President Dilma Rouseff ser sliten ut og er blitt tynnere den siste tiden. Hun virker nesten oppgitt når hun legger frem de nye reformene som skal redde Brasils økonomi. For selv om alle eksperter er enige om at staten må spare, så tror de færreste at planen blir vedtatt av landets folkevalgte. Det viser hvor isolert og politisk svekket Brasils president er blitt, og hvorfor så mange mener at hun må trekke seg - jo før jo heller.
Handlingslammet
Mindre enn ti prosent av brasilianerne mener nå at Dilma Rouseff gjør en god jobb som president. Det er den laveste oppslutningen en toppleder i Brasil noensinne har hatt. Og to tredeler av landets innbyggere mener hun må gå av, blant dem svært mange som stemte på henne ved presidentvalget for mindre enn et år siden.
De siste månedene har millioner av mennesker gått ut i gatene og krevd hennes avgang. De ser helst at hun går frivillig. Hvis ikke må hun stilles for riksrett, krever de. Og i verste fall – mener noen av dem – bør hun fjernes med militærmakt.
Samtidig er det politiske grunnlaget til regjeringen i ferd med å bli borte. De siste månedene har Dilma Rouseff mistet støtte fra flere av sine regjeringspartnere, og dermed er det blitt stadig vanskeligere å få vedtatt saker i landets nasjonalforsamling. Dette har langt på vei gjort Brasils leder handlingslammet. Hvordan er det blitt så galt?
LES OGSÅ: Hva er galt med Brasil?
«Lykkens tiår»
Nå i september er det ti år siden jeg flyttet hit til Brasil, og den utviklingen jeg har vært vitne til gjennom disse årene, er nesten for uvirkelig til å være sann.
De første årene red landet på en bølge av økonomisk og sosial fremgang. Ledet av den populære presidenten Lula da Silva fra det radikale arbeiderpartiet PT opplevde Brasil en kraftig vekst, nye jobber ble skapt, og titalls millioner mennesker ble brakt ut av fattigdommen – ikke minst gjennom regjeringens sosialprogram «Bolsa Familia».
På toppen av det hele gjorde Brasil enorme oljefunn utenfor sin kyst, og den nasjonale stoltheten økte ytterligere da landet ble tildelt fotball-VM i 2014 og sommer-OL i 2016. Kommentatorer med sans for fiffige formuleringer døpte denne perioden «lykkens tiår» for Brasil.
Den sure svie
Så lenge økonomien vokste, og investorene fortsatt å strømme til for å ta del i det brasilianske «oljeeventyret», kunne den brasilianske staten fortsette å bruke mye penger. Det ble tatt opp store lån med sikkerhet i fremtidige oljeinntekter, og lite ble gjort for å slanke det enorme offentlige byråkratiet, bedre skatteinngangen og å fjerne generøse pensjonsordninger. Mange fant det for eksempel meningsløst at ledende militære – og til og med deres ugifte døtre – skulle motta skyhøye pensjoner. Men ordningen ble likevel videreført.
Samtidig førte regjeringen Lula, og spesielt hans etterfølger Dilma Rouseff, en stadig mer statsdirigert og proteksjonistisk økonomisk politikk, noe som førte til sterk misnøye fra næringslivet. Det er regningen for denne politikken som de siste par årene har kommet på bordet, men det er ikke den eneste forklaringen på dagens begredelige situasjon i Brasil.
FØLG DEBATTEN: NRK Debatt på Facebook.
Råvareprisene faller
En hovedgrunn til Brasils «gullalder» i første del av 2000-tallet var de skyhøye råvareprisene på verdensmarkedet. Med Kina som største kunde, skaffet Brasil seg enorme inntekter ved å selge korn, soya, kjøtt, metaller og andre produkter. Men de siste årene har råvareprisene falt kraftig, samtidig som utviklingen i Kina er blitt mer usikker.
Dermed er Brasils ressurser blitt knappere, og siden myndighetene har pøst ut offentlige penger i gode tider er det nå lite å gå på. «Brasil har drevet en slags motkonjunkturpolitikk i gode tider, og nå når det er krise, er kassa tom», sier en kommentator.
Dermed må staten må spare. En rekke sosiale ordninger blir nå rammet av sparekniven, og det går i første rekke ut over de fattige. Det er ekstra smertefullt for en president som har Brasils fattige befolkning som sine kjernevelgere.
Venneløs president
På toppen av de økonomiske og politiske problemene har Brasil det siste året vært preget av den mest omfattende korrupsjonsskandale i nyere tid. Milliarder av kroner er forsvunnet fra den halvstatlige oljegiganten Petrobras, og fremtredende politikere og forretningsfolk er tiltalt for grov korrupsjon. President Dilma Rouseff var styreleder i selskapet i sju år mens denne virksomheten pågikk for fullt, og mange mener hun må bære en stor del av ansvaret for at forbrytelsen kunne skje.
Men foreløpig er ikke presidenten siktet for korrupsjon – i motsetning til flere av hennes politiske motstandere. En av dem er lederen for parlamentets underhus, Eduardo Cunha, som nå presser hardt på for å bli kvitt presidenten. Det er neppe bare landets beste han er opptatt av.
FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Twitter.
