NRK Meny
Kronikk

Fra «pysjamaskupp» til narkostat

I morgen går Honduras til det første «normale» presidentvalget etter at president Manuel Zelaya ble avsatt ved et kupp og sendt ut av landet i pysjamas i juni 2009.

Xiomara Castro

Den avsatte presidenten Manuel Zelayas kone Xiomara Castro (54) er favoritt til å vinne søndagens presidentvalg i det kriminalitetsherjede Honduras.

Foto: Eduardo Verdugo / Ap

Det såkalte «Pysjamaskuppet» i 2009 ble iscenesatt av landets politisk-økonomiske elite, med den hensikt å hindre presidenten i å sette i gang en konstitusjonsreform som blant annet ville svekke den århundrelange kontrollen som to elitestyrte og korrupte partier har hatt over honduransk politikk. Ironisk nok bidro kuppet til å bryte opp dette partimønsteret:

Kona til den avsatte presidenten, Xiomara Castro, er blant favorittene til å vinne valget, og hun representerer et helt nytt parti (LIBRE) som er vokst ut av motstandsbevegelsen mot kuppregimet.

Over 100 ganger flere drap

LIBRE har vokst ettersom misnøyen med den økonomiske og sikkerhetsmessige situasjonen i landet har økt: Honduras har nå flest mord per innbygger i verden (91/100 000 – med tilsvarende mordrate ville vi hatt 4550 drap i året i Norge mot dagens 39). I løpet av valgkampen er 35 kandidater til ulike posisjoner drept, og 24 har vært utsatt for væpnede angrep. LIBRE-kandidatene har vært hardest rammet. 18 av dem er drept. Siden 2009 er 28 journalister drept, og mangle fler truet til stillhet.

LIBRE-kandidatene har vært hardest rammet. 18 av dem er drept.

Benedicte Bull

Mens fattigdommen er på vei ned i resten av Latin-Amerika, lever fremdeles nesten 70 prosent av honduranerne under fattigdomsgrensen.

Resultatet er at honduranerne ifølge opinionsmålinger er det folk i Latin-Amerika som er minst fornøyde med sitt demokrati og livssituasjon for øvrig.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Dyp, uløst krise

Spørsmålet er hvorvidt dagens situasjon er et resultat av kuppet, og hva en ny regjering kan gjøre.

«Pysjamaskuppet» må forstås som et uttrykk for en dyp politisk, institusjonell og sikkerhetsmessig krise som aldri ble løst, men som kuppet forverret. Honduras ble et formelt demokrati i 1986, men forble i stor grad kontrollert av militære, gamle eliter, og USA. På 1990-tallet vokste sosiale bevegelser frem som representerte nye stemmer, men ikke fant uttrykk i det politiske systemet. Zelaya så i disse en mulig kilde til støtte som kunne veie opp for hans stigende upopularitet hos eliten, blant annet etter hans tilnærming til Venezuelas Hugo Chávez.

Midt i den sterkt ideologiserte debatten overså mange hva slags muligheter kuppet skapte for kriminelle aktører.

Benedicte Bull

Kuppet skapte en diplomatisk krise med internasjonale dimensjoner, ettersom Brasil tok parti for Zelaya som hadde forskanset seg i den brasilianske ambassaden, mens USA kom med en halvhjertet fordømmelse av kuppmakerne og straks anerkjente presidenten som vant nyvalget organisert av kuppregimet. Men midt i den sterkt ideologiserte debatten om Zelaya eller kuppmakerne hadde begått flest brudd på konstitusjonen, og hvilken rolle USA og Venezuela hadde spilt, overså mange hva slags muligheter kuppet skapte for kriminelle aktører.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter

Transittland for kokain

Mens politiet i tiden etter kuppet fokuserte på å slå ned på motstandsbevegelsen fikk mexicanske narkokarteller fotfeste i allianse med lokale kriminelle grupper. De var hardt presset i Mexicos såkalte «narkokrig», og på jakt etter et «fristed». De nøt også godt av en internasjonal boikott som gjorde at alle former for samarbeid om kontroll med narkohandelen stanset i seks måneder. Resultatet er at Honduras i dag er både «lager» og transittland for hoveddelen av kokainen på vei fra Sør-Amerika til USA.

Kriminelle har ikke i seg selv forårsaket dagens situasjon.

Benedicte Bull

Men kriminelle har ikke i seg selv forårsaket dagens situasjon. Snarere er det sammenfiltringen mellom politiske, økonomiske og militære eliter og kriminelle grupper som underminerer mulighetene til å finne en løsning på krisa som Honduras befinner seg i, og som har gjort Honduras til en «narkostat». Både kommunestyrer, kongressen, og andre politiske institusjoner preges av at narkokarteller betaler valgkamper for kandidater og krever lojalitet som gjengjeld.

Narkoøkonomien

Også økonomien gjennomsyres. Næringslivseliten var en sentral aktør bak kuppet. I dag trues deres posisjon av narkokartellenes stadig sterkere kontroll, samtidig som deler av den er en del av narkoøkonomien ved blant annet å hvitvaske penger, stille landområder til disposisjon for transport.

Næringslivselitens posisjon trues av narkokartellenes stadig sterkere kontroll.

Benedicte Bull

Men den aller mest ødeleggende sammenfiltringen er med politi og militære. Honduranske sikkerhetsstyrker har vært involvert i narkotikahandel siden 1980-tallet.

Men på 1990-tallet ble den sivile kontrollen over de militære styrket, noe som også begrenset kriminelt handlingsrom. Denne er blitt reversert både på grunn av de militæres rolle i kuppet og fordi det ropes på militært engasjement når kriminalitetsutviklingen blir uhåndterlig for et svakt og korrupt politi. Honduranske militære har også sett betydelig opptrapping i støtten fra USA, mens USAs militærassistanse til Latin-Amerika generelt reduseres. Det har også vært en sterk økning av våpeneksport fra USA: I 2011 alene ble det gitt lisens til eksport av militært overvåkningsutstyr til en verdi som tilsvarer nesten 8 prosent av Honduransk BNP. Menneskerettighetskonsekvensene av det er betydelige.

Trenger internasjonal støtte!

Spørsmålet er nå hva presidentvalget vil kunne gjøre med situasjonen. Meningsmålingene er usikre, men Xiomara Castro og Juan Orlando Hernández fra den sittende presidentens parti ser ut til å ha størst vinnersjanser. Xiomara Castro går til valg på sosiale reformer, fattigdomsreduksjon og nabolagspoliti, mens Hernández vil forsterke dagens politikk. Castro har støtte i brede sosiale bevegelser, men også blant grupper som støttet kuppet, inkludert flere næringslivsledere. Spørsmålet er hva slags politiske endringer man kan få til i en narkostat med fragmenterte korrupte institusjoner.

Det internasjonale samfunnet sviktet i en viktig periode etter kuppet da den akutte diplomatiske krisa var løst, og man lot narkostaten få anledning til å befeste seg. Det har også sviktet i etterkant på tross av en dramatisk forverret menneskerettighetssituasjon.

Om valget i morgen bringer positive endringsaktører til makten vil de trenge all den støtte de kan få for å finne en virkelig løsning på krisa.