NRK Meny
Kronikk

Fra kontroll til politisk farse

Stortingets kontrollkomité kan bli svekket dersom kommende høringer blir så spekket med politisk spill og spetakkel som gårsdagens seanse, skriver politisk kommentator Berit Aalborg.

Næringsminister Trond Giske (Ap)

Næringsminister Trond Giske (Ap) på vei inn til høring i Kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Foto: Lien, Kyrre / NTB scanpix

«Vi driver ikke med politikk, men med kontroll». Slik avsluttet leder for Kontroll- og konstitusjonskomiteen, Anders Andundsen (Frp), gårsdagen høring om næringsminister Trond Giske (Ap) sin praktisering av offentlig eierskap.

Uttalelsen framstår absurd for dem som fulgte den sju timer lange seansen.

Etter et år der Kontroll- og konstitusjonskomiteen har avholdt en rekke viktige og ryddige høringer, fremsto årets siste høring som en oppvisning i politisk spill og spetakkel.

SE VIDEO: Trond Giske ble grillet

Årets siste høring fremsto som en oppvisning i politisk spill og spetakkel.

Berit Aalborg, politisk kommentator

Beskyldninger mellom komitémedlemmer fra høyrepartiene og de rødgrønne haglet. Til E24 sa Andundsen under høringen: «Det er opplagt at regjeringspartiene Ap, SV og Sp lager et politisk spill ut av denne viktige kontrollhøringen, fremfor å prøve å finne ut hva som faktisk har skjedd. Jeg må si at jeg synes en del av spørsmålene er i overkant søkte».

Demonstrativ høyreside

Samtidig var både Anundsen og Høyres Per-Kristian Foss demonstrative da de avslo å stille spørsmål til styreleder i Mesta, Børge Brende. Han var kalt inn på initiativ fra Aps Martin Kolberg. Høyrepartiene mente åpenbart at Brende aldri burde vært innkalt til høringen, siden han ikke hadde opplevd noen form for kritikkverdig eierhåndtering fra statsråden. Dette til tross for at komiteen ønsket en bred høring.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook

Også fra de rødgrønne kom det beskyldninger om politisk spill. Før høringen sa Martin Kolberg til det kjedsommelige at Giske-høringen aldri burde vært avholdt. Dette gjentok han også for nesten alle som var invitert til høringen i går. De fremmøtte fikk dermed klar beskjed om at halve komiteen ikke ønsket å høre deres versjon av saken.

De viktige spørsmålene som ble tatt opp, druknet i perioder i det som fremsto som et politisk sirkus.

Berit Aalborg, frilans politisk kommentator

Dermed fremsto høringen til tider som en politisk farse, der komitémedlemmene brukte enhver mulighet til å komme med stikk til politiske motstandere. De viktige spørsmålene som ble tatt opp, druknet i perioder i det som fremsto som et politisk sirkus.

En viktig høring

Særlig for allmennheten er det trist at gårsdagens høring nesten endte opp som en politisk farse, blant våre fremste folkevalgte. Etter en rekke presseoppslag om Giske den senere tid, var det viktig å få svar på om næringsministeren har gått ut over sitt mandat som statlig eier, og bedrevet utidig politisk press.

Til tross for spetakkel, var det interessant å høre hva representanter for Telenor, Entra og Kongsberggruppen hadde å si om sitt forhold til Giske og til staten som eier. Ikke minst var det interessant å få et økt innsyn i hvordan denne regjeringens «aktive eierskap» praktiseres. Også tidligere Høyre-statsråd Børge Brende bidro på en ryddig måte til å supplere dette bildet.

Derfor var det synd at denne informasjonen delvis ble overskygget av «støy på radaren». Ikke minst fordi det dessverre er en økende politikerforakt i deler av befolkningen. Hadde høringen gått for seg i andre former, kunne Kontroll- og konstitusjonskomiteen unngått å bidra ytterligere til politikerforakten.

Avviste politisk press

Under høringen i går avviste både representanter fra Telenor og Kongsberggruppen at de var utsatt for «utilbørlig politisk press».

Det er dessuten et faktum at Giske og departementet ikke presset gjennom sine primære ønsker. Ap-politiker Tore O. Sandvik kom ikke inn i Telenorstyret, slik Giske foreslo, fordi nominasjonskomiteen fant ham for lett. LO-leder Roar Flåthen fikk heller ikke en fast plass i styret i Kongsberggruppen, men ble varamedlem uten stemmerett.

Med mindre ny informasjon dukker opp, er det ingen grunn til å tro at Giske hadde skylden for det interne kaoset i Entra-styret.

Berit Aalborg, frilans politisk kommentator

Når det gjelder Rune Olsøs stilling i Entra, benektet Giske at han hadde blandet seg i ansettelsesprosessen, slik flere har insinuert. Hadde Giske vært delaktig, hadde det selvsagt vært svært alvorlig.

Med mindre ny informasjon dukker opp, er det ingen grunn til å tro at Giske hadde skylden for det interne kaoset i Entra-styret. Giske ble heller ikke kryssforhørt om dette temaet da han var inne på høringen i går.

Arrogant Giske

Den sterkeste kritikken som blir stående igjen etter høringen i går, var at Giske og hans departement spilte inn sine forslag til styremedlemmer for sent i prosessene både i Telenor og Kongsberggruppen. Det er beklagelig. Det fremstår i beste fall sleivete og i verste fall uryddig og arrogant. Men det betyr ikke at han har brutt med den vedtatte eierskapspolitikken.

I sin oppsummering kom imidlertid næringsministeren med et utfall mot opposisjonspolitikerne som underbygger ryktet om Giske som en arrogant politiker. Han avsluttet med å svi av en hard salve mot måten opposisjonen hadde håndtert hele saken. Hadde Giske vært smart i går, hadde han spart seg den harske kritikken.

Stortingets Kontroll- og konstitusjonskomité kan bli svekket som et seriøst kontrollorgan dersom kommende høringer blir så spekket med politisk spill og spetakkel, som gårdagens seanse.

Berit Aalborg, frilans politisk kommentator

Istedenfor skrev han seg med store bokstaver inn i det politiske spillet. Hans utbrudd i den åpne høringen gjør det dessuten betydelig lettere å forestille seg hva han kan være i stand til å gjøre bak lukkede dører.

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter

Svekket

Det som ble aller tydeligst under høringen i går, var likevel dette: Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité kan bli svekket som et seriøst kontrollorgan dersom kommende høringer blir så spekket med politisk spill og spetakkel, som gårsdagens seanse.

Dessverre kan det også svekke folks tillit til politikere og føre til dårligere kontroll med regjeringssystemet. Men det mest alvorlig er at slikt politisk spill, dypest sett kan skade vår tro på demokratiet.