På Ukrainas uavhengighetsdag, i morgen 24.august, har det gått et halvt år siden Russland startet sin storskala invasjon.
Selv om vestlig etterretning dagene før hadde advart om høy sannsynlighet for en slik invasjon, og vi kjente på en stor uro, trodde vi ikke Russland ville se seg tjent med en fullskala krig.
Vi, og mange med oss, tok feil.
Flere års forskning i Ukraina hadde synliggjort for oss at ukrainere, på tvers av etniske, språklige og religiøse skillelinjer, og ulik geopolitisk orientering, kjenner en sterk tilhørighet til landet sitt.
Det ukrainske folket var blitt mer sammensveiset etter Majdan-revolusjonen i 2013–14 med påfølgende russisk annektering av Krym-halvøya og militær innblanding i Donbas-regionen.
Vi trodde Putin ville innse at han hadde for mye å tape på en så omfattende invasjon. Men mye tilsier at Putin og hans militære rådgivere undervurderte ukrainsk samhold og motstandsvilje.
Våre kolleger i Dnipro, sosiologer i Operatyvna sotsiologija, har gitt oss tilgang til resultater fra sine landsomfattende spørreundersøkelser.
Selv om deltakelsen i de russiskokkuperte områdene er noe begrenset, og mange ukrainere er på flukt, gir tallene en pekepinn på stemningen i det hardt prøvede landet. Lite tyder på at folket har tenkt å gi opp.
Respondentene rapporterer om enorme tap og lidelser.
I den seneste undersøkelsen, som ble gjennomført helt i slutten av juli, sier knapt 13 prosent av de spurte at de har mistet nære venner eller familie som følge av krigen.
9 prosent rapporterer om skader og ødeleggelser på egen bolig.
Krigen har gått aller verst utover folk som bor eller bodde øst i landet, i Kharkiv-regionen og Donbas. Her sier for eksempel én av fire at boligen deres er blitt skadet eller ødelagt.
Nettopp i disse områdene bor mange av de russiskspråklige innbyggerne Russland har påberopt seg et ansvar for å forsvare rettighetene til. Dette er en form for forsvar de fleste innbyggerne der nok vil betakke seg for.
Til tross for tap og ødeleggelser er ikke ukrainere flest innstilt på kompromisser med Russland for å få slutt på krigen.
Når ukrainere blir spurt om hvilke vilkår som må være oppfylt for at landet skal inngå en fredsavtale med Russland, svarer 72 prosent at det må forutsette at alle okkuperte områder, inkludert Krym, må returneres til Ukraina, samt at Russland må betale krigsskadeerstatninger.
Denne andelen har økt fra 66 prosent da samme spørsmål ble stilt i mars.
Kun 3 prosent sier at man bør inngå en fredsavtale med Russland uansett vilkår, ned fra 5 prosent i mars.
Krigen har også medført en voldsom mobilisering av det ukrainske sivilsamfunnet.
Undersøkelsen i slutten av juli viser at innsatsviljen er like stor som den var i begynnelsen av krigen: Folk hjelper slekt og venner så vel som ukjente.
De som har økonomiske ressurser, stiller opp for de som har mistet hus og hjem eller inntektsgrunnlaget sitt i en kriserammet økonomi. Kun 15 prosent av respondentene sier at de ikke gjør noen slike former for frivillig innsats.
Visst er internasjonal humanitær bistand viktig, men det er den lokale innsatsen folk flest merker mest til.
Før krigen hadde ukrainerne eksepsjonelt lav tillit til egne myndigheter og institusjoner. Det skyldtes utstrakt korrupsjon og myndighetenes manglende tiltak mot oligarkenes innflytelse.
Likevel nyter nå både presidenten og lokale ledere markert høyere tillit enn før invasjonen takket være tydelig motstandsvilje og lederskap i en krisetid.
Interne politiske stridigheter ble lagt til side etter invasjonen, men nå er det igjen flere som for eksempel åpenlyst kritiserer president Zelenskyj.
Ikke desto mindre har både presidenten og ordførerne i de større byene fortsatt stor autoritet, viser undersøkelsene.
Samtidig som samholdet ukrainere imellom er like sterkt om ikke enda sterkere enn ved krigens begynnelse, har det også vokst fram et voldsomt hat mot Russland og russere.
Den liberale ukrainske parlamentarikeren Serhij Lesjtsjenko, som vi lenge har fulgt på grunn av hans sobre og kritiske analyser av ukrainsk politikk, fortalte nylig i et intervju med den uavhengige russiske TV-kanalen Dozjd TV om hvordan han finner glede i å finne fram til kanaler på internett som viser likene til russiske militære. Han er ikke alene.
Før 2014 var flertallet av ukrainere positivt innstilt overfor Russland. Russland har med sine krigshandlinger og krigsforbrytelser satt vondt blod mellom folk i Russland og Ukraina, sannsynligvis for lang tid framover.
Les mer her:
