NRK Meny
Kronikk

Fra kirkebenken til kjøkkenbenken

For mange er supermatdietten en form for nyreligiøsitet. Den fyller et tomrom i livet og gir dem noe å tro på.

Sesongpremiere! Norsk dokumentarserie. Folkeopplysningen og programleder Anders Wahl er tilbake. Folkeopplysningen sjekker fenomenet supermat, og Andreas undersøker hva som er den supreste supermaten og hva slags effekter klorofyll har på helsen vår. Han utfordrer spirulina til duell mot Norges kjedeligste grønnsak, og får hjelp av Henriette Bruusgaard og entusiastiske bloggere til å lansere et helt nytt supermatprodukt. Sesong 2 (1:6)

Supermat var tema for første episode av denne sesongen av «Folkeopplysningen».

Supermat lages av matplanter som anses som spesielt næringsrike og antas å ha medisinske egenskaper. Du ser det i tittelen på supermatguru John Opsahls Supermat. Helbredende mat fra naturens hjerte. Men ifølge programmet «Folkeopplysningen» er supermat omtrent like næringsrikt som kål, bare mye dyrere. Opsahl, som deltok i programmet, har klaget det inn til PFU.

Det finnes mange grunner til å spise mer grønnsaker, og det er nok dem som ikke legger mer i at de spiser supermat enn at de spiser trankapsler. Men mange tar supermaten svært alvorlig og i enkelte menneskers liv står den sentralt, og frembringer sterke følelser. I forbindelse med min masteroppgave intervjuet jeg mennesker som inkluderte supermat som en sentral del av sitt kosthold. Jeg ønsket å undersøke hvorfor supermat har blitt så populært, og på hvilken måte supermat kunne skape mening i folks liv.

Mange av mine informanter var syke eller hadde diffuse helseplager. De fleste begynner ikke med supermat om de føler seg friske. Flere opplevde at helsevesenet ikke tok deres plager på alvor. Informantene hadde imidlertid en genuin opplevelse av at supermaten virket både fysisk og psykisk. Flere fortalte at de hadde blitt kvitt helseplagene og at de hadde fått mer energi. I tillegg følte flere at de «kom i balanse» mentalt. Ved å følge supermatdietten opplevde mange en følelse av å ta kontroll over sin egen helsetilstand.

Var «ingenting» uten supermat

For noen kunne det virke som om supermat var det aller viktigste i deres liv og de kunne komme med nærmest religiøse uttalelser som «supermat hjelper meg å nå inn til kjernen i meg selv» og «etter bare et par dager var jeg et nytt menneske». Én person mente dessuten at hun «var ingenting» uten supermat.

For noen kunne det virke som om supermat var det aller viktigste i deres liv.

Pernille Adine Nordby, MA i religionshistorie

Flere fortale om hvordan oppdagelsen av supermat representerte et vendepunkt i livet, der fortiden var preget av helseplager, mens nåtiden var preget av superhelse og energi. Denne «omvendelsen» kunne for mange sammenlignes med «å se lyset». En informant sa at «det føltes som et indre lys som hjalp meg å lette på alt». Ikke minst følte informantene at de hadde blitt den de «egentlig» er.

Disse eksemplene understreker hvor sterke følelser som blir satt i sving av supermaten. Videre var mine informanter svært åndelig orienterte. De fleste hadde erfaring med alternativ behandling, healing og ånder, og snakket om chakraer, livskraft og prana. For mange handler supermatdietten om behovet for å ha noe å tro på, ønsket om en løsning på ulike plager og et håp om et bedre liv.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.

Årsaker og løsninger

Supermatdietten er sterkt influert av nyreligiøsitet. Ideer som holisme, «mind-body-spirit» «ansvar for egen helse», og begreper som livskraft og energier går igjen i både nyreligiøsiteten og i supermatfenomenet. Supermatfilosofien innebærer en tanke om at supermaten påvirker energiene i kroppen. Og med energi menes ikke kalorier, men åndelig energi. Livskraft overføres fra maten til mennesket og gjør mennesket i stand til å helbrede seg selv og oppnå spirituell balanse.

En informant sa at «det føltes som et indre lys som hjalp meg å lette på alt».

Pernille Adine Nordby, MA i religionshistorie

I tillegg innebærer supermatdietten tabuer og ritualer, i form av «forbudt» mat, daglig oppmåling av kosttilskudd, pulver og grønne drikker, i tillegg til renselsesritualet detox. Ritualene handler om å skape rutiner og kontinuitet, samtidig som maten blir satt i et system. «Feil» mat fører til sykdom og ubalanser, mens supermat fører til helbredelse. Slik får sykdom og plager både en årsak og en løsning.

Dette kan skape en følelse av orden og mening. Slik kan supermat anses som en ny form for meningssøken i en sekulær samtid. Vi står overfor et trossystem hvor man tilber seg selv, og som langt på vei ligner nyreligiøsitet. Man er ikke opptatt av frelse i det hinsidige, men på frelse her og nå, i form av perfekt helse og selvrealisering, som oppnås ved å spise supermat. Trine Berge og Sara Chacko skriver i sin bok Supermat (2010) at «kostholdet er ikke målet i seg selv, men et redskap for å bringe frem det beste i deg selv, slik at du kan nå dine egentlige mål i livet».

Vendingen mot selvet

I vårt samfunn har kirken og legene mindre autoritet enn de hadde før, og individet må selv vite hva som er best for egen helse og kropp. Enkeltindividet må bestemme sin egen skjebne og det å «være seg selv» har blitt en oppgave. Denne vendingen mot selvet innebærer også oppmerksomhet på kropp og helse. Mennesker søker etter den perfekte kroppen, både når det gjelder helse og utseende, og ansvaret legges på individet.

For mange handler supermatdietten om å ha noe å tro på.

Pernille Adine Nordby, MA i religionshistorie

Dette kan oppleves som en byrde, og kan føre til en etterspørsel etter nye autoritetskilder. Diettguruer som John Opsahl kan være slike kilder til autoritet. De kan gjøre at man slipper å ta valg og skaper orden i en ellers kaotisk tilværelse. For mine informanter var det viktig å «bli den man er ment til å være». Eller med andre ord, å bli den beste versjonen av seg selv. Ved hjelp av supermatdietten følte informantene at de oppnådde dette.