Fra revisjon til visjon

De siste månedene har vi kunnet se på Arbeiderpartiet i opposisjon. Det er som en fisk på land.

Delvis naturlig. Man må få deppe etter et valgtap. Ingen kan forvente at konstruktiv iver og store politiske prosjekt er klare fra opposisjonen før den nye regjeringen er godt i gang med arbeidet.

Derimot kan man forvente at etter en tid vil det ledende opposisjonspartiet finner en gjenkjennelig form på budskapet og egen rolleforståelse. Der skorter det. På sitt verste er det krampaktig eller klagete, ofte er det bare tamt. Skal partiet se fremover og være godt rustet mot 2017, må de være for noe. Ikke bare mot. Det kan bli krevende nok når regjeringen begynner å levere saker.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.

«Forhåndsgodkjent i Finansdepartementet»

Flere av stortingsrepresentantene ser nå det partiet ikke har sett det siste året: Partiprogrammet er for dårlig. Ideene er ikke gode nok. Et nytt, fremtidsrettet politisk reform-prosjekt å få folk med på mangler. På tomannshånd peker enkelte på at partikulturen er for topptung og takhøyden for lav til at ideer og forslag får spire og gro tilfredsstillende.

Vi snakker om et parti som i fullt alvor har laget Facebook-annonser med «Trygg økonomisk styring» som slogan. Reaksjonen kommer nå: «Vi kan ikke ha et partiprogram som er forhåndsgodkjent av Finansdepartementet» er omkvedet.

Ansvarligheten er Aps store styrke som ett av to styringsparti i den norske floraen. Men det er også partiets største hemsko, kan det vise seg. Frem til et landsstyremøte i mars skal Ap finne seg selv. Valgnederlaget viser at det er åpenbart at partiet trenger nye svar.

Dette er spørsmålene Arbeiderpartiet må stille seg:

• Kan det tenkes at partiprogrammet og politikken Ap gikk til valg på ikke er god nok?
• Hva skal til for at partiet ikke oppfattes utelukkende som systemforsvarere?
• I hvor stor grad har Ap lov og handlingsrom til å utvikle politikk som ikke hele LO automatisk er tilhenger av?
• Hvordan skal kulturen i Ap være for at nye ideer skal få leve bedre enn i dag (I den grad det er et ønske)?
• Hva er det neste, store samfunnsprosjektet vi trenger at Ap kjemper for?

Foreløpig har Ap selv funnet svar på helt andre spørsmål: hvilke saksfelt de vil prioritere og hvilke velgere de må nå frem til før valgene i 2015 og 2017. Partiet har gjort det bra på meningsmålingene etter valget. Det er en slags trøst, men holder ikke som partistrategisk sovepute.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Mister urbane unge voksne

Det bekymrer strategene at unge, voksne, urbane velgere svikter Ap til fordel for Høyre. Velgere mellom 25 og 40 år bosatt i de største byene, begge kjønn og uavhengig av utdanningsnivå, rømmer partiet. Dersom disse velgerne igjen vil stemme Ap, kan makten vinnes tilbake, hvis ikke blir det vanskelig. Dette kan nesten kalles «svenskefella»: Aps svenske søsterparti Socialdemokraterna har stått i tilsvarende problemer i lengre tid.

Derfor prøver Arbeiderpartiet å finne saksfelt og reformforslag hvor man kan opparbeide seg tillit frem mot lokalvalget i 2015 og stortingsvalget i 2017. Saker som skal appellere til den gruppen velgere som gikk til Høyre i 2013. Foreløpig er det helse, utdanning og klima som diskuteres som mulige satsingssaker fremover.

Venter på visjoner og politiske prosjekt

Hvorvidt Ap tør og evner å ta skrittet helt ut å faktisk gå inn for heldagsskole, gratis tannhelse eller en helhetlig reform av eldreomsorg eller spesialisthelsetjeneste gjenstår å se. Det blir også spennende å se hva et teknologioptimistisk klima-Ap kan gjøre innenlands innenfor LO-AUF-aksen. At det er rom for nytale i klimapolitikken for Aps del, er klart for flere enn dem som valgte tema for årets Bratteli-seminar (Aps årlige temakonferanse hadde i år overskriften «Klimaendringene – vår tids største utfordring»).

Uansett må det konkretiseres og være et politisk prosjekt som fenger.

Sist vi virkelig hørte Ap snakke om visjoner var i høringen om hva som skjedde på Mongstad.

Nå vil vi høre på visjonene og hva som skal skje med Arbeiderpartiet.

Kommentaren er skrevet etter samtaler med personer i og rundt Aps nåværende stortingsgruppe i perioden desember 2013 til februar 2014.