rapporterer at de er ensomme.
Hva gir god psykisk helse?
De viktigste faktorene er å hjelpe elever med å utvikle identitet og selvrespekt, en opplevelse av mening i livet, gode mestringsopplevelse, å kjenne tilhørighet og føle trygghet, få sosial støtte og oppleve at en er en del av et fellesskap. Skolen er viktig for elever, men elever må også oppleve at de er viktig for skolen. Elevene må oppleve å få sosial støtte, at noen kjenner en, bryr seg om en, og vil passe på en når det trengs.
For å oppnå dette er det behov for et godt psykososialt miljø og gode relasjoner både mellom elever og lærere og mellom elevene. Det er derfor behov for å jobbe mer systematisk med å bygge et godt psykososialt skolemiljø.
Gode relasjoner reduserer frafallet
Nyere forskning fra vår undersøkelse i sytten videregående skoler viser at de skolene som iverksetter systematiske og kunnskapsbaserte tiltak for å bedre det psykososiale miljøet bedrer den psykiske helsen og reduserer ensomheten blant elevene sammenlignet med skoler som ikke bruker slike tiltak. Når vi vet at dette kan medvirke til mindre frafall er det også en god samfunnsmessig investering.
Ledelsen ved skolen er en viktig nøkkelfaktor for å få dette til. I kraft av sin posisjon har de en helt sentral rolle både i å forberede skolen for innføring av nye tiltak, og gjennom å holde fokus for å sikre gjennomføring og vedlikehold av tiltakene. I de senere år er det også satt søkelyset på at skoleeier er like viktig i en slik prosess. I den nye meldingen til Stortinget: Fag – Fordypning – Forståelse fremheves det «at det er viktig at skoleeiere har kompetanse og kapasitet til å støtte sine skoleledere, og at det er støttestrukturer tilgjengelig for den enkelte skole som sikrer at skolene kan lykkes i endringsarbeidet».
En egen folkehelseminister
Vi har nå fått en egen folkehelseminister i Norge. Håpet er at dette vil gi en ny giv til iverksettingen av folkehelseloven der en dreier fokuset fra folkehelse som et anliggende for helsevesenet til et anliggende for en mer helhetlig sektor der skolen er inkludert.
I tillegg har regjeringen bedre psykisk helse og et mer inkluderende arbeidsliv som sine satsingsområder.
Den nye folkehelseministeren må derfor sørge for at det psykososiale miljøet i skolen får like høy prioritet som det faglige.
Følg NRK Debatt på og
