I tredje vers i sangen «Svarte telt» (Eurotrua, 2014) bruker Hans Rotmo uttrykket «kryr som lopp og lus» om asylsøkere (Hør sangen her) . Hvorfor? Rotmo er en dreven håndverker som har skrevet boken Tekstforfattaren: handbok for skriving av songtekstar (Samlaget).
Kanskje taler den fiktive trønderbonden som identifiseres i fjerde vers: «Odelsguten min han for te Afghanistan / og sloss imot Taliban». I førti år har Rotmo lagt sine tekster i munnen på bygde- og byoriginaler: Kristian Schravlevold i Vømmøl Spellemannslag på 70-tallet, Ola Uteligger på 80-tallet, samt rollefigurer i ulike skuespill. I en revy på Samfundet i Trondheim rølpet han sammen med Terje Tysland og Åge Aleksandersen: «Bergensera og Oslo-folk e uskolerte svin».
Men hvorfor velger en ml-assosiert artist å fremføre linjer som gir ham offentlig oppmerksomhet som rasist?
Nasjonale drag
Det var nasjonale drag i den venstrepolitiske musikken på 70-tallet, både musikalsk, språklig og tematisk. Vømmøl, med Hans Rotmo som låtskriver, var en trendsetter. Det språklige slagordet lød «Snakk dialekt – skriv nynorsk». Rotmos suksessrike bruk av trønderdialekten bidro til at blant andre Prudence gikk fra engelsk til trøndersk.
Musikalsk handlet det nasjonale draget om å videreføre og fornye folketonene. Politisk handlet det om kamp mot EEC (EU) og internasjonal storkapital, kamp for sjølråderett, distriktene og arbeidsplasser.
Det var også kamp mot innvandring. Da den moderate venstresiden stemte gjennom innvandringsstopp i Stortinget i 1975 var det uten protester fra ytre venstre.
FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook
Norske sosialister og marxister kunne plassere sin kamp mot innvandring ute til venstre på det som den gang var politikkens høyre-venstre-akse: klassekamp og kamp for arbeidernes økonomiske rettigheter. Dette har endret seg. Under fjorårets valgkamp ble høyre-venstre-aksen i norsk politikk i stor grad definert utfra standpunkt i innvandringsspørsmål.
På 70-tallet var dessuten ikke rasisme-begrepet en viktig del av den offentlige samtalen og den politiske kampen.
Det ble det ikke før i første halvdel av 80-tallet.
Også populisme-begrepet endret innhold i samme periode. På 70-tallet var populisme et politisk honnørord som betegnet en rødgrønn, folkelig, miljøbevisst og desentralisert sosialisme. Rotmo har i senere intervjuer ønsket å nyansere bildet av seg selv som tidligere ml-er ved å si at han den gang ikke bare var «rød», men også «grønn».
Rotmos ånd i svartmetallen
Handler det om førti års ørkenvandring i det samme terrenget? Er det kartet som har endret seg? La oss gjøre et stopp midtveis:
Tyve år etter Vømmøl og politisk folkrock på dialekt opplevde Norge en musikalsk bølge som på mange måter var en videreføring: norsk vikingmetall eller svartmetall. Det legendariske black metal-bandet Windir fra Sogndal hadde mye til felles med Rotmos Vømmøl: De skrev på dialekt, sognamål, de kombinerte metall med folketoner, og de tok stilling i en ny folkeavstemning, denne gang ikke om EEC, men om EU, i 1994. De foretrakk norsk kultur fremfor amerikansk, de foretrakk bygda fremfor byen, det folkelige fremfor det elitistiske, og det nasjonale fremfor det europeiske fellesskap.
Også Rotmos kritikk av kristen innflytelse (på Vårres jul) deler han med Windir.
I likhet med Vømmøl var Windir dessuten innvandringsmotstandere. Windirs motstand handlet imidlertid ikke om klassekamp, men om kulturkamp. Den rettet seg heller ikke mot arbeidsinnvandring spesielt (som det var relativt lite av etter venstresidens innføring av innvandringsstopp i 1975), men mot velferdsinnvandring generelt.
Begrepsforskyvninger
På Rotmos 70-tall var populisme-begrepet positivt ladet, rasisme-begrepet lite i bruk, og høyre-venstre-begrepet ikke definert av innvandring, men av økonomisk utjevning og distriktkamp. Begrepsforskyvningene viser seg ved at et parti med en sosialdemokratisk økonomisk politikk, finske Sannfinnene, gjerne omtales odiøst som høyrepopulistisk. Fordi partiet er innvandringskritisk gir betegnelsen mening for dagens avislesere, men ikke for dem som leste aviser på 70-tallet.
I samme forstand kan vi slå fast at store deler av venstresiden på 70-tallet, Hans Rotmo inkludert, var høyrepopulistiske – etter dagens standard.
Allerede i 1975 omtalte Aftenpostens Per Egil Hegge Rotmo som «konservativ»: «Det va så bra i gammel daggå … De mæste tå de så e modderne, e gæli». (11.10.75).
«Lopp og lus»
Men hvor kom «lopp og lus»-metaforen fra? Fra Himmler? Nei, fra Vømmøl-sangen «Dæven han ta» (1974) det der heter: «Fabrikkan formeres vær enn lopp og lus / Arbeidsfolket har itj nå hus».
Rotmo har ofte brukt «søk og erstatt»-omskrivninger i sine sangtekster. Inger Hagerups krigsdikt «Austvågøy» ble «De sanerte sine gårder / de dro bort fra sine hjem». i 2014 er «fabrikkan» blitt «asylsøkeran».
I en folkelig klikkavstemning i trønderavisen Adressa får Rotmo og «Svarte telt» en støtte på nær åtti prosent.
